Sykling på sti er alt for moro.

Etter at skogen ble snøfri og stiene bare, har jeg brukt mye tid på sti. Jeg er ikke spesielt flink teknisk og sliter derfor med å holde intensiteten opp på sti over tid. Det blir derfor veldig variert intensitet, og jeg er litt redd for at jeg egentlig ender opp i "lapskaus" sonen. Har ikke lyst til å droppe denne syklingen til fordel for bakkedrag eller andre drag (litt kjedelig i forhold, eller egentlig veldig mye kjedeligere.).

Er det noen som har erfaringer med den type stisykling jeg beskriver og om det ødelegger mye pga. "lapskaus" intensiteten?

Anders Hovdenes sykler inn til 6. plass i Birken, men sykler vel stort sett bare sti. Så helt krise er det vel ikke ;-)

Han klarer nok å holde trykk/intensitet på sti sånn at han på en måte får til å holde høyintensitet så lenge han vil. Forskjellen på han, som kanskje innehar norges beste teknikk, og meg, sånn sykkelteknisk er vel som gull og gråstein. Han turer blir ikke lapskaus om han ikke vil det

Jo mer du sykler på sti jo flinkere vil du jo bli teknisk, og du kan deretter justere intesiteten etter eget ønske. Når jeg begynte med stisykling var jeg også ganske ustø og usikker, men nå kan jeg fint kjøre intervall etter sti, eller rolig langtur. Med lapskaussonen regner jeg med du mener sone 2? Det er ikke farlig å være litt oppi sone 2 så lenge snittpulsen på hele turen er i sone 1. Hadde en langtur igår hvor høyeste puls var 80% og snittpuls på noen og 60%.
Øvelse gjør mester

Blir det egentlig lapskaus (sone 3 i min bok), eller blir det korte, intensive intervaller? Jeg er også svak teknisk, og når jeg sykler sti har det en tendens til å bli kortintervall i sone 4/5. Full gass når det står på, og så pause når jeg må labbe opp/ned et heng eller gå tilbake for å prøve én gang til. Og kortintervall er en fin type økt. For å bli veldig god er det nok nødvendig med varierte økter, men det viktigste er å komme seg ut. Og da er morsomme stiturer kanskje det beste.

Og vi holder vel på med sykling fordi det er gøy - formøkning kan være gøy, men stisykling (selv uten effekt på formen) kan være like moro.

Jeg trener bare slik og henger greit med fortsatt selv om jeg trener mye mindre enn før. Greit når det blir grusvanking så sliter jeg. Men det er bare å ta noen harde turer på grus så er det løst.

En vanlig treningstur for meg inneholder langtur, sone 1-5 og styrketråkl. Sjukt gøy

Har egentlig ikke forsøkt så mye med rolige turer på sti. Tenker mer på at hårdøktene ofte ender med mye mindre tid i ønsket intensitetssone enn ønsket/planlagt. Konkret er kanskje problemet mitt at det er vanskelig å holde god fart på sti når det er flatt/lettere kupert og stiene ikke er som et stue teppe. Opplever at jeg kommer opp i sone 3 men at jeg pga. lite flyt sliter med å komme opp i sone 4.

Hvis du søker meg opp på strava så ser du hvirdan jeg trener da alt ligger ute der

Nå kjenner ikke jeg treningsgrunnlaget til trådstarter, men at 2 tidligere proffer fortsatt henger med de nest beste i birken uten å trene på grus er lite relevant for de fleste mosjonister. Her ligger det tusenvis av treningstimer i bunn selv om de kanskje har trappet ned en del. Hvis målet er å sykle raskest mulig i birken er det kanskje lurt å trene mer strukturert enn om målet bare er å ha det gøy i skogen selv om sti lek også er god trening :-)

Både enig og uenig. Hvis man syntes det er sjukt gøy å sykle sti så trur jeg man absolutt skal gjøre mye av det. Enkelt og greit fordi da sykler man mer og sykle på sti blir man sterk av. Enkelt og greit fordi det er tungt. Blir litt som å gå på ski. Men samtidig så bør man ha en del turer på grus/asfalt for å få jobbet inn "tråkket".

Det er ganske mange jeg kjenner som omtrent uten å sykle og bare løpe kjører inn til merke og vel så det. Enkelt og greit fordi motoren er i orden.

