Keep singletracks single: Råd ønskes.

Hei,

Jeg er en relativt fersk syklist, med ganske nøyaktig 12 mnd fartstid i terrengsyklingens verden. På den tiden har jeg hatt om lag 400 timer på sykkelen, og en stor del av dette har vært på sti.

De fleste her på forumet ser ut til å være enige om at man skal holde seg til stien, og ikke under noen omstendighet utvide traseen. Det er vel også slik at 5 av stivettreglene har bevaring av stier som tema. Under min sykling i Bymarka i Trondheim tar jeg meg selv i å stadig bryte disse prinsippene. Jeg ønsker å være en "god syklist", men det er vanskelig å gjøre alt riktig hver gang.

Derfor spør jeg forumet: I hvilken grad praktiserer dere stivettregel 5 til 9?

Eksempel: Jeg sykler på en fin flytsti i Bymarka, Trondheim. Jeg ankommer en stor søledam eller et myrhull, og vet av erfaring at denne kan være så dyp og gjørmete at jeg risikerer å stå fast i den. Derfor legger jeg sporvalget i ytterkant, i likhet med mange andre (både syklister og turgåere). Hva hadde vært riktig oppførsel?

A) Dure rett gjennom myrhullet, og dermed bidra til at dette ble enda dypere
B) Sykle i ytterkant av myrhullet, der "eksisterende omkjøring" er
C) Gå av sykkelen og trille forbi i ytterkant av myrhullet
D) Gå av sykkelen og trille gjennom myrhullet, med gjørme opp til midt på låret
E) Innse at dette ikke vil bli løst riktig uansett og derfor velge en annen sti
F) Annet

Dette trenger ikke være det eneste eksempelet, jeg ønsker egentlig en dikusjon av mer generell art. Er det alltid slik at man skal sikte ut et sporvalg som gjør at man følger det sporet som er dypest/gamlest/mest slitt fra før? Eller er det enkelte ganger en fordel at slitasjen spres utover et større område, for å unngå dype hull?

I vegbyggingsammenheng regnes det som en fordel at vegen er bred, fordi tungbilene da kan "vandre" litt sidevegs. Da reduseres spordannelsen betraktelig. På smale norske veger er alle tungbiler nødt til å kjøre i nøyaktig samme spor, og dermed øker spordybden raskt.

Råd og tips til hvordan jeg kan bidra til å være en skånsom syklist mottas med takk:) Det å holde seg borte fra Bymarka er ikke et alternativ.

Det kjem litt an på, er dette eit permanent myrhol, eller vil det tørka opp med ein periode finvèr? Om sistnevnte ville eg valgt C, ellers kan ein lika godt følga stien som går rundt, då dette sikkert vil bli generelt stivalg for alle i overskueleg framtid.

Dette varierer fra case til case. Det er ikke sikkert at A gjøre det dypere. Dersom det er etablert en omkjøring som ikke gjør hullet bredere på sikt, er det greit å bruke denne. Alternativt ta med en spade og drenere eller bygge en klopp.

Jeg mener at den absolutt beste løsningen på det problemet du skisserer er at du for eksempel via dett forumet arrangerer en dugnad og fikser på hullet. Min erfaring er at det veldig ofte er mulig å fikse det med bedre drenering, men da må du være villig til å oppsøke hullet med no skikkelig redskap. Nytter ikke å møte opp en gjeng og stå og sparke i bakken og pirke med en stokk. Utrolig hva du får til med en god spade. Veldig mange av de stiene vi sykler er eldgamle og ser du nøye etter så ser du de gamle grøftene og da er det ikke så mye arbeid å åpne dem opp. Den nest beste løsningen er å bygge en fin klopp/bru over. Igjen så må jeg oppfordre til å gjøre det litt ordentlig når en først skal ta seg brydderiet. Nytter ikke å bare hive løse greiner og kjepper oppi hølet... Det ser ut til at noen tror det innimellom.

Når jeg tenker meg om så er vel egentlig dette den eneste fornuftige løsningen. Gitt veksten av antallet stisyklister er det ingen vei utenom at vi tar mer ansvar. Det å "flykte" fra en sti til neste pga slitasje går bare for en begrenset stund.

Takker for tilbakemeldinger. Det ser altså ut til at det er greit å benytte mer eller mindre etablerte omkjøringer, spesielt om disse ikke vil føre til gradvis spredning av problemet. (Men at det beste er å reparere..)

Hva med alle de tusenvis (det føles i alle fall sånn) av trefallene som stormen Ivar bidro med i vinter? Mange er fjernet av Bydrift, og det finnes mange ildsjeler som har sag i sekken. Jeg skjønner at det beste ville vært for meg å ta med sag og ordne opp der det trengs. Men det er mange av de mindre brukte stiene som er sterkt preget av veltede trær, og det blir dermed mye saging eller mye sikksakk-kjøring. Dersom man må bære sykkelen over alle treveltene, kan man like gjerne velge en annen sti. Slik tankegang vil føre til at stien gror igjen.

