Bare sliten i låra...?

Hei

Har fundert på en ting. Er det "normalt" å kun bli sliten/mør i låra ved sykling/ritt? Jeg kjenner aldri noe særlig i legger eller setemuskelatur. Selv ved lange og tøffe ritt.

Er dette "normalt"? Eller burde man med riktig(bedre) teknikk også blitt sliten/mør i legger og sete?

jeg har det helt likedan, og låra mine stivner med en gang det går litt oppover. legger/glutes derimot har det helt fint. tips mottas med takk..

Hadde samme problemer, helt til jeg prøvde å venne meg til å ha en kadens på 100-105 i stigninger. Lette gir altså.

Kan jeg spekulere ? Ok da...

Lavt sete med liten setback. Kanskje også negativ setback. Quads dominerer. At sadel er lav, gjør at man ikke trenger bruke tær og føtter, dermed legger, like mye. Det blir mindre rundttråkk og mer nedtråkk. Tyngre utveksling forsterker dette

Høgere kadens vil fort aktualisere "rundttråkk" i større grad. Sadel høgere også, men dette er ofte å lure seg selv litt, a la karbon-rammer til trening.....

Mer setback, vil strekke hofte mer bak og da involvere glutes og hams mer. Aberet er at reach kan bli for stor og man blir sitte og strekke seg etter styret. Da kjenns det i ryggen og de fleste vil nok la seg gli fremover i sadelen. Kortere stem aktualiseres her.
Generelt påstår jeg at dess mer skuldre går opp og frem, dess mer kroker rygg seg og dess mer blir bare fremside lår brukt.

Press på gira. Blir fremgang av slikt. Men ikke press så hardt at stil kollapser, sånn bortsett fra når man har lyst å trene litt annerledes. Hold sykkelen i en rett linje. Begynner sidebevegelsene, så gir ned. Evetuelt tråkke litt ståendes

Intuitive sjekkpunkt.
1. Kadens, selv om kadens ikke betyr noe om du bare klarer å holde stilen
2. Reach. Er sadel presset litt ekstra frem pga lengde til styre. Altså lang reach har medført mindre/negativ setback. Har du f.eks nettopp fått deg et nytt og ekstra bredt styre, da må du også redusere reach.

Virker sjekkpunktene ok, så sjekk også om sadel er for lavt satt ift til nåværende mobilitet. Man må være "mykere", eller som jeg liker å betrakte det, ha styrke på uvante plasser, for å kjøre lavt med stil

Ettersom jeg måtte reise meg for å fylle på kaffekoppen, slo en ny ide inn.
Når du reiser deg fra stolen, liker du å bruke hendene som støtte (frempå som betyr mye fremside lår og kneslitasje. Litt jamfør "strekke seg etter styret") eller presser du rumpa bakover, hæl mot golv og reiser deg uten å bruke hendene (glutes hams og overkropp vertikal). Sjekk videoen om olympiske knebøy i stua. Den gamle mester viser sin fremdeles utmerkede mobilitet og balanse (styrke) i hålet. Kjernemuskulaturen betyr mye for det

Jeg sykler akkurat like fort opp bakker med en hånd på styret som 2. Krever bare litt ekstra hjerneenergi med 1, i form av mer konsentrasjon. Slurvtråkk straffes hardere, men målet er at det kraftmessig ikke skal ha noe å si på moderat-høg kadens. Det er hofta som fyrer tråkket, ikke armene. Tenker her på jevne asfalterte bakker

Rammegeometrien spiller også inn her. Vinklene kan sette begrensninger.
Ta en ramme bygd for 160mm. Sett på en 80mm gaffel. Og seterørsvinkel endrer seg voldsomt. Her vil man ikke få strekt ut hofta uten å
1. La sadel forbli lavt, men kjøpe seg en svinedyr setepinne med masse setback mulighet
2. Øke sadelhøyde, og overføre mer vekt til styre. Vil merke denne i korsrygg etter noen mil om det blir for mye

Så en gitt sykkel, kan ha sine begrensninger

Kom på en annen ide jeg har brukt før. Best gjennomført med flatties.
Ta ei lita runde og plasser fot-pedal nærmere hel enn tå. Dersom dette føles ganske ok, vil aldri føles helt ok, og du kjenner at de savnede muskler involveres mer, så mer setback i vanlig posisjon

Jeg fikk et tips fra en velkjent syklist på Oslo Sportslager i fjor. Ta skirtthøyden å gang den med 0,83. Det skal være avstanden fra senter krank til toppen av sete. Dette er et godt utgangspunkt.
jeg trodde ikke sete mitt var for lavt, men endte med at jeg hevet det 2,5 cm. det utgjorde store forandring i lårmuskelaturen. ble mer jevnt sliten i lår og legger, og det tok lenger tid før jeg ble stiv i låra. Veldig lurt å ha sete på terrengsykkelen 0,5cm lavere, da blir det litt letter å bevege seg i terrenget. Håper dette er til hjelp for dere, gjorde i hvertfall underverker for meg.

