BLIR MAN SUR AV GRUS OG FART ?

Treffer du stisyklister hilser man og prater, som offpistfolk om vinteren

Hvor ofte har du fått ett vennlig nikk fra en grusgamper ? Stive blikk og ingen smil

Er stisylkister egen rase, eller blir man rett og slett et bedre menneske av å ferdes i skogen ?

(ps; grusgamper selv også)

Jeg er vel en grusgamper selv men er alltid blid og fornøyd og stopper gjerne og slår av en prat med både fotgjengere og andre syklister. Men flertallet av de sistnevnte er bare sure og gamper videre. Har faktisk opplevde å få svaret "hakke du noe med din feite faen" når jeg har spurt om de har en fin tur.

Går jeg for pers opp et fjell så stopper jeg ikke bare for å prate, og smertetrynet mitt betyr ikke at jeg er sur på deg, men jeg pleier nikke. Hehe

Må ikke bli fornærma for at andre er veldig opptatt. Hardtrening er gøy. Stilek er en annen form for gøy.

Grusgjøker på Krokskogen (Nordmarka) smile og hilser alltid. Også i Vestmarka og Finnemarka! Mine faste områder.
På faste stoppeplasser blir det ofte utdeling av godt og prat med ukjente.
Folk på skauen er alltid hyggelige, men er det go`-drag oppover har vi ikke alltid tid til å stoppe.

Syklet på grusveien mellom Liertoppen og Spikkestad helgen før birken i fjor. Tenkte jeg skulle gjøre ett lite forsøk på hvor mange som hilste tilbake. Hele 2 av 50 som hilste tilbake når jeg enten nikket tydelig eller sa hei. Ble litt sjokkert egentlig. Sier litt om at birken ikke er for meg.

Det er da nok av folk på sti som ikke hilser tilbake.

I alle fall om stien er E6/Bunghole. Og i alle fall om jeg sykler hardtail, ikke har sekk og bruker hjelmen uten skygge. De som ikke hilser har garantert krysset av alle boksene i "Sti sykling" skjemaet. POC, Fjørå, Minst 120 mm vandring, heve senke pinne. Og de har det garantert ikke for travelt til å hilse.De jeg møter med joggebukse og Nakamura der hilser alltid tilbake.

Det er nytt for meg de siste par årene at jeg ikke er verd å ofre et "hei" på. Det kommer enten av at de jeg møter er så usikre at de ikke tør, men det er tvilsomt. De har ikke folkeskikk. Eller så kommer det av at jeg er forkledd som grussyklist. Eller så er det at disse folka ikke liker å bli tatt igjen av en fyr passert midten av førtiåra på hardtail.

Jeg kjenner selvsagt ikke motivene for å ignorere meg, men foretrekker å holde de to siste argumentene mot dem. For meg gjør det ikke mye, men stilen gjør ikke at fotgjengere får mye mer til overs for "sti syklister"

LarsB

De tror nok bare du er en Birkensyklist som har sykla seg bort der du kommer med tights, sjokkrosa skjorte og hardtail ;-)

Og dermed ikke verd å si hei til. Fordi man som stisyklist er av en høyere kaste. Det var ikke sånn det skulle bli?

LarsB

Eller at du er kjendis med egen spalte i landets største terrengsykkelmagasin og de rett og slett er starstruck

Jeg blir iallefall veldig blid av grus og fart på landeveissykkel.

Hang på tre poc/norrøna/dyr og grov sykkel ned E6 i høst. Typisk sånne #enduro nisser med stasj langt over egne ferdigheter. Finnes mange av de i Oslo!

De kikket seg stadig over skuldra for å sjekke om jeg var ristet av. Den ene lirket av seg "jævla grusbanker" i det jeg hadde passert.

Jeg ble irritert og stoppet foran de. Ga de en lekse om at om de trente litt mer i stedet for å jåle seg og syklene sine kunne de kanskje sykle fra meg...

De fleste jeg møte på stien er fine folk! Møter til og med noen smil på grusen, men ikke siste uka før birken...

med nyinnkjøpt #endurosykkel langt forbi egne ferdigheter, Poc albue og knebeskyttere, dog ikke Norrøna bukse men noe decathlon greier, lurer jeg på om jeg skal tørre å dra ut på stiene i Sognsvannområdet rundt 0800 i morgen..

