Fellesstart med 13km master

Jeg er en novise (dessverre, skulle ha startet med dette LANGT tidligere) når det kommer til landeveis-ritt. Jeg har syklet to ritt i år her på Sjælland, og begge har vært fantastisk morsomme.

Første var Storebæltsløbet på 90km, hvor planen var å forholde meg rolig i feltet hele veien, for å få kjørt på meg litt rutine, og se an hvordan landeveisritt var. Det holdt 49 meter, da 4 andre angrep, og jeg valgte å bli med. Vi kjørte sammen inn, og samarbeidet godt, og det var en positiv opplevelse.

Neste ritt var i helgen. Skulle i utgangspunktet kjøre på Bornholm, hvor de hadde stengt av for trafikk (PostCup skulle kjøres rett etter oss), hvor man kjørte en 18km runde 5 ganger med en god del høydemeter til danske forhold å være. Dessverre kom det en barnebursdag i veien i siste liten, så der fikk jeg en DNS. Men, jeg fant et ritt som het Blomsterløbet, som hadde en distanse på 60km, hvor jeg da kunne rekke bursdagen forutsatt gode bein og null uhell. På denne distansen var det 100 startende, og jeg var heldig som fikk starte rett bak masterbilen. Tempoet fra start var relativt hardt, men det roet seg etter en 30km. Det roet seg såpass, at jeg syns det gikk for tregt, så jeg la meg i front og oppdaget plutselig at de hadde sluppet hjulet mitt. Og her ble jeg i tvil, jeg hadde vel strengt tatt bestemt meg for å vente på de andre rett, før "startnummer-på-brystet-instinktet" slo til igjen, og jeg valgte å angripe og stikke alene. Relativt optimistisk så langt fra mål, men den som intet våger intet vinner osv.

Sinnsykt spennende å sitte der alene og fyke forbi syklister på en annen distanse, samtidig med at jeg kunne se bak meg at de hadde skrudd opp farten og jaktet meg. Ble sittende alene i en ti minutters tid før de hentet meg, men det føltes MYE lenger. Som en evighet faktisk. Uansett, det var 3-4 stk som hentet meg, og vi samarbeidet inn. Jeg var nok en blanding av dumsterk og urutinert, for jeg tok de lengste føringene. Blant oss var en 15-17 åring som satt ufattelig flott på sykkelen, og som hele tiden prøvde å stikke med 10km fra mål. Hver gang var det jeg som måtte bite tennene sammen, og kjøre ham inn, og den 5 eller 6 gangen, gadd jeg rett og slett ikke. Bedre en ung gutt vinner, enn at jeg tauer opp de på min alder, som da vinner i spurten fordi de har "uthvilte" bein. Det var de beste 1t30min jeg har hatt på sykkelen, på så lenge jeg kan huske.

Nå, men det ble en lengre smørje. Det jeg lurer på er i forbindelse med neste ritt for meg. Det er Copenhagen Grand Fondo, som kjøres neste søndag. Det er en felles start, med 13km master kjøring ut av byen, før rittet slippes løs ved Klampenborg. Og det gjør meg litt nervøs, da jeg ser for meg en massiv posisjonskamp og folk som kommer opp bakfra; koste hva det koste vil.

Hvordan forholder man seg som urutinert i en sånn setting ? Hvordan bør jeg best plassere meg i feltet, for å holde meg trygg, men også sørge for å komme i en posisjon hvor jeg har noen å kjøre med ? Som jeg har forstått det, stiller vi opp etter aldersklasse-båser, før master'en starter.

Det er 150km, holder det med 2 flasker på 0,75l ? Hva gjør man ellers, tar man en flaske på ryggen ? Det er meldt 16-17 grader og opphold, med svak medvind, så jeg gleder meg til master-bilen slipper, og vi kan komme oss avgårde. Har bare ingen forhåpninger om pallen denne gangen

Glimrende innlegg!
13 km master? Ta det piano, ikke stress. Det er en gran fondo, ikke sant?