Er det lov til å lage omkjøring rundt veltede trær der det ikke er grunn til å anta at Bydrift eller andre vil møte opp med sag med det første? Eller står man igjen med alternativene

A) Ta med sag og ordne opp
B) Bær sykkelen (og mist all flyt)
C) Velg en annen sti
D) Gi beng, sykle rundt

(For de som ikke er fra Trondheim: En storm i vinter førte til enorme mengder med veltede trær i Bymarka. Det kan godt tenkes at dette også gjelder andre deler av landet)

Hmm... Finner du fortsatt mange trær i veien i Bymarka? Hvor?

Igjen så er jo eneste fornuftige løsing å få dem bort. Gjør det sjæl. Organiser en dugnad. Mas på bydrift.

Ikke lenge siden jeg prøvde en sti mellom Rønningen og Skogly (ikke en av de "vanlige"). Klarer ikke forklare nøyaktig hvor. Veltede trær hver 50. meter, ble ganske lei etterhvert.

Opplever det stort sett når jeg er i det eventyrlystne hjørnet, og hele tiden velger den smale sti. I fjor høst var dette mye enklere. I år synes jeg at jeg ofte møter på trefall når jeg sykler slik. Dette gjelder åpenbart ikke de mest brukte stiene, for de er åpnet opp for lengst.

Veldig bra at du utforsker nye stier, det er jeg for dårlig til. Når du har funnet noe gull så må du lage en god beskrivelse og få det inn på mtb kartet for bymarka, du finner tråder om det her på forumet. Dersom det er gull du har funnet så er det alltids nok folk som vil bruke den til at det løser seg med en dugnad.

Dette rådet bør fremheves, fordi det er et vel så godt alternativ, og kanskje spesielt dersom man har en fast runde man sykler ofte. Hvorfor plages med å utvide eller sykle rundt et hull når du kan bruke 10 minutter 1 dag for å gjøre runden mye bedre de påfølgende 100 turene. Som alternativ til klopp eller spade kan man også finne noen stein i nærheten og forsterke det våte partiet slik at det er syklbart selv med mye nedbør.

Finner ikke igjen den lille stien jeg kjørte for litt siden, ikke helt sikker på hvor jeg kjørte:) Men et annet eksempel i samme område er Gurustien (merket blått med gul bakgrunn) på stikartet. Riktignok noen uker siden jeg kjørte der nå, så det kan ha skjedd ting siden. Så vidt jeg husker var det fint i starten, deretter ble det bare verre og verre (altså trevelt ovveralt). Såvidt jeg kan forstå, må dette egentlig være en super sti. Da jeg syklet der var det mest bannskap og klatring over trær.

Etter mitt skjønn ser det ut til at rådene fra dere andre danner grunnlaget for en ellevte stivettregel:

"Bidra til å bevare stiene gjennom vedlikeholdstiltak som drenering, fjerning av trefall, klopping osv."

Heldigvis ser det ut til at mange terrengsyklister allerede praktiserer dette, og at dette kommer meg og andre freeloaders til gode. Takk for det:) I framtiden satser jeg på å bli en av dere...

Ja, gurustien har ett väldigt dårligt parti som krever en massa arbete. Iallafall om man inte har motor såg. Lägga om stien går inte heller. Dock testade jag ett alternativt slut till vänster men det gick över ett hogstfelt och en anlegningsti. Syklingsbart men inte fint.

Om det ligger ett stort träd över stien så ser jag inget problem med att lage en ny sti rundt. Det är ju också i en del fall den enda möjligheten jag har då jag inte kommer försöka ta bort stora rotvelt som ligger en bit över stien på egen hand.

Jag är förövrigt skeptiskt till att det går så bra att drenera gjermehållen i bymarka. Jag kan inte komma på något stort blöt parti som har "försvunnit" på grund av drenereing de senaste åren och många av dem ligger ju i blöta partier där man skulle behöva drenere hele skogen för att bli av med dem.

Tilrettelegging av de mest brukte stiene i nærheten av boligområder er fint. Men ønsker man alt tilrettelagt? Skal hvert myrhull kloppes? Skal alle gjørmehull dreneres?

Jeg er ikke en veldig erfaren terrengsyklist, men har nå drevet med forskjellige former for friluftsliv noen år. Når jeg søker meg ut i naturen og vekk fra byen er det ikke alltid jeg ønsker meg tilrettelegging. Det er vel ikke krise om man av og til må gå av sykkelen for å passere et tre?

Har du tatt med deg en spade og prøvd? Marka er enorm og jeg snakker selvsagt om noen myrhull, men der det går så er det i mine øyne en bedre løsning enn klopper. Jeg snakker heller ikke om drenering som er gått tett i løpet av siste år, men over flere tiår. Gammalstien er mitt beste konkrete eksempel.