Kan slenge på en ting til. Sjekk setbacken. utgangspunktet bør være: Sitt på sykkelen med pedalene vannrett. Heng en tråd med noe tungt i enden fra kne på framre bein. då bør loddet treffe rett over tåballene. da kan du også spare deg for en del kne vondt. det er bedre for beina å sitte litt for langt bak, større slitasje ved negativ setback.

Husk det er et utgangspunkt, da den tar ikke høyde for forskjell i krankarmlengden selv om det kanskje ikke gjør det store utslaget

Dette med hofteposisjon. Vanskelig å forklare det.
Mulig man kan se for seg at korsryggen, i tight posisjon, ikke skal endres i krumming mens du tråkker. Ikke strekke seg ned etter pedalen lissom. Strekke seg vil si litt å gynge på sadel. Klarer du holde en slik fast posisjon, så må man nesten bruke glutes og hams til å lade kanonen (nedtråkket), samtidig som leggene brukes til å dra buen (krankarm og hofte) tilbake til et nytt skudd. Er kjernen slapp, blant annet gjennom overstrekk etter pedal, så kjenns det lenger ned mot kne i hamstrings (hasen dette kalles ? )... "Du kjenner det når du treffer" er kanskje like lett å si. Eksperimenter videre. Ekstra setback kan hjelpe til med å få hofte i bedre posisjon, til du får godfølelsen. Kortere krankarmer ble nevnt. De lettergjør innarbeidingen av teknikken. Har du får lange, blir det fort til at man begynner med å tørke anus av på sadel.
Jeg bruker ikke cleats, ser ikke behovet heller. Men tok en stund før godfølelsen kom. På den andre siden, så har jeg notert meg at jeg bruker tær mye og krummer foten, sånn for å klemme rundt pedalen, på tilbaketråkket. Godt for blodsirkulasjonen ... Blir litt som armhevning. Man klemmer hånda rundt stanga, før man begynner med biceps-rygg. Tenker på pull-ups/chins, ikke push-ups. Har glemt hva som er hva på norsk.

Må nesten også advare om for korte armer. Er ladning og avfyringen kl 3-9 sånn ca, som gjør mest på glutes og hams. Er armene så korte at skuddet blir en liten tådipp, så merks det mindre andre steder enn quads (og legger forsåvidt). Det er for en gitt sadelhøyde. Høyden er nok viktigere. Lav skal være bedre, men lav kan bli såpass vanskelig at man tar tekniske snar-/vanteveier

Har alltid lurt på dette. Hvordan får man dette til på en liggesykkel?

Mange av dere synes å kjøre landevei. Jeg kjører kun sti og opplever en sjelden gang at ikke bare beina er fulle av syre etter kort tid, men armene også. Det påfallende er at pulsen da kan være vanskelig å få opp i normalt leie. Stort sett roer jeg da turen kraftig ned, men kan oppleve at jeg etter en times tid kan kjøre som normalt.

For meg er dette intet unormalt og det kan være at det har vært lite søvn, maveproblemer eller rett og slett at man er litt sliten. Dagen etter kan være en god dag. Kroppen som kjemifabrikk funker jo nærmest perfekt alltid

Tror det dette er et ikke-problem ved stisykling. Hele kroppen må brukes og syklene har en geometri og setup deretter
Men det berører jo en annen metode å prøve seg litt frem på. Finne et mer utfordrende terreng og/eller bruke stisykkelen litt mer på asfalt

Med videoen av Jerzy Gregorek i mente. Det teknisk vanskelige i olympiske løft, som et produkt av at stanga skal holdes over hodet, er å kombinere to motstridene bevegelser. Underkropp skal senkes for å ta imot stanga (sykkel: nedtråkk), MEN samtidig skal overkropp strekkes oppover, for ikke å falle fremover. På sykkelen blir det som å sitte veldig lett på sadelen. Dette er helt umulig å få til uten å bruke masse av de savnede muskler. Personlig får jeg det slettere til om jeg glemmer å "gripe i golvet/pedalen" med tærne. Foten med samme funksjon som hånda. Man kan også si at det minner veldig om stistil. Det å tråkke, samtidig som man holder styret klart til å vippe front unna røtter og dritt.

