BLIR MAN SUR AV GRUS OG FART ?

Føler selv at de syklistene som ikke hilser tenker " Hvem tror du at du er? Kommer her med karbon ramme og joggebukse? Jammen har du ølvom også.."

Når jeg suser rundt på min terrengsykkel, eller landeveisykkel er det ingen som hilser.

Jeg ville ikke lagt for mye vekt på hva jeg følte at andre mente. Her tar man som oftest feil etter min erfaring.

Hehe, ser tonen i det innlegget ble mer negativt enn det som var meningen.
Jeg bryr meg ikke mye, i stien er folk hyggelige her hvertfall.

Så det er altså forklaringen på hvorfor folket i storbyer som New York og Paris er kjent for å være så vennlige og hjelpsomme

Skal ikke si noe om Paris, for lenge siden jeg var der, men har vært litt i New York det siste året, og jeg opplever overgangen når man kommer tilbake til Oslo som brutal.

I NY så blir man sjelden skumpet i, de gangene det skjer så utveksler man smil og begge sier sorry, for man driter i hvem sin "feil" det var, man er høflig og imøtekommende uansett. Folk går stort sett ikke i veien for deg med mindre det er så mye folk at det ikke er til å unngå, man følger litt med og flytter seg om man ser at det kan være til hjelp for noen, uten å vente i det lengste for å se om det kan unngås. Selv de som tigger på t-banen er høflige, unnskylder forstyrrelsen, og ønsker deg en god dag videre selv om du ikke har småpenger. I could go on and on...

For all del, NY-folket er langt bryskere enn det meste jeg har opplevd ellers i USA, og om du står med hatten i hånden og venter på at noe skal løse seg kan du bli stående lenge. Men da er det bare å gjøre som NY'erne selv; legg ann en litt brysk - men fortsatt korrekt og høflig - tone selv, og da blir du gjerne møtt med forståelse for at du trenger å komme deg videre, og får hjelp til nettopp det. Det daglidagse samspillet når man ferdes rundt oppleves rett og slett veldig sivilisert sammenlignet med Oslo.

På stisykkel på sti: Hilser alltid og blir hilst tilbake til. Kjenner jo selvsagt de fleste som sykler på sti her

På landevessykkel: Hliser alltid og får som oftest hilsning/nik tilbake.

I Bobil: Blir somoftest hilst på, hilser aldrig tilbake. Det går en grense. Skal man hilse på hverandre fordi man kjører rundt i en "kjøleskaplignenede" kjøretøy i grilldress? Makan ..

Hilste på alt og alle i mark i går Bare en jogger og en sykkelist som hilste
tilbake.Fotgjengre lav fart ikke hilsing.

Vel, generelt betraktes jo storbyboere ofte som uhøflige av oss nordmenn. Årsaken er ofte at en ikke forstår de sosiale kodene som egentlig er grunnleggende; hilse og smile før en stiller et spørsmål, bruke "vær så snill" eller tilsvarende på lokalt språk, etc.

-Arve

Hilser på alle som ser ut til å være ute i samme ærend som meg så lenge det er for turen sin del. Tror jeg hadde syntes det var rart om jeg ble hilsa på på vei til butikken i dongry...

Nu är jag usäker på vad du menar med dina inlägg. Att hilsa och smila när man tar kontakt med någon är ju inte samma sak som att hälsa på okända bara för att man möter dem i skogen (som denna tråden handlar om) eller okända överallt som jag trodde ditt tidligare inlägg handlade om.

Nu har jag väl inte tänkt på det spesiellt mycket men jag har inte tänkt på att det är någon direkt skillnad i hur ofta folk hilser i skogen i norge jämfört med andra land. Hils frekvensen brukar bero rätt mycket på hur långt in i marka eller fjellet man är.

Poenget mitt er at mange nordmenn, og tydeligvis også terrengsyklister, ikke har forstått verdien av en hilsen i skogen. Hilser en på andre syklister, er en med på å gjøre turen litt hyggeligere og dermed sikre at vår hobby/livsstil opprettholdes. Hilser man på turgåere KAN det endre holdninger til folk som sykler i skogen.

Jeg bremser litt ned og hilser konsekvent på turgåere, uansett hvor god flyt jeg har, når jeg møter dem på sti, og ønsker vanligvis også god tur videre. Konsekvens: samtlige, med to eller tre unntak gjennom 20 år, har ønsket meg god tur videre og sitter igjen med et positivt inntrykk etter møtet.