Nei, jag har inte prövd och det finns säkert en del ställen där det fungerar. De ställena jag tänker på som problematiska är där det är stora områden som är myr eller väldigt blöta. For exempel partier av ratåsstrypet och högåsen, gjerma partiet på snaken 3, partier på stubsveen och en massa andra ställen i marka.

Enda bedre: følg rådet! Ingenting er bedre enn sykle sjølrydda sti :-)

Med inspirasjon fra terrengsykkel.no sine instruksjonsvideoer for å bli god på sykkel: GI GASS OG GAP HELE DRITEN. Problem solved.

Vel, du må ha ganske grove sykkel for å takle landinga etter 7-8 minutter med air time :-)

Det var snakk om en stor søledam eller et myrhull, ikke hele stien.

Beklager, jeg utvida problemstillinga litt, det er artigere og bygge lengre strekk enn en fikse søledam hist og her.

Ang. Gurustien har noen(syklister ser det ut til) gjort en solid jobb i søndre parti av stien, god enkel klopping og fjerning av store mengder trevelt, noen av gjørmehullene har også blitt forbedret der det er lagt stokker og greiner. Skryt til de som har gjort en innsats der!

Nærmere Rønningen ligger det dog fortsatt 2-3 store trær i veien, men her er det mulig å sykle rundt. Flyten forsvinner naturligvis.

Supert!

Bra jobbat av de som gjorde det!

Om jag husker rätt så är det väl två träd som ligger på den norra delen av gurustien (varav ett på nord sidan av veien). Det längst nord är väl greit att köra runt (det var jag som kapade toppen för att göra det enklare)? Möjligt att det går att ta bort hela trädet. Det andra har väl en lite sämre omkörning men det borde väl gå greit efter ett tag.

Det är ju inte så att lite svingar på en flytsti gör stien sämre

Veldig enig. Man må bare huske på å gjøre radius i svingen stor nok, slik at man kan holde en passende fart. Rundt noen nedfall er det laget alternative veier som så krappe svinger at man nesten må stoppe. Etter min smak ville det vært bedre med en større radius, slik at jeg kunne holdt litt større hastighet.

Akademisk har noen funnet et forhold mellom radius, vinkel på dosering, friksjon og maksimal hastighet man kan holde gjennom sving: Turn-calculator.

Eksempler i Bymarka: Litt for krapp svinger rundt treet over Smalstien. Grei radius rundt treet over den vestre blåmerkede stien fra Søremsåsen og nordover til Skiløypa (rett før "droppet" ned i skiløypa).

Jeg kjører mye i en liten kort "rundbaneløype" jeg har komponert på eksisterende stier. Nå som sommeren har slått skikkelig til har det vokst ganske bra til noen steder sånn buskas/små trær slår skikkelig i styret/bremsehendeler noen steder. I tillegg er det et stort tre som har falt over en av stiene (full voksent furu tre).

Jeg lurer litt på hvor mye jeg har lov til å rydde av dette selv uten å spørre noen?

Strengt tatt så har man vel ikke lov til å rydde noe som helst av det som sitter fast. Det finnes en grunneier som man må spørre om lov. Men i praksis setter nok de aller fleste pris på at noen hjelper til med å holde stiene åpne, om det så er ved å klippe/sage av kvister, eller å steinsette eller lage klopper over myrhull.

Men en plass må jo grensa gå...det er jo lov til å plukke blomster eller sopp. Det vil si at grensa går en plass mellom blomster og trær. Regner med at dette buskaset ikke utgjør noen større økonomisk verdi for grunneier i hvert fall (i motsetning til hvis man begynner å felle trær).

Tviler veldig sterkt på at grunneier kommer og skjeller deg ut hvis du tar noen småtrær. Når de skal hogge skogen er alt som ikke er gran, uinteressant. Kjenner en som nylig har hatt en liten sommerjobb som gikk ut på å pelle ut småtrær fra skogen. Da tok han alt som ikke var gran.

Må bare prøve og gjøre en fornuftig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Tenk også på at noen vil også bevare stien litt tett. På den annen side vokser skogen fort igjen, man kan ta i litt når man holder på. Ved rydding har jeg kommet i snakk med en god del folk, det er ingen som har klagd, bare mange takk og endog velsignelser :-)

Viktig dette her. Grunneier bør kontaktes først. I Oslomarka får vi nå snart egne retningslinjer for stirydding som vil gjøre dette enklere. Dessuten; mange har for lite kunnskaper om rydding til å gi et bra resultat, så selv om ryddingen kanskje i seg selv er "akseptabel" fra grunneier sin side, så blir de irritert dersom det blir gjort dårlig håndverk. Et eksempel er å kappe greiner helt inne ved stammen, som veldig ofte gir skader på trærne.