Resfjellet i Trollheimen anyone?

Vi vurdere en tur for å sykle resfjellet til helga, noen som har prøvd det tidligere?

http://gammel.ut.no/tur/resfjellet-trollheimens-vakre-forg%C3%A5rd?_tpl=ut_app_view.tpl&_nolayout=1

Eller noen som vil synse om saken :-)

Ikke vært der (enda), men om du drar vil jeg gjerne få en rapport på hvordan det er

Jepp, det skal bli, det er jeg og oddemann som planlegger og det er bare å hive seg med Blir til helga, men vet ikke akkurat når.

Har gått der mange ganger, har vært i Resdalen i alle ferier siden jeg ble født. Det er noen partier som ikke er sykkelbare, og det blir nok mye pushbike oppover. Har derfor aldri orket å drasse med meg sykkelen opp dit. Men om noe vil prøve, så vil vi ha rapport

Det er forøvrig noen myrer som må passeres, så jeg vil ikke anbefale turen med sykkel dersom det ikke er særdeles tørt.

Vi tar nok turen i morgen (lørdag), når Oddemann har fått los på noe nytt er det bare å henge på selv om jeg er skeptisk Uansett "e det turan som tælle!". Vi kommer nok med en rapport.

Jeg kommer nok til å holde meg oppi området frem til mandag så det er bare å si fra om det er noen som skal opp å sykle. Jeg har med hund så de lengste rundene er vel ikke så aktuell for meg. 40225577.

Tja, jeg er vel programforpliktet til å si noen ord her siden a) dette praktisk talt er min bakgård, b) jeg to ganger har dratt med meg sykkel oppå der og c) eier deler av denne forblåste steinrøysa.

Nå har jeg ikke syklet den ruta dere planlegger, bare virra rundt oppover der på jakt. Dere må ikke forvente dere episk flyt, men er en grei tur bare for å ha gjort det liksom. Jeg sykla vestsida litt lenger sør på 29" HT for et par år siden, 95% pushbike opp og 10% trasking ned. Nå er dere heldig med at det er usedvanlig tørt for tiden. Etter 4 timer i terrenget på onsdag, var sykkelen min bare støvete, ikke en liten gjørmedott en gang.

Skulle gjerne vært med dere, men siden jeg er alvorlig rammet av midtlivskrise og har meldt meg på ting jeg ikke burde neste helg, må jeg nok ta den tunge turen å løpe rundt Gråfjellrunden lørdag. Mulig det blir en lett sykkeltur fra Resvatnet til Raufjelltjønna på søndag og kanskje muligens Gråfjellrunden på sykkel mandag!

God tur!

Vi har vel egentlig ikke bestemt hvor på fjellet vi skal sykle, jeg bare antok at det jeg lenket til viste den mest etablerte stien, forstår jeg det slik at du vil anbefale en annen trase?

Nei da, bare en liten vennlig advarsel om at guds plan da han laget Resfjellet fremstår som noe underlig. Det er et rotete fjell med mye stein og ganske så kupert. Det er vel hipp som happ om dere velger ruta fra Vålåskaret eller den lenger sør. Den sørlige er ennå våtere og ennå brattere, men litt kortere. Velg for all del ikke ruta på østsida med mindre dere drar med dere DH-sykkel og full rustning!

Jeg syntes turen fra toppen og ned til Vålåskaret var super. En sti som har det aller meste. Kun i ett parti er bæring absolutt nødvendig. Ellers er det en stor fordel å beherske "snu på forhjulet", noe jeg definitivt ikke gjør. Toppen har mye steinur og kan virke håpløs på vei opp, men går overrskende bra på vei ned. Greit å tenke litt på linjevalg når man er på vei opp. Ellers har stien både flytparier, rockgardens og switchbacks. Utfordringene står i kø, men ingen steder som er særlig eksponerte eller store dropp.

Turen er nok en del mer utfordrende en f.eks. Vassfjellet som er det nærmeste fjellet jeg kan sammenligne med.

Avslutningen er ren flytsti. Da vi kom til avslutningspartiet tok vi en avstikker mot toppen som er skiltet "Mjuken". På toppen her er det fin sykling, før et ganske bratt parti. Deretter inn på flytstien ned til start.

