Diverse faktorer relatert til både jobb og familie har dratt ettertrykkelig i håndbrekket for egen stisykling de siste to årene, men da er det godt å vite at det finnes så uendelig mange andre fine anledninger til pedaltråkking! Det har vært noen flotte stunder med stiturer i "livsnyter-gruppe", oppstart av NOTS og andre ting som i høyeste grad beriket det forrige decenniet. Og selv om Stisyklisten Rabbagast takker av er hederskaren Stig fortsatt der!
Gulrotkaketurene ble det fire eller fem av, egentlig alt for mange stisyklister på korte stier i mitt nærområde. Men det var jo avsluttningene som var saken, gulrotkake med kaffe og annet tilbehør. Ja, siste runde gikk det unna fire store kaker på et blunk. Mener å huske vi var rundt 30 stk. på terrassen på det meste.
Det har nok gått varmt for seg innimellom RazeFaze, det rare er jo at en husker bare det trivelige. Kun en episode som huskes som nå er blitt ei god historie og det var karen som klarte å trøkke ut av seg "jeg vet hvor du bor rabbagast". Det var feil formulering til feil mann, tviler på at han viste hvor jeg bodde, men jeg fikk vite hvor han bodde og litt til. Tøøf på nett, he he.
Når det gjelder livsnyter gruppa så er unnfangelsen på den dokumentert i forn av et bilde tatt høsten 2003 på Skardsbua. Når den siste halvparten av skiva var klemt inn i hue satt vi igjen 3 stykker uten å vite hvor vi var. Retningen de andre dro var forsåget grei, vi så hvor dem stakk. :-) Å det var vel Truls som fikk skyllebøtta på tunet søndag morgen, nå er dette også blitt en god historie. Livsnytergruppa ble født på tunet og levde i mange år, godt tilbakelent.
Ikke mye å si om uttrykket det taler vel for seg selv.
Nok en gang takk folkens, jeg skal prøve å henge litt mer med her på forumet.
Skulle ikke forundre meg om det er med ei lita sag og en grensaks i tilfelle det skulle dukke opp noe kvist og kvast.
Da kan du starte med stien rundt Hvamsæter, er kvist. kvast og tømmerstokker overalt der nå.
Uansett, veldig veldig synd å høre at du takker for deg på sykkelsetet Stig. Når det gjelder livsnyterkvalitetene dine, glemmer jeg ikke den første turen jeg hadde med deg rundt Hvamsæter. Da var det obligatorisk stopp på Røverskansen der du dro frem sjokolade til hele gjengen du hadde med deg på tur. Du lærte meg at stisykling er kos og moro og ikke bare heseblesende pesing rundt omkring i skogen. Siden den dagen har jeg alltid med meg sjokolade og legger inn en livsnyter pause i løpet av turen, til stor irritasjon for noen av o2 snapperne jeg til tider sykler sammen med :-)
Lykke til videre og håper jeg møter deg i skogen igjen, enten det er med øks, sag, kart eller sjokolade :-)
Jeg har visst begynt å trene igjen...
Er på utkikk etter: Spinergy hjul Coda sykkeldeler
Gulrotkaketurene ble det fire eller fem av, egentlig alt for mange stisyklister på korte stier i mitt nærområde.
Fine turer, og litt fornøyelig da du skulle vise frem de store fjella i området..... En viss møring spurte :"Stig, når kommer vi til fjellet?" En viss Stig svarte: "Eh, det har vi nettopp passert...".
Kneproteser er ment å skulle forbedre livskvaliteten din, ikke innskrenke den. Risiko for løsning og slitasje på insert er det uansett. Husk at det ikke er mye kraft i tråkk, og det går an å ha kortere pedalarmer. Artrose i hendene er vondt, men store skiver og mye vandring kan hjelpe på mye.
Dumt hvis du programforplikter deg til aldri å sykle i skauen igjen. Hva med å ta en tur i ny og ne? Det er verre om du setter deg til før du blir 70, enn om du sliter ut en kneprotese. Leger sier alt mulig faenskap av forsiktighetsregler for å slippe å bli stilt til ansvar for å ha anbefalt noe de ikke har vitenskapelig grunnlag for å mene noe om.
Jada jeg er klar over dette med sykling og kne, ett lite forsøk rett etter påske endte med at jeg var nær ved å måtte få fruen til å fjerne sete for å komme ut fra sykkelen. Har hatt noen år nå som ikke har vært morsomme, bitt tennene sammen spist mengder med smertestillende og gjort det beste. Det er slitsomt følelsen av å begynne på nytt hver vår, nå er korsveien nådd og kursen staket ut.
Kjente litt på det i helga, klubben har vært i Slettestrand på sykkel og familiesamling. Der var også enka (den sorte), vemodig det var, men det føles riktig. Engasjementet for sykling og trivsel er der og "folket" i klubben sørger nok for at jeg får hendene fulle.
Fulldemper, store skiver, gode holker ja det har gitt meg mye glede, og jeg har i mange år tøyd det. Jeg har ikke programforplikta meg til 100% å ikke trille på lite krevende stier. Det vil nok bli noen turer når varmen kommer, men da med god oppbaking så jeg kan hjelpes ut igjen om det skulle skjere seg. Jeg kommer ikke til å sette meg til, det er for mange jern som skal holdes varme :-)
He he, ja sånn er det på flatlandet, mange navn med fjell i seg. Ikke umulig gulrotkaketurene tas opp igjen. Da i en litt annen setting. Tankene rundt dette er å lage en litt større samling som avsluttes med gulrotkake og kaffe/te. Jeg skal ikke sykle men sørge for at det sosiale blir tillagt like stor vekt som syklingen som skal ha litt av livsnyteraspektet i/med seg. Og stiene blir nok litt mer futt og fart enn det er på flatlandet :-)