Prøver en til
Man stamper ikke ned krankarmen, men krankarme presses nedover fordi benet, via foten, støttes til armen/pedalen (av mangel på golv) i det overkropp strekkes oppover, samtidig som armene, via styret, holder igjen overkroppen fra å presses oppover. Da gjenstår bare en bevegelsesmulighet, at krankarm skvises nedover.. Litt overdrevet... Man "låser" overkroppen statisk, samtidig som man likevel forsøker presse den opp mot himmelen (kassa opp). Da oppnås det løftere liker å kalle "skvise bena gjennom golvet". Da brukes bakside masse. Best egnet til en spurt, da man ikke kan yte maks så lenge slik. Men man kan etterstrebe å holde posisjonen litt mer og litt lengre, hver dag på vei til jobben.

Beste trening for å få følelsen, er olympiske løft. Nest beste er å gjøre hva Gregorek viser. Bruke stuegulv og kanskje bytte ut stang med kosteskaftet/vaskepinne. Eller den versjonen han holder armene i kryss i front.... Men det er jo slik at mange syklister synes å mene at sykling er noe helt egent. Noe som har sine helt egne fysiske lover og kroppsbruk.... De tar feil. Kropp er kropp

Og der skapte jeg et påskudd til å poste et bilde av baksiden til en topp olympisk løfter


Sånn skal du sitte på sykkelen

Mange gode poeng i Abit sine svar her.

Jeg er ingen fysioterapeut, så spesifikke skader bør tas med en klype salt.

Jeg vet at slapp korsrygg forverrer hofteslitasje. Slapp korsrygg henger ofte sammen med å gli fremover på sadel. Sånn ca samme prinsipp som i en knebøy bruker jeg uansett sykkel og høyde. Presse hofta bakover før kraftutfoldelsen. Men hintet er mest en annen måte å si "kasse opp hele tiden" på.
Når jeg er på raceren, så blir "hofta bak" litt mer "oppbak", mens på en freestyle litt mer "nedbak".
Grovt fordelt, som i bak- og fremside, så kjenns det begge steder uavhengig av høyden. Men med høgere sadel, så forsvinner litt den øvre delen av hamstrings, nedover. Glutes brenner også litt mindre. Uten at noen av delene forsvinner helt.

Jeg eksperimenterer litt med styrehøyden på raceren. Tok meg i at styret var litt for lavt til at jeg klarte å holde posisjonen. Dvs jeg ble så utrolig sliten i musklene helt nederst i korsryggen, at jeg ubevisst falt mer og mer sammen i kassen etter bare 10km (riktignok i tempostil). Tilbaketuren var bedre. Da hadde jeg løfta styret opp 2 spacere, og da disse brukssmertene i korsrygg uteble, så holdt jeg posisjonen bedre. Jeg bruker XS-S størrelse og er 1.80. Jeg føler med den at setback ikke fører til at jeg må strekke meg etter styret, slik at skuldre går fremover og kasse faller sammen. Når det er sagt, så er det også mulig å holde korsryggen i posisjon uavhengig av øvre del av ryggen. Faller kanskje litt mer unaturlig og er lettere på høg kadens. Men når man er følelsen bevisst, så kan man nesten danse samba med overkropp, mens underkropp går som en maskin. Man tar bakkene like lett med en hånd på styret som to. Blir bare verre å holde utveksling og kadens jevn med en/ingen hender i nærheten av girene.

Tror kanskje jeg ville prøvd i de gater anonymous13. Du rapporterer en forsvunnet rumpebruk. Med bruken av rumpe, så kommer også bruken av nedre korsrygg inn. Du nevner ikke at du blir sliten rundt de to kulene rett over baken. Jeg ville prøvd en tur med fokus på kasse opp (til tross for at overkropp heller skrått-ned), presse hofte bakover og "hekte den fast" i en spent posisjon en periode. Kjenns det (virkelig) i nedre rygg, i tillegg da til de tapte muskler, så er du inne på noe. Men muligens med styret litt høgere

