Kan grunneier kreve at man går av sykkelen?

Jeg tror politiet reagerer i din favør om flere går sammen og leverer falske anmeldelser for trusler om vold fra bondens side. Du kan si det er kritikkverdig, men det er nå engang slik systemene våre fungerer, så jeg bare informerer.

Ja kanskje, jeg vet ikke. De fleste gangene jeg ser dyr når jeg er på sykkeltur så ignorerer de meg fullstendig fordi de ikke skjønner hva jeg er, kanskje basert på utseende og lyd.

Uansett så sier skiltet "dyr er løse på tunet", litt usikker på hvilke dyr man har løse på tunet.

Det er ikke akkurat noen hemmelighet hvor det er snakk om for oss som leser lokalaviser, skiltet står allerede oppe. Tar derfor sjansen på å vise til hvordan det ser ut på stedet. Sånn ser det ut

Jeg leser som regel ikke lokalaviser, og må derfor spørre: er det her skiltet (og bommen) er plassert?

3.2.2 Sykling


Regler for sykling i utmark finnes i friluftslovens § 2 annet ledd. Her framgår det at ferdsel med bl.a. «tråsykkel» er tillatt på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet. Mao. kan man sykle fritt på fjellet (såfremt det skjer hensynsfullt og varsomt), mens man utenom fjellområdene må holde seg til veg eller sti. Begrepene veg eller sti i denne sammenheng er ikke definert i loven eller forarbeidene, men bør ut fra vanlige hensynskrav være så vidt robuste at sykling ikke medfører nevneverdig skade. Det samme gjelder i forhold til riding, se nedenfor.

Betegnelsen «tråsykkel» omfatter ikke sykkel som er utstyrt med hjelpemotor. Disse omfattes av motorferdselloven, jf friluftslovens § 4.
Sykling på innmark er ikke tillatt uten grunneierens samtykke uansett årstid.

Etter § 2 annet ledd kan det fastsettes lokale bestemmelser som innskrenker retten til sykling. Den enkelte kommune kan, etter samtykke av eieren eller brukeren, forby slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. På attraktive områder der utfarten er stor kan det eventuelt fastsettes atferdsregler etter lovens § 15, se nedenfor under 7.5. Slike kommunale vedtak må stadfestes av fylkesmannen. Kommunen har ansvar for å gå inn med reguleringer av slik ferdsel der det viser seg å være behov for det, ut fra stedlige forhold. Kommunen bør se slike reguleringer i sammenheng med arealdisponeringen etter plan- og bygningsloven. Det kan være behov for regulering ved konflikter mellom ulike former for ferdsel, f.eks. hvor sykling er til fare eller urimelig ulempe for turfolk til fots. Restriksjoner kan også være aktuelt dersom ferdselen går ut over hensynet til naturen, f.eks. pga. terrengslitasje. Informasjon og tilrettelegging kan være alternative virkemidler, f. eks. i samarbeid med organisasjoner og etter avtale med grunneiere. De samme forhold gjelder riding, se nedenfor.

Denne typen lokale bestemmelser er å anse som forskrifter etter forvaltningsloven, jf friluftslovens § 24, og det gjelder særlige regler om kunngjøring og overprøving. Disse saksbehandlingsreglene omtales nærmere nedenfor under 9.3.