Men rett skal være rett; dette gjelder ikke når jeg triller på grusen langs Sognsvann, og det er tett med folk. Men fra og med E6...

-Arve

Går eller sykler man turer i Alpene. Hilser alle. Det bidrar til hyggelig stemning.

Norske turgåere i fjellet hilser også for det meste. Jeg synes det er trivelig at vi (terreng)syklister også kan hilse på hverandre og på turgåere. Verden blir et bedre sted av slikt.

Jeg hilser på de aller fleste jeg møter i terrenget, enten jeg er på kosetur eller intervalltrening. Jo mer sliten jeg er jo mindre bevegelse blir det ut av hilsen, men et nikk unner jeg alle.
Som regel får jeg et smil, eller hei tilbake, selv fra turgåere som i utgangspunktet møtte meg et surt blikk.

Skjønner ikke det koster så mye, egentlig.
Finner heller ingen gode grunner til å la være.
Men det er klart at hvis noen har det i skogen, slik jeg har det i større sosiale sammenhenger på bortebane, så forstår jeg at hilsing kan være litt vanskelig. På fest med ukjente folk liker jeg meg best i et hjørne med den ene personen jeg kjenner, eller alene mens jeg studerer bok/plate/dvd-samlingen til vertskapet.

Sitter og kniser og fniser som en annen fjortiss på kontoret. Beste jeg har lest på lenge!

Jeg hilser på og smiler til stort sett alle i skogen. De fleste blir så glade for det. Jeg holder opp dører og sier "ja takk" og "nei takk" og "unnskyld, hva sa du" i stedet for "hæ", men så er jeg innforstått med at jeg er en sær person som bl.a. har bodd i UK ganske lenge og lært mye folkeskikk av det i tillegg til det jeg fikk med hjemmefra. Folkeskikk burde mange flere i dette landet ha lært.

Øyvind, thats my point. Vi er forskjellige. Jeg identifiserer meg lite med gruppen terrengsyklister. Jeg er ikke med på turer, sykler 99% av alle turer alene. Hilser når det passer. Men jeg sitter ikke borti en krok når jeg er på fest. Det grenser jo til å være uhøflig?

Men är det verkligen så stor skillnad på detta i norge jämfört med i andra land?

Ny hilser jag faktiskt en hel del när jag är på tur men det stora verdiet av att hilse på okända för hilsningens skull förstår jag faktiskt inte (men det beror tillvissdel på situationen). Att hilse och säga unskyld när man vill ha kontakt med någon annan är en annan sak)



Det tror jag däremot stämmer. Tror det är en fördel att hilse på dem.

Bare et "Heihei" istedet for "Hoi", for å signalisere at man kommer når folk går i samme retning har jeg erfaring med hjelper veldig på ansiktsutrykket man får når man passerer.

Forøvrig helt enig med alle som syns et "Hei", "God tur", eller et nikk når man har høy puls er god skikk og bidrar til å bedre inntrykket av den gruppen man identifiserer seg med der og da. Det er mye generalisering ute og går.

For min del er det akkurat det samme om jeg går på beina, løper på beina, går på ski, eller sykler på asfalt, grus eller på sti.

Haha! Denne lo jeg godt av!

Synes vi stort sett er flinke til å hilse. Jeg sykler i lycra og med hjelm uten skygge. Får som oftest et nikk eller hei tilbake om jeg er på asfalt, grus eller sti.

Har noen ganger fått høre mindre pene kommentarer på sti i Nordmarka fra überhippe karer i baggy, men slikt blir bare komisk så null stress.

Jaggu fin den nye tittelen på tråden

Hvem er disse folka her lizzom. Makan.

