Råd overgang fra løping til sykkel

O`store treningsguruer; Jeg trenger sårt råd her! Fra skisesongen var ferdig og frem til nå, har jeg utelukkende fokusert på løping. Jeg har syklet ca 2 økter pr uke, noe mindre de siste ukene. I helgen var løpedelmål 1 for sesongen unnagjort og delmål 2 kommer 23. august. I forrige uke dukket det opp et tilbud om å sykle Transalp fra 20. til 26. juli, noe jeg ikke kunne takke nei til.

I dag er det akkurat en måned til jeg setter kursen sørover. Hvordan skal jeg legge opp treningen den neste måneden? Er det tid på sete som gjelder?

Denne uken blir det rolige turer til jeg kjenner kroppen er restituert etter 7 timers løping på lørdag. Neste uke skal jeg være instruktør på terrengsykkelskole, men regner med jeg får kjørt en 2-3 økter utenom også (vurderer bl.a å svinge ned til Hafjell en dag for å sykle derfra og opp på Nevelfjell for å få trent litt bakke). De 2 første ukene på juli, skal jeg på jobb. Den første uka vurderer jeg å sykle tur-retur de 9 milene på jobb mandag, onsdag og fredag. Et par av øktene kjøres som terskel ukentlig, over terskel prioriteres ikke.

Er jeg helt på bærtur her?

4 uker igjen..
Uke 1: Sykle mest mulig og mye bakker. Et par harde økter med bakkedrag.
Uke 2: Som uke 1.
Uke 3: Fokus på kvalitet og ikke jage timer.
Uke 4: Lad opp, det trengs.

Ellers spis bra og prøv å få overskudd.
Trans Alp er hardt så det trengs. 7 dager i år så det er jo en mindre, men hjelper ikke så mye. De har vel rota sammen bortimot 20000 høydemeter i år og sikkert!
Veldig bra arrangement så blir nok en stor opplevelse!

Her ville jeg (i motsetning til Kriss) jaget timer som bare f. på setet,
Vil tro at du har kondisjonen i orden og derfor blir det viktig å samle grunntrening på sykkel .

Ta lange turer i sone 1 de første ukene. Uke 3 tar du korte og intense turer før du avslutter med en 5-6 timers knallhard høypuls ca en uke før transalp. Finn deg gjerme et ritt. Ingenting er bedre når det gjelder å holde puls og tempo oppe!

Siste uka restituerer du med etpar times økter i rolig fart. Syreforbud og sone 1. og håper kroppen superkompenserer.

Jeg kjører primært kortere transport-etapper tilnærmet maks, etter dagsform. Typisk rett under mila. Røykepause. Så mila tilbake etter en time. Så liitt senere på dagen, kanskje en liten leketur i litt terreng. Så enda litt senere, kanskje en ny transport-runde.

Så en og annen dag, tar jeg meg en lengre tur. Ikke så ofte. Merker likevel aldri noe til det "manglende sone 1 grunnlaget". Som regel, så gasser jeg heller opp i høgere sone, ut av "kjedsomhet/rastløshet", uten at jeg blir noe stivere, noe mer sår i rævva osv.. Skulle jeg fleska til med en 5-timers tur, så ville jeg sikkert merket mer. Men likevel, et par timers tur, merks forsvinnende lite m.t.p manglende trening av den typen.
"Trenings"filosofien er noe sånt som: Er du vant med helvete, så er ikke skjærsilden spesielt ille.

Status uke 1:

Mandag: 3 økter, 2 økter som instruktør + 60 min terskel samt at jeg rota meg bort på tur hjem. Tid: 5.30
Tirsdag: 3 økter, 2 økter som instuktør + terskel til Hafjelltoppen. Tid: 3.35
Onsdag: Langtur som instruktør. Var ute i 5 timer, men ca 2.30 effektivt + en liten trilletur på 30 min etterpå.
Torsdag: 3x9 min med blybein. Skulle egentlig vært 5 drag
Fredag: 45 min rolig
Lørdag: 3 timer fjelltur
Søndag: Langtur med en god dose sti. Tid 5.20

Gled deg, Trans Alp er fantastisk bra! Opplevelsen er stor. Når det gjelder gjennomføring så er det lurt å ta det rolig de første etappene, dere vil fort finne nivået og er garantert mange som sånn ca på samme nivå. Antar ruten er ganske lik som den var for 2 år siden. Går "øst"-"vest" annenhvert år.

Etter transalp i fjor ville jeg prioritert å kjøre lange intervaller i bratt motbakke så langt det er mulig. Det er en ganske unik påkjenning, og det var tungt selv om vi var godt forberedt. Blir mye napping og juks i teknikken når stillingen blir uvant. Skal begynne tidligere med lange i3-drag i bratt bakke neste gang!

