TR: Topptur til Fugltinden

Som for å sparke igang turrapportkonkurransen vår, tenkte jeg å legge ut en turrapport fra en av fjorårets absolutt beste turer, nemlig en topptur på Fugltinden på Malangshalvøya, sør for Tromsø. Og før du hyler etter rettferdighet, ta det med ro: siden jeg jobber for Terrengsykkel er jeg ikke på noe vis deltaker i turrapportkonkurransen.

Fugltinden er altså en alpin topp ved Balsfjorden. Du finner den på Finn-kartene her, og med mindre du bor på Tennes eller deromkring er det bare å ta bil fatt. Kjører du fra Tromsø er det greiest å kjøre på fantastisk dårlige veier etter Ryatunellen. Kommer du fra Bardusiden, kjører du til og forbi Storsteinnes.


Dette er altså en alpin topp. En tind. Tind nok til å bli med i Espen Nordahls glimrende "Toppturer i Troms," som for ordens skyld er dedikert til skikjøring.


Vi startet turen med å stroppe fast syklene på Samuels hjemmelagde, ikke-godkjent-av-offentlige-etater sykkelhenger. Den fikk oss effektivt, om ikke elegant, frem og tilbake, skal sies. Hatten av til Samuel.


Hengeren var stroppet fast på en elegant, om ikke effektiv, gammel Mercedes stasjonsvogn. En gang i tiden var dette en bil av klasse. Nei, forresten. Det var fortsatt en bil av klasse. Nå er den avgått med døden, dessverre. Kondolerer, Samuel.


Det tar ikke mange meterne fra parkeringsplassen før det begynner å gå oppover. Såpass at det er like greit å trille sykkelen. Faktisk er det like greit å bruke plattformpedaler og behagelige sko, for det er ikke mye sykling på meterne oppover. Undertegnede brukte riktignok SPD, uten store vansker av noe slag. Men de nye karbonsålede rittskoene dine legger du klokelig igjen hjemme.


På veien var det behagelig å ta en frisk dukkert i en av bekkene som krysses på veien. Det er verdt å nevne at dette nok var en over gjennomsnittlig varm dag.

Over tregrensen åpnet det seg opp.


Veldig. Stien slanget seg oppover, og det var umulig å ikke begynne å glede seg stort til nedturen som ventet.


Tiden på toppen ble – foruten å spise og padde opp kroppen - brukt til å se på Jiehkkevarri, Lakselvtindene, Piggtinden og Middagstinden i Lyngen, samt de andre ski- og klatreklassikerne rundt om.


Så var det bare å sette fart nedover. Fra toppen var det steinete de første hundre høydemeterne. Er du teknisk begavet vil du ha det moro. Er du helt fersk kan det bli litt stakkato og klønete.


Men det løste opp fort nok. Følg med på flytstien som ventet på Samuel mot midten av bildet.


Og så fort vi havnet på flytstien, varte den. Og varte og varte. Farten ble fort høy, frem til vi kom til sadelen. Der var det litt løst, og det var greit å trille noen meter før vi hoppet på igjen. Det er for all del syklebart, men du blir ikke populær hos nestemann som går opp stien og ser sladdingen din over kneiken. Ingen grunn til å være dust.

Noen mer spennende punkter dukket opp på veien nedover.


Men alle var syklebare og morsomme.


Og hele tiden hadde vi en helt tullete ålreit utsikt foran oss når vi turte å slippe øynene fra stien et millisekund eller to.


På de nedre delene virvlet vi opp støv. Det er nok enda en ting man kanskje ikke bør sette krav til på turer i Troms. Men har du flaks, og treffer på været, er det få steder du kan ha det bedre i fjellet med en sykkel.

Fugltinden er ikke nødvendigvis den mest velegnede nybegynnerturen. Men det er i hovedsak finfin sti, og så lenge du har gode bremser kommer du deg ned helskinnet. En fulldemper – hørte vi noen si #enduro? - er helt klart det mest velegnede verktøyet ned her. Oppover blir det i all hovedsak uansett trilling.

Været i Troms kan skifte fort, og dette er et fjell på 1033 meter. Altså bør du være forberedt på alt slags vær, inkludert snø, samme når du er her. Turen bil-til-bil kan beregnes til et sted mellom fire og syv timer, alt etter form og teknikk.

Og dette er et populært fjell for lokalbefolkningen, så vær obs på møtende fotgjengere. Alle vi møtte ble imponert av at vi gadd å drasse opp hver vår aluminium- og karbonkladeis, og slo gjerne av en prat.

Om du ikke har beveget deg på stisykkel i Troms ennå, er en tur hit raskt belønnet. Kombinere Fugltinden med noen av Tromsøs toppturer og Skibotns stinettverk, eller ta med fatbiken også, og dra på lange bikepackingeventyr mot Finland og Sverige. Eller bruk hele sommerferien på en stiturne. Fugltinden bør i alle fall være verdt en stopp.

NÅ angrer jeg på at jeg var hele to turer i Malangen i fjor uten sykkel. Takkskarruha! Fine bilder forresten!

Lagt til lista over things to do når æ e hjemme i gammelbyen!

Et fornuftig valg. Malangen har nok mye mer å by på også, selv om jeg ikke har fått utforsket så mye mer. Bakaromntinden nord på halvøya er et hett tips hva topptur med sykkel angår. Og jeg mistenker at Tennesfjellet kan være bra saker.

En rask titt på finnkartet viser en god del stier også, og siden Malangshalvøya har vært vertskap for både verdenscup og VM i orientering, tror jeg det kan være liv laga for lange stiturer i markaområdene på halvøya også. Stay tuned til sommeren.