Jeg sykler nesten utelukkende i Nordmarka og det du beskriver Undertow har jeg aldri opplevd.
Men at andre ting forandrer seg er helt klart. Vi (stisyklister) som gruppe har blitt latterlig stor på bare et partre år. Mange som ikke hilser, flere spor utenom vanndammene og færre "har du det du trenger?!" når du har en teknisk/mekanisk pause og en kar kommer forbi.
Jeg tror ikke TS og NOTS (selv har jeg forsøkt å bli medlem i to år nå uten hell) fanger opp så mange av de nye. Dermed er det en haug med "uoppdratte" nye syklister som ikke har noen kodeks.
Det skaper igjen misnøye blant de etablerte markabrukerne , og DET er derfor vi skal hilse. Vi skal være gode ambassadører for hobbyen og vise de at vi er høflige og blide.
En vis mann sa engang at høflighet er samfunnets lim. Vi ønsker jo heller ikke at samlivet mellom fotfolk og syklister skal gå mer opp i liminga heller. Det gir bare grobunn for flere latterlige interesseorganisasjoner som kun har som mål å stenge oss ute av skogen.
Hver gang man ikke hilser eller ikke tar hensyn, er du med på å skape større avstand mellom oss og de andre.
Drit i Stravagreiene og HILS PÅ FOLK.

Det han sa. Men strava er OK det, så lenge du ikke gjør fiender av de som burde være våre venner.

Arve

Alt er hykleri,det funker jo. Sjøl driter jeg på #endurogreiene, men har referansestibukse og snakkissykkel. Forfekter stivettreglene, men sykler utenom søledammene og lager bred sti. Vi er jo på Terrenghykling.no her.
Den vise mannen er meg sjøl såklart, hva trodde du?

Det å hilse på medsyklister får folk mene hva de vil om,selv prøver jeg å hilse så ofte som mulig.Men å senke farten og hilse på alle turgåere burde være en absolutt selvfølge, det koster så lite men kan utgjøre en stor forskjell på syklisters rykte.

Jeg syns at alle de store klubbene her i distriktet som bruker lysløypa flittig som ræserbane burde starte en kampanje blandt sine medlemmer. Få flest mulig av sine medlemmer til å senke farten og hilse hver gang de møter turgåere i lysløypa. Tror det hadde hjelpt mye.

Høres jo ut som bra greier stian.

Det var ikke mye til hilsen eller anerkjennelse jeg og kjæresten fikk da vi passerte deg og Espen(?) mens vi jogget på tverrgående stien i kongeskogen for en tre ukers tid siden (no hard feelings)

Selv synes jeg det kommer veldig an på hyppigheten av hvor ofte man møter folk. Jeg synes det er litt pes å nikke/vinke til hver landeveissyklist når jeg prøver å sette en grei tempotid ut mot tusenfryd, samme gjelder opp bakkene mot kikut og det kommer en syklist imot hvert 3. min. Men møter man noen på fjellet enten det er til fots eller på sykkel hilser man. Samme på sjøen, man hilser ikke alltid i indre Oslofjord, men ofte ellers.

Forsovet så skal det legges til at jeg bare har møtt positive fotfolk når jeg har syklet rundt i stinettet på Hafjell-toppen/Nevelfjell/Pellestova. Der går de ikke av skaftet om de ser et par hjulspor i gjørma, men synes det er "sykt" at noen tørr/klarer å sykle opp/ned (ikke at det er spess krevende for en normal terrengsyklist )

Når man går tur i marka, på ski, sykler hilser man, dette er en tradisjon og god folkeskikk. Det er mulig folkeskikk har blitt umoderne men jeg mener nå det absolutt bør opprettholdes.

...det er disse jeg legger inn hovedstøtet på, altså de sure og grinete: Ultrasmørblid og gjerne tvinge de til å snakke litt. Jeg synes surpomper er ren underholdning:)

På mine nesten 20 år på Elverums stier har jeg aldri møtt et ukvemsord, stort sett hilser alle og jeg hilser på alle. Har syklet mange andre plasser i Norge, alpene, Gran Canaria, aldri hørt noe negativt, kun oppmundrentene ord av typen "at dere tørr" ? Eller 2 ganger har jeg hørt negative ord, en gang i Hamar (Frøbergsskogen tror jeg) og i Østmarka i fjor når vi var flere som syklet gjennom TSR trasen en helgedag med masse folk. Begge gangene var det en gretten gammel mann, som jeg er sikker på hadde kjeftet på hvem som helst.

Nå har vi masse stier her og sjelden en møter mange til fots, eller på sykkel for den slags skyld. Naturlig å hilse når en endelig møter noen. Samtidig som en må ta hensyn til andre enten en er ute å kruxer eller kjører høypuls. Når det gjelder baggy vs spandex så er det ikke noe konflikt tema her heller, kjører jo begge deler selv og stimiljøet er lite, og de som sykler i terrenget for treningens skyld er få også.