For det andre må du ta til deg som det sies; ta det inderlig rolig første etapper. Terskelpuls er forbudt. Da er du godt skodd! Å kunne sitte mange timer på setet er heller ingen ulempe.

Og forresten: Ja, transalp er mektig, heftig og rått! Minne for livet:)

Mye stående tråkking blir vel mer tilnærmet skigåing, ift sittende. Om du velger en del bakkedrag i øktene

Hva med nedovertrening?

Det er en fordel å være komfortabel med nedkjøring på flytsti og i lettere teknisk terreng. Nå er jo traséen en annen i år, men forutsetter samme type utforkjøringer. Det var ikke der det største kultursjokket meldte seg, utenom halvtimelange magadrag og gledeshyl.

Dyp og intens misunnelse: http://www.bike-transalp.de/?id=103&L=1

Var for opplevelsen jeg sa ja til dette, spesielt etter å ha lest tråden av oddefa og Elgvenn2 fra 2012. Det var nå jeg fikk muligheten og hadde tid og penger til det, problemet er bare at jeg frem til forrige helg hadde sittet 19 timer på sykkel i år ( og etter 18 timer på setet i forrige uke har jeg usedvanlig vondt i ræva nå).

Både på godt og vondt er makkeren mye bedre enn meg (er rangert med tosifret plassering på rittranking). Han sykler dette som mengdetrening, så forhåpentligvis har jeg en fordel av det. Jeg har iallefall vannbærer....

Godt å høre det var en inspirasjon:) Ser at første etappe er ganske lik i år med 2012, den er ganske snill, men bratt opp den alpinbakken (høyeste punkt). Elgvenn var syk ved start og syklet seg i veldig bra form underveis, mye takket være den rolige starten og ikke minst den dama i den ene mixlaget som han fikk hang ups på og dermed begynte å jage. Etter et par etapper var det over og ut med henne, og jakt på neste mix dame evt rene damelag. Sånn sett fikk vi opplevd ganske så mange spennende kulterer. Feks at det russiske damelandslaget (eller Russian Team Merida hvis jeg husker riktig) var uvenner og konsekvent kjørt 200 meter fra hverandre med stygge blikk servert.

Etter en stund snuste vi (he he) på tredjeplass for damene og sånn topp 5-6 på mix klassen . Viktig å si at dette var Elgvenns motivasjon. Jeg var mest opptatt av den vakre naturen og nynne på hardrock låter. Og planlegge vinterens alpetur.

Ellers ser jeg at årets tur drar mer øst en i 2012, fra Nauders og dagene framover er det over Merandalen, vi var aldri så langt øst.

Første etappe skal være den samme som i 2012 ja, og til tross for advarslene tror jeg vi kommer til å kjøre kontrollert hardt de første 3 milene første dagen for så å roe ned og kjøre siste bakken på watt.

Siden min bedre halvdel ikke henger her inne skal jeg glatt innrømme at jeg også kommer til å bruke "Elgvenns" motivasjon. Er jo halve gleden å drive med dette Er jo lov å se, bare ikke røre....

Det var mye gode halvdeler å la seg motivere av! Vi lå også og snuste på damepallen, det var ingen ulempe. Mektig skue på alle kanter.
Om du i tillegg har muligheten til å kjøre på watt har du alle forutsetninger:) God stemning!

Det morsomste er jo at når rittet får satt seg så sykler en med mange av de samme, og både prestasjonsmessig kan en sammenligne seg ("i dag slo vi de med 5 min gitt"), men ikke minst blir det sosialt ("flott vær i dag" og litt mer). Mulig jeg og Elgvenn sykler neste år, og siden han nå er i ferd med å bli samboer så må jeg muligens finne andre ting som motivere han en hun fra det italienske cannondale mix teamet..italienere er veldig glad i Cannondale foresten.

En annen ting jeg la merke til er at hvis en har Spesialized, Scott eller Rocky Mountain så har en fordel da de er medsponsorer og fikser sykler av de merkene, vasker de og smører relativt billig/gratis
Tenkte noen ganger at det er fordel. Men Cannondale er tøffere da. Alltid. Ikke minst hadde de den fineste dama i mix lagene, i følge Elgvenn da. Min samboer er her på forumet foresten he he. Vakreste øyeblikk for min del var vel et snøvitt Ortler bade i sol på vei ned flytstier på etappen mellom Scuol og Livigno. Vondeste øyeblikk var når jeg fant ut at hotellet jeg hadde booket i Madonna di Campilagio var ca 8 km unna, inkl 400 hm opp, den svei etter 10-11 mil og nesten 4000 hm. Så jo så flatt ut på kartet til booking.com. Elgvenn var heller ikke så fornøyd med det valget.