Selvsagt alt kommer ann på hva målet i Birken er. Skal man som mosjonist uten noe særlig grunnlag fra man er ung sykle ned mot 3 timer så må man selvsagt trene systemtaisk. Er målet å sykle greit under merke er det null problem å sykle mye av treningen på sti, så lenge man sykler en del.

Nå er det ikke akkurat egenskapene for å dunke hardt og lenge på grus jeg er redd for å ikke tilegne meg. Tenker mer på dette som går direkte på kondisjon. Vil jeg miste mye ved å kjøre moro sti kontra det å sitte å presse mer kontrollert med bedre kontroll på puls i motbakke eller evt. på flata.

De nest beste er vel ikke helt riktig. Var vel ikke mange nordmenn som holdt følge med Hovdenes? Tipper at det er få her i landet som har så trøkk i beina som han (som stisyklist) har på grus.

Nå er det ikke akkurat egenskapene for å dunke hardt og lenge på grus jeg er redd for å ikke tilegne meg. Tenker mer på dette som går direkte på kondisjon. Vil jeg miste mye ved å kjøre moro sti kontra det å sitte å presse mer kontrollert med bedre kontroll på puls i motbakke eller evt. på flata.

[/quote]

Da mener jeg stisykling er vel så bra som vanlige intervaller. Hjerte og lungene merker ikke om det er på en intervall opp en kjedelig bakke eller på sti.

Grunnen til at jeg sykler mye sti nå er fordi det er gøy og det er en helsikes bra kondisjonstrening. Får langt bedre økter på det en på en intervall jeg nå som jeg bare trener når jeg har lyst.. MEN skal man ha trøkk på grus må man kjøre litt av det også.

Jeg sykler først og fremst fordi jeg synes det er gøy, og personlig synes jeg det er mer moro med sti og kjøring i skauen akkurat nå. Bakgrunnen for tråden var bare å få noen innspill på om min bekymring ift. om sti=lapskaus pga varierende intensitet. Ift. birken så er jeg ikke så bekymret. Så lenge kondisjonen/motoren ikke blir dårligere av sti, regner jeg med at mer spesifikk grustrening fint kan utsettes til slutten av juli.

Da kan du ta det helt med ro er mitt råd og komme deg ut på stien. Det skal jeg :-)

Hermed er dagens bakkedrag avlyst til fordel for segment jaging i skogen :-)

Nei nei nei! Kjør fire 8 minutter lange bakkedrag med fokus på å komme opp i "sonen" etter 90-120 sekunder, hold fokus på arbeidsoppgavene underveis. Høy sone 3. Ikke for lavt i sonen, da blir det ikke optimalt. Ikke opp i sone 4, da blir restitusjonen to timer lengre. Jobb med rundtråkket. Det er viktig. Puls, teknikk, puls, teknikk. Så drar du hjem og legger inn på Strava og ser om du bæsja på leggen med å få 6 sekunder i feil sone.

Blæh. Ha deg ut på sti. God helg

Hahahah! Nydelig Øyvind Enig med deg her!

Ha det gøy med det man driver med er jo det viktigste.

Takk for supre innspill. Ble faktisk litt GLAD, for ui dag har det gått i fra å grue seg til det Øyvind V nevner til å glede seg til å få frem sykkelen når jeg kommer hjem og komme seg opp i skogen.

God helg !

Min erfaring er at du blir sterk i beina og får høyt okysgenopptak av mye stisykling. Men du mister kjørestyrke. Så noen tempodrag på grusen av og til er smart i forhold prestasjon på grusritt.

Enig med Erling.

Hvis du ikke føler behov for å presse ut det siste; gled deg på stien. Kjør det du orker og drit i treninga.

Ble i alle fall en fin tur. La ruta om et par kneiker på +/- 5 min. Så fikk opp pusten bra. Ellers ble det sti. Tipper jeg vil kjøre mye tilsvarende fremover.

Hva er best ift. kjørestyrke da? Kanskje 20 min drag i flatere terreng sånn sone 3ish?

Jeg varierer mellom drag som varer mellom 8 og 45 min. Mellom 1 og 5 drag. Ca. 40 - 45 min i sone 3. Flatt eller småkupert.

Jeg tror en skal være LITT forsiktig med for mye strava-jaging. Jeg drev mye med det i fjor og pusha det hardt 3-4 ganger i uken. Har tatt det litt roligere i år, men fortsatt i samme stil. Nå er kroppen min helt rar. Tar en evighet å restituere seg. Jeg vurderer derfor å skaffe meg landeveissykkel. Klarer ikke å sykle nedover uten å gi gass med påfølgende syre. Nå er det 3 dager siden jeg var ute, og tok det forsåvidt rolig nedover, men ble som alltid småkjørt i låra. Er ennå ikke god i kroppen.