Smil så får du smil tilbake!

null stress fra min side, innkjøpt for å komme lengre og dypere inn i skogen sammen med voffsen, så kos selv om man kan bli bra sliten.

Dæven her lukter det gretten gammal gubbe;)

PRØV Å SYKLE I SAMME RETNING OG MED SAMME FART, SÅ SKAL DU SE AT SYKLISTEN BÅDE ER BLID OG SNAKKESALIG.

Hehe, må man hilse da? Akkurat som jeg husker at alle som kjørte motorsykkel skulle hilse på hverandre. Jeg skjønte aldri greia. Man må ikke være omgangsvenner med nabon, jeg hilser ikke på alle som kjører samme bil som meg eller alle jeg møter når jeg løper eller går tur.. Jeg hilser på når det passer, eller om jeg blir hilst på.

Og ditt brukernavn er?


Daså, da er du jo ikke i målgruppen for denne tråden, siden den dreier seg om folk som ikke hilser når de blir hilst på.

Har merka dette på forumet her. Ser aldri andre syklister på sti her.

Personlig har jeg gått over til kun blikkontakt, med mindre den andre hilser først (eller er kledd ca. som meg, altså bæggies). Siden blikkontakt generelt sett er ganske tvetydig så blir det opp til mottageren å tyde det, og det fritar meg fra ansvar, samtidig som jeg har spilt ballen over til den møtende med tanke på hilsingens innhold.

Blikkontakt kan bety en "nikkende" anerkjennelse av den møtende syklisten, en trussel, misunnelse, en kjærlighetserklæring, eller alt annet som mottageren finner på å tolke det som. Dermed slipper jeg unna denne klamme sosiale manøvreringen som man ofte blir offer for, og mottageren kan selv sette inn ønsket mening og forhåpentligvis bli fornøyd.

Jeg hilser på alt alltid. Ca. 20 prosent på vei hilser igjen, 40 på grus og veldig mange på sti. Merkelig nok er de til fotts mest glad i å hilse her i dalen.

Hehe. Er det rart at nordmenn sliter i sosiale sammenhenger.

Og ditt brukernavn er?

+1

+1

Ser nesten alltid at motorsyklister hilser på hverandre fortsatt.
Alle som går tur i fjellet hilser, de som ikke gjør det er ferskinger.
Å ikke hilse på sykkeltur i skogen vitner jo bare om at man er en fersking uten kultur.

Seriøst? Hardcore altruismen lever i beste velgående skjønner jeg.

Dette er ikke altruisme, det kalles "høflighet" og "høflighetsfraser" og eksisterer i nesten alle land unntatt Norge. I byen er man tvunget til å omgås mange fremmede hver eneste dag, og da har de fleste kulturer funnet ut at hverdagen glir mer effektivt og behagelig avgårde om man smiler og sier "how are you, love" eller "bonjour, monsieur".

Bare i Norge fremstår dette som falskt eller naivt eller begge deler. Det er derfor en blir stående fast i døren på vei ut av tbanen fordi det er en vegg av folk som skal inn foran deg. Eller at en får en dør i trynet fordi han foran deg ikke snudde seg og holdt den åpen etter seg. Eller ikke får mer enn et merkelig stirrende blikk når en møter likesinnede på sti.

-Arve

Altruismen var myntet på Øyvinds generaliserende "Å ikke hilse på sykkeltur i skogen vitner jo bare om at man er en fersking uten kultur." Som jeg skrev; jeg hilser når det passer eller om jeg blir hilst på. Det er høflighet det. Hva med helsestudio? Bør jeg hilse på alle der? Stikke innom spinningklassen og hilse på kanskje?

Takk for presiseringen.

Den øvrige kommentaren din viser at du ennå ikke har forstått det jeg skriver om i innlegget. Det er helt ok å hilse på folk du ser på SATS til stadighet. Du burde prøve det en gang.

-Arve

Hehe, jeg har forstått, har du? Hilse er ok. Men frivillig må det være. Mulig jeg hilser på deg om vi treffes. Men jeg lover ikke noe altså.