Dag to tenkte vi å sykle Resvatnet-Jøldalshytta tur-retur. Ned mot Jøldashytta var det alfor vått, så vi snudde etter lite stykke. Fra toppen her og ned mot Resvatnet er det sammenhengende flytsti ca hele veien, godt hjulpet av at det var knusktørt selvfølgelig. Helningen er perfekt for å få mye ut av høydemetrene. Når man kommer til grusveien må man være obs på en liten avstikker ut til venstre for å få med seg desserten, som er skikkelig singel singeltrack gjennom skogen.

Kan skrive under på det Oddemann sa. Det var nok mest jeg som så mørkt på det på vei opp på Resfjellet, men overraskende mye gikk å prøve seg på nedover. Det var en del plasser jeg valgte å stå over og gå ned, men Odd viste med bravour at det meste lot seg prøve å sykle. Det er mye hårete sykling, men lite overhengende fare for død og alvorlig lemlesting. Vi snakket om at det minnet oss en del om Liavarden i Fjørå. Røft nok, men ikke umulig. Om jeg drar tilbake til Resfjellet setter jeg på vanlige flatpedaler da det var mye brattsykling og fumling med klikkpedaler gjorde det ikke enklere.

Når det gjelder søndagens tur fra Resvatnet og opp til toppunktet på stien mellom Resvatnet og Jøldalshytta så kan det ikke understrekes sterkt nok hvor fantastisk fin flytsti det er. Nå var det riktignok unormalt tørt, men uansett. Akkurat slakt nok til at det var bare trivelig å sykle oppover og akkurat bratt nok til at et par tråkk var nok til å få opp driven nedover. Om jeg så rett så er det vel ca. 9 km med fantastisk flyt. Som Odd sier er det også viktig å få med seg den stien som går fra grusveien og nedover mot Resvatnet. Fantastisk fin og artig smalsti. Her er noen bilder:

Flytpartiet opp mot Resfjellet, utrolig vakker og artig smalsti gjennom tett bjørkeskog:



Odd ikke så langt unna toppen av Resfjellet.



Mektige omgivelser:


Fjellssykling er ikke for pyser. Dagen etter dette ble samme hånda sterkt solbrent. En herlig saus av forbrenning og stikk der altså


Viktig å sett av tid til de nære ting når man er på tur. Dette er meg og Ludvik. Ikke meg og Odd.

Så ikke så verst ut!
For de som vil prøve seg på disse stiene kan jeg tipse om at stien mellom Resvatnet og Jøldalshytta står på kartet:
http://osm.reitstoen.com/topo.php#11/62.9084/9.5815

Stiene opp mot Resfjellet står også, men de er uten farge. Det er lov å tegne inn fargen hvis man har peil. Eventuelt fortelle meg hva som skal fargelegges...

Jeg er ikke helt inne i denne fargeskalaen, men jeg våger påstanden om at det ikke blir mye mer hårete enn den turen vi tok på Resfjellet. Bruker man å gi en sti farge etter de mest utfordrende punktene? Odd har sikkert et ok sammenligningsgrunnlag for å fastsett farge.

Jeg ser nå at kartet ikke har fått med den fine stien som går fra grusveien og ned mot Resvatnet, det var en virkelig perle man for all del ikke må gå glipp av. Denne stien er avmerket på turkart tror jeg og merket med turistforeningenrødt i terrenget

Hmm, tja, jeg tror fargen vanligvis er satt etter de dominerende delene av stien. Sykler man på en blå flytsti kan det godt dukke opp et et par røde crux som en nybegynner kan bære sykkelen forbi. Hvis man har god oversikt går det fint an å sette en annen farge på slike steder. Er det mange av dem ville jeg valgt den vanskeligste fargen

En slags beskrivelse av gradene finner du her:
http://wiki.openstreetmap.org/wiki/No:Mo...d_.2F_mtb:scale
http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Key:mtb:scale

Sikker på det? http://vimeo.com/95046183

HeHe.. Jeg mente at blant det vi gubbenissene humper rundt på her oppi Trøndelag ikke er så mye som er mer hårete enn Resfjellet

Er det noe i Bymarka som har fortjent sort?

Så selv på kartet og slik merkingen er i Bymarka per i dag så vil jeg si at Resfjellet kan være rød med ganske mange sorte felter., men : Odd har vel syklet det meste som så langt er merket med sort i Bymarka og har dermed mer pålitelig grunnlag.