Drikke? Jeg foretrekker de moderne 600 ml-flaskene. To på ramma og en på midtlommen skulle holde til 150 km, men siden det er en gran fondo kan man jo stoppe og fylle på en matstasjon eller?

Tusen takk




Ja, det er en GranFondo i DCU/UCI-regi hvor man kan kvalifisere seg til å kjøre amatørklassen under VM i år. Ikke at det er aktuelt for meg, selv om jeg nok klarer kravet (mener det er 25% av de beste i aldersklassen), men jeg ser for meg spisse albuer og posisjonskamp for å komme avgårde med noen hurtige grupper rett etter masterbilen slipper. Får bare være forsiktig og observant de første 13 km, og satse på at det går fint


Snakket forøvrig med en venn av meg, som fortalte om en GranFondo til ære for Pantani i Italia. Vi er i underkant av 1000 stk som starter samtidig, på den italienske versjonen var det visstnok 18 000 et år, så jeg har ikke noe å klage over.



Jeg tror jeg satser på to store flasker, og hvis det blir for lite, for ritt være ritt, og så stopper jeg heller ved et depot og får meg noe mer. Blir uansett en opplevelse å kjøre nesten som proffene med semi-stengte veier osv

Leste litt om Gran Fondo på nettet, og det førte til at nervene roet seg litt da det hele skulle være relativt uformelt.

Opp kl 06 om morgenen, får spist og en kopp kaffe og triller ned til start for å møte en dansk venn som også skulle sykle. Han har syklet en del "linie-løb", og er således langt mer erfaren enn meg. Vi blir enige om å holde følge de 150km til Helsingør.

Starten går, og trafikken skal være sperret i motgående retning ut av byen. De neste 13km ut av byen fremstår for meg som det rene "ville vesten", med syklister som tar noen sjanser jeg aldri ville tatt. Over i motgående felt for å komme seg opp i feltet, på tross av at det kommer biler i mot, dytting og kjefting osv fører til at vi ramler som en sekk gjennom feltet. Er nok litt for pysete og høflig til at jeg klarer holde meg nogenlunde fremme i feltet. Ikke så rart kanskje, når det er første gang jeg prøver fellestart. Men, at syklister tar det SÅ seriøst at de kjører på den måten, skremmer meg litt.

I det masterbilen slipper, får vi kjørt oss opp gjennom feltet og ligger nok i fremre 3. del, hvor jeg får en punktering. TROR jeg. Det var det ikke, så det var bare å hoppe på sykkelen igjen og kjempe seg gjennom feltet igjen rett før Geels bakke. Den kjente jeg godt i beina

Jeg syns det blir kjørt hardt de første 70km, og vi dundrer forbi minst 5-6 velt, noe som får meg til å endre målsetning om kvalifikasjon til amatør VM, til å gjennomføre med helsen i behold (pyse som jeg er). Men, når løpet setter seg, er det utrolig moro å senke skuldrene og nyte å ligge i feltet med 50-55 km/t og 70% av HFmax og kjenne dragsuget. Er også i front (ikke av løpet, men i den gruppen jeg tilhører) og drar jevnlig, og får litt "proff-følelse" av å ligge bak motorsykler som ligger foran og stopper trafikk fra sideveier / rundkjøringer, for så å dundre tutende forbi igjen for å gjenta det ved neste korsvei.

Gruppen vår tynnes ut, og de siste 20km starter en ny posisjonskamp. Nå gjelder det å kvale, virker det som, og tonen / stemningen forverres. Sikkert også et utslag av mange slitne kropper med lavt blodsukker. Etter å ha tatt en del føringer, er beina mine relativt stinne av syre, så jeg legger meg i sekken godt fornøyd så langt med dagens innsats.

Nå er målsetningen fremdeles å komme helskinnet til mål, men nå vil jeg gjerne inn under 4 timer. Kommer til mål like hel på 3t51min, men uten å kvalifisere til VM. Sistnevnte betyr absolutt ingen ting, utover det at man får en medalje med regnbue-striper på. Det får bli målet neste år, hvis lysten er der.