Jeg tror man skal pushe det hardt for å komme i min situasjon (eller være syk?), men tror det kan være en ide å ikke pushe altfor hardt. Iallefall ikke trene altfor ofte når kroppen er tung.

Enig. For mitt tilfelle, og det kom nok ikke frem, kommer stikjøring til å erstatte mye litt kjedelig dragkjøring, og harde økter. Segment jaging funker da, men jager selvfølgelig ikke segmenter når det er rolig. For egen del har jeg egentlig like vanskeligfor å holde tilbake på landeveissykkel.

Denne uka var tirsdag tung møkka følelse, torsdag tung møkkafølelse mens det løsnet i går (pr på alle segmenter, juhu!) har kjørt hardt alle dager for å få opp pulsen, og endelig kom den. Etter søndag blir det mer rolig fremover (samle overskudd til Montebello rittet).

Beste trening (for meg iallefall) er å sykle sti sammen med andre som er raskere/sterkere enn meg...Dette på de øktene som skal være harde..Å sykle harde økter alene fungerer dårlig for min del ettersom jeg uansett ikke sykler like raskt som når en kompis ligger et irriterende stykke foran på sti...Dessuten er det nettopp når man begynner å bli grundig sliten noe av forbedringspotensiale (mitt iallefall) ligger: Når man er sliten gjør man flere tekniske feil og følgelig må bruke enda mere krefter for å sykle "effektivt"..
Forøvrig kan man gjøre som man vil..:) Mengdeslapskaussykling er undervurdert som hvile/restutisjonssykling...

Og husk: IKKE høre på musikk e.l. mens du trener! les mer på: Kaggestad

Om du sliker med å holde intensiteten og flyten når du sykler sti, vil jeg anbefale å finne litt enklere stier. Er det crux på curx, blir det mye stopp, mesterer du det meste, får du flyt og null problem med å holde sone.
Når du så mesterer stiene, også når du har høy puls, legger man til vanskeligere og vanskeligere partier.

Forrige vår startet jeg sykkelsesongen med masse løping, spinning og grusintervall/bakkedrag på tanken. Fornøyd med sykkelformen.

I år var det ikke noen begynnelse på sesongen, da jeg har syklet gjennom hele vinteren - på sti, og droppet alt det andre (mentalt kjipe).

Sykkelformen er minst like bra, hvis ikke litt bedre, men den store forskjellen er at jeg har hatt det helt fantastisk moro på alle treningsøkter, og nesten fritt for "hat"!

Stisykling er fenomenalt som trening - både for kondis og styrke i hele skrotten, og ikke minst for skallen.

Jeg legger inn noen "langturer" hvor jeg passer på å holde fokus på litt lavere puls og mykere teknikk, samt kontinuitet da det blir naturlig høy puls og intervaller på nesten alle andre turer. Funker for meg, som entusiast (syntes "mosjonist" er så trist...)

Fikk testet litt rolig på sti i går. Gikk overraskede bra igrunn. Slet litt i en bakke til skogen fordi jeg bikket et par pulsslag inn i s3, og trodde egentlig at det ble en halvhard økt. Overraskelsen kom da jeg sjekket pulsklokka og gjennomsnittlig puls på hele turen på 2 timer ble 52%.

+1

Jeg tester nå ut din filosofi. Blir 1 til 2 harde dager i uka som kommer til å kjøres på sti. Antallet harde økter vil avgjøres av form og følelse i bena (Blir sikker noe unntak.). Utover det blir det 2 til 3 rolige turer men fokus på tråkkteknikk, styrketråkk, litt etter følelsen i grunn. Blir veldig spennende å se hva dette gjør med formen. For intuitivt ligger dette veldig nærme det jeg kan definere som moro (Vesentlig nærmere enn tradisjonelle drag på vei.).

Mange som nevner kjørestyrke og jeg vil jo ha litt av det også. Legger derfor inn lengre drag 10-20 min med total dragtid på 60 min i s3 en gang i blant. Bytter da ut en rolig tur til fordel for en slik økt.

Når kan man anta at denne treningen begynner å virke? Dette er litt viktig da jeg har lyst til å ta en VO2max test for å se hvordan formen er i forhold til testresultatet fra nov 13 på 55.