Og få låst syklene godt i Italia, der stjeler man sykler næmelig. Vi hadde utrolig flaks i Ponte di Legno, bodde på et superflott og nytt hotell, syklene måtte oppbevares i en garasje av typen monter/maxbo redskapsbo kvalitet. Mange sykler ble stjålet den natten men ikke våres 26', enda de lå foran mange som ble stjålet. Skikkelig kjipt for de som måte bryte og sikkert ganske dyrt for hotellet også. Forhåpentligvis fikk en utro ansatt sparken også. Men han kan fått ny jobb i en ny alpeby så være obs.

hmmm, visste ikke at Elgvenn hadde en forkjærlighet for Cannondale. Trodde det var noen andre på det teamet

Spec står ikke på listen i år, men Scott, Rocky Mountain og Bulls! Så en stakker på DBS, skal nok slite der. Nå står det riktig nok i årets deltakerinfo: "Partners and official sponsors of Craft BIKE Transalp will offer a free bike check and technical service after every finish. However, spare parts have to be paid for individually." Uten at jeg vet hva eksakt det betyr.

I samme info blir vi spesifikt anmodet om å bruke arrangørens sykkelparkering eller ta den med på hotellrommet, og ikke under noen omstendighet sette sykkelen i hotellets kjeller, garasje osv.

Vi har forresten booket hotell igjennom arrangøren (er visst første gang dette er en mulighet), så forhåpentligvis slipper vi en lang tur i etterkant av målgang.

Hvordan var Pasta party på kvelden? et køhelvete uten like?

Og du hadde vel massasje hver dag også, var det verd pengene?

Pastaparty : helt greit det, var vel en eller to ganger vi droppet (vi bodde litt unna i Livigno også husker jeg og hadde resturant ved siden av). Vi spiste også to middager flere ganger, evt alle ganger, husker ikke. Ikke veldig kø.

Massasje: ja hadde kjøpt en pakke med 15 min hver dag. Effekten skal jeg ikke si så mye om men antar det var bedre en ingen ting, mulig jeg hadde tatt 30 min neste gang...eller droppet det. Husker jeg var irritert over at jeg fikk bare onde mannfolk og de fine jentene som tok i mot påmeldingen kun var "plakater" og ikke avktive. Være obs at de ler når du har det vondt. Høyt! og gjerne roper på de andre massørene slik at de skal komme og se hvor vondt du har. Så ler de sammen, HØYT. Jeg prøvde å le med de for å være kul, men tror jeg ga de noen frænagloser også. Satans pakk!

Sykkel på rom er ikke dumt, tipper det har blitt noen nyordninger rundt dette etter Ponte de Legno. Bra opplegg av arrangør.

Shimano hadde et telt hvor vi fikk veldig god service og kunne kjøpe ting billig (feks bakhjul som jeg trengte).

Elgevenn er ikke noe Cannondale fan nei, men liker damer. VELDIG godt! jeg sånn middels, men jeg liker Cannondale VELDIG godt. Tilsammen likte vi dama i Cannondale mix teamet VELDIG godt.

[gapskratt]
Forumet hadde ikke vært det samme uten deg, Odd Erik!
[/gapskratt]

Hvordan gikk så dette?

Jo da, jeg kom meg til Riva del Garda, og det forhåpentligvis uten varige mèn... De tre første etappene gikk greit, men natten til 4. etappe fikk jeg nesten ikke sove pga at kne som ikke ville la seg rett ut. Tok det rolig ut fra start og jeg fikk kneet til å fungere sånn noen lunde og kom meg greit igjennom.

Etappe 5 prøvde jeg å gi gass igjen og første halvdel gikk greit, men de siste milene er det værste jeg har opplevd på en sykkel. Tok kontakt med Rescue-gjengen etter målgang, og to leger og en fysio ba meg bryte. Svaret de fikk var: "That`s not an option." Vel tilbake på hotellet oppdaget jeg en 7 cm lang flenge etter storeskiva i leggen, så da var det tilbake til Rescue-gutta for å sy 12 sting! Hadde litt bøyd nakke når jeg gikk inn da!

Etappe 6 tok jeg som en tur med makker Martin flere timer foran i mål, og det var planen for siste etappe også. Men på undeligvis var beina fine og alt gikk veldig bra i 45 av 65 km, da jeg hørte et phfffff bak meg. Punktering 1. Skiftet slange i gjørme-helvetet for så å sykle 80 meter. Phffffffff! Punktering 2. Fikk slange av en tysker, syklet 500 meter. Jepp, den slangen var det høl i fra før! Punktering 3. Det var visst ikke meningen jeg skulle komme til Riva. En ire kom til unnsettning og jeg kom meg endelig til mål etter å ha brukt 1 time på punkteringer....