Overall tipper jeg Resfjellet er rød, med 3-4 sorte felter. Et kort vertikalt parti er dessuten helt ukjørbart (IMO). Syntes den var en god del vanskeligere enn f.eks. Henriksåsen og andre nedkjøringer i bymarka. I bymarka er det vel lite svart. Storrøysa og Gråkallskrenten er de jeg kommer på. Førstnevnte er i alle fall uaktuell.

Kanskje det kommer en liten filmsnutt med døll hjelmkamerafilming.

Vidoi

http://vimeo.com/98232099

Hvor?

Ellers er stien fra toppen av Geitfjellet og ned til krysset nokså svart, mener jeg.

I starten så det ut som at det var overhengende fare for punkteringer og bannskap (med mitt ferdighetsnivå). Siste halvdel så meget bedre ut:)

PS: Jeg observerer stadig at hunder er under middels gode til å holde sikker avstand til forankjørende, og i tillegg løper de gjerne ved siden av en syklist med 10 cm klaring. Hender det aldri at halen havner inn i roterende sykkeldeler, eller at snuten går rett i bakhjulet ved bråstopp?

Jeg har ofte lurt på det samme. Hunden på denne videosnutten (Ludvik) er fortsatt en meget ung hund så han lærere forhåpentligvis å holde litt mer avstand, men når det er sagt så har hunder en helt fantastisk kroppsokntroll og det ligger jo naturlig for dem å løpe raskt i flokk og meget tett inntil hverandre. Sagt på en annen måte: Det kan være at med en hund sin reaksjonsevne og kroppskontroll så er denne avstanden noenlunde sikker.

Nå vet jeg at Brad var på Resfjellet på søndag og jeg regner med at han deler sin historie også.

Toppen fra Geitfjellet er vel svart ja. Med Storrøysa tenker jeg på steinura ned fra Storheia.

Ja, det er vel som du sier. Hunden synes sikkert at han har gooood klaring:) Litt bedre balanse og reaksjonsevne enn meg, vil jeg anta.

For meg er stien fra toppen av Geitfjellet BLODrød. Har fortsatt arr. Vil tro det er sjelden de får inn oppdrag på Legevakta der de må sy i ansikt og pung.

Resfjellet så rimelig teknisk ut ja. Den andre videoen her fra Alpene er jo ikke spesielt teknisk. Bare skummel.

Jeg vil bare påminne om min tidligere oppklaring på litt upresis språkbruk. Når jeg skrev "det blir ikke mer hårete enn dette" så gjaldt det ikke "mer hårete enn det som sykles i hele verden", men " mer hårete enn de etablerte rundene jeg kjenner fra sykling i Bymarka, Fjørå og noen andre deler av landet". Nå har jeg dog ikke oppsøkt så mye styrtsykling Dette er altså et forsøk på å ro meg ut av eventuelle inntrykk av at jeg har stemplet Resfjellet som et av verdens råeste/farligste/sykeste/hårete fjellturer på sykkel

Dette er hårete.

http://ifeed.bike-magazin.de/news-vaude-vertriders-0714.mp4

Jeg tok turen dit igår, og kan skrive under på at det er en fantastisk fin tur! Været var ikke helt som det burde ha vært, det blåste kraftig på toppen og regnet hele veien opp. Som Odd skriver går det mye bedre utfør enn det kan se ut på vei oppover. Terrenget ligner veldig mye på løypene oppe på fjellet i Åre, dvs mye grov stein, ikke sammenhengende bratt men med mange korte bratte partier. Når det gjelder vansklighetsgrad kan det godt være sort, givet at feks Geitfjellet/Våttakammen er rødt. Stien hadde definitivt vært sort løype i en bikepark.

Det er mye opp og ned på fjellet så det er ikke ren bombing på vei ned, men det gikk raskt unna og det ble noen lange partier med god flyt. Det skal understrekes at stien er grov; Erik har rett i at det er nok ikke mye annet i Trøndelag i hvert fall som er like grov. Øverste delen av 1000m leden på Åre er nok det som ligner mest, av det som jeg har syklet.

Som Liteville-eier føler jeg meg forpliktet til å lære meg forhjulsrotasjoner nå...