Om jeg gjør det igjen? Helt klart, må bare finne en makker på noenlunde samme nivå! Og så skal jeg slutte med disse løpegreiene!!!!

Imponerende! Men bare en slange med deg?

Morro du kom til mål JayTe!

Drar aldri på ritt lenger med mindre enn to slanger etter dobbelpunktering i timesrittet elgtråkket for noen år siden. Trengte også begge slangene for første gang siden Elgtråkket på Salzkammergut i år. 2-3 slanger er et lett valg hvis du i stedet må bruke tid på å tigge slanger...

Lyst til å sykle dette på nytt en gang. Men det er masse etapperitt som står å banker på døra. OF finnmark, ironbike (hjelpes...), trans pyr.... osv. yeye..

Grattis med vel gjennomført JayTe! Hadde dere mye dårlig vær ? Hva var favoritt etappen/terrenget (se bort fra dagsform, men naturopplevelse og terreng) ?

Som Risk & Opportunity manager av yrke, gjorde jeg en kjapp analyse i hodet før start.
A) Jeg hadde ikke punktert i ritt siden Birken 2011
B) Jeg hadde ikke punktert overhodet siden dag 1 på Terrengsykkelskolen 2013.
C) Med en hudsykdom missliker jeg å ha ting på ryggen, en dag går greit, flere dager på rad er noe annet. Det var også grunnen til at seteveske og pumpe montert på sykkelen ble innkjøpt etter etappe 3.

Derfor valgte jeg å kjøre med 1 slange (de 3 første etappene tapet på setepinnen) og selvklebende lapper. Der og da føltes det som et riktig valg, i etterpåklokskapens ånd, var det feil.

Ja, det er flere utfordringer å prøve seg på, OF Finnmark på prøves en gang og så har jeg litt lyst på Andalucia Bike Race. Men jeg skal tilbake til Transalp en gang, vesentlig bedre forberedt. Madamen driver å fantaserer om etapperitt nå, så mulig det blir Fourpeaks neste år.

Nei da, var ikke så mye dårlig vær. Etappe 2 ble en våt affære med 4 grader på toppen av første stigningen, men som trønder er jo det slik mer regelen enn unntaket (hvis en ser bort fra årets sommer). Dag 3 begynte vått (starten ble også flyttet frem til kl 8 pga at satan himself hadde laget værmeldingen), men jeg måtte av med regnjakken allerede etter 3 km, det var jo tosifret antall grader. Ene fyr`n fra Gran Canaria mente jeg var crazy som syklet opp andre bakken med åpen trøye og nedbrettede løse armer. Siste dagen startet forferdelig vått, men også der måtte jeg av med regnjakken ganske tidlig i første stigningen. Hørte jo etterpå at diverse søreuropeere, israelere og brasilianere frøys såpass at de hadde slitt med å både bremse og gire.

For meg handlet dette om utfordringen og opplevelsen, og det blir jo mange opp og nedturer i løpet av et sånt ritt. Reddest var jeg første dagen med masterstarten fra helvete. 17-18 km etter masterbil med såpass stor spredning i ferdigheter og et seedingopplegg det ikke er mulig å forstå seg på, førte til rykk og napp, og masse helvete og velt. Men vi kom oss ganske langt opp til slutt, der det var langt roligere.

Favoritt terrenget er uten vil nedover på sti. Her hamret vi forbi de fleste rundt oss. Tror jeg kan telle på en hånd antallet som syklet forbi nedover. De siste 6-7 km nedover mot Sarntal på etappe 4, er noe av det råeste jeg har kjørt på hardtail. Den etappen hadde jeg kjørt rolig pga kneet, og til tross for å ha klatret 1800 høydemeter i en smekk, var jeg pigg og klar i hodet. Der gikk det tidvis styggfort de gangene jeg ikke ble oppholdt av kø.

Etappe 4 er vel den som sitter best i minne. Etappe 3 og 5 ble de tyngste. Etappe 3 var kongeetappen, men her fikk jeg fullstendig hammer`n opp siste stigningen og makker Martin mente jeg fikk nedover hammer`n også. Dette til tross, var dette vår beste etappe der vi karret oss inn topp 100 i klassen.

Høres jo litt ut som samme Odd Erik og jeg opplevde, vi var best på de(n) leste etrappen(e), med topp 100 plassering. Nordmenn er seige jævler