Litt typisk løftefeil man ofte ser i gymmet. En rutinert vektløfter vet at stanga må komme til ham og ikke omvendt. Han vil presse stanga inn til kroppen under markløftet, ved å bruke ryggen, primært lats, og armene som kroker, mens han tenker på å presse kassa oppover. De kikker da ofte opp mot taket...
Nybegynneren, i det han merker tyngden i stanga, vil typisk mer begynne å skyte hofte fremover og bøye overkropp bakover. Han fører kroppen til stanga og ikke omvendt. For en olympisk løfter, så er dette en helt mislykka posisjon å starte det siste virkelig tunge draget fra. Det som skal få stanga over hodet. Han ville heller gitt opp løftet enn å ende i en slik mellomposisjon. Det første draget er for ham bare en måte å spenne buen på. Den virkelige kraftekplosjon og avspenning kommer på siste delen av løftet. Og den gjengen er rimelig bra på wattproduksjon over korte perioder.
På en sykkel ville han sikkert heller gira ned, enn å skli fremover på sadel.
Styrkeløfteren ville tenkt annerledes. Han skal ikke ha stanga lengre opp enn til rett over knær. Samme f hvordan posisjonen da ser ut, i hvert fall på et stevne, så lenge masse kg blir godkjent.
Vektløfteren må på en sykkel også tenke på at krankarm skal ned men også opp igjen, mens styrkeløfteren bare skal ha den presset ned

Men igjen et lite obs. Man kan også skli fremover uten å miste korsryggen. Skyter man hofta enda mer oppover og enda litt mer bakover for å yte enda litt mer kraft, så tilsvarer det på sett og vis en litt høgere sadelposisjon med litt mindre setback. Beste svar får man egentlig gjennom å kjenne etter hvor blodet går.

Litt mer Nadezda

Dette bildet vet jeg ikke hvem og hvor er. Kinesisk landslagssamling eller et uni derborte kanskje.
Det illustrerer i hvert fall godt hvordan de jobber for å holde den posisjon som gir mest watt. Og når alle muskler jobber koordinert, så blir kraften større, enn f.eks om man bare bruker en gruppe. Betimelig er det også en posisjon som sliter lite på virvler og ledd. Nadezda utfører et drag. Dette bildet er et mottak av en tilsynelatende "power snatch". Samme kroppsholdning.





Karen med ryggen minner om Zhang Guozheng. I så fall landslaget. Prinsipielt det samme. Men "ingen" klarer å holde en slik posisjon flere mil. Man får nok nøye seg med å prøve litt bedre og litt lengre

Lyske er veldig typisk fremskutt hofte. I stedet for hamstrings, så blir det lyske. Prøve strekke overkropp oppover. Enda viktigere når sadel går lavere. Setback også. Feilene kommer først og fremst når motstanden blir stor. Ville tatt det lett og prøvd meg litt frem mtp smerter. Er ofte slik at det samme som er bra, også kan være dårlig, med en liten forandring. Ville nok prøvd litt lavere sete, men veldig forsiktig (lette gir) og gitt meg tidlig om du kjenner operasjonen. Nå er det jo ofte slik at noen smerter er uungåelig etter inngrep. Du har vel fått litt tips av kirugene om dette.. Lykke til. Si gjerne i fra om du finner noe som funker ikke så verst

Eksempel på "lyskeløft". Sjekk fremskutt hofte, innsunket bryst og overkropp lenes bakover. Avslutningen forteller ikke hele historien.i motsetning til Nadezda sin posisjon Resten av løftet kan ha vært ok. Den posisjonen på bildet, er en "hvilestilling", helt motsatt av Nadezda sin posisjon avbildet i draget. Mange sykler i "hvilestillingen". Spesielt når syra begynner å sette inn. Min oppfatning er at det fort blir skader av det

(jøss norsk jo. Plukka første jeg fant på "deadlift" googling. No offense)


Leiker litt med kroppsanalyse. Dama er brei øvre del-hofteparti og lite muskler rundt quads/medialis. Baksiden syns jo ikke så godt. Utfra kroppsmuskulatur vil jeg tro at hun har for vane å skyte hofte frem under markløft. Kroppen til stanga og ikke omvendt. Stanga til kroppen er jo mye mer "stress og slitsomt" . Dessuten så faller PR så fort på den måten. Så lyske mer enn hamstrings. Ridebukselår mer enn medialis.

Knebøy med tilsvarende holdning, vil typisk overføre vekt fremover dess dypere man går. Etterhvert blir det vanskelig å holde helene i golvet. De fleste begynner da enten å løfte helene eller å tilte overkropp fremover. Her finner man også noe av forklaring til kneslitasje. "Kosakkbøy". Stå på tåballene i bunnposisjonen, med helene over bakken. Den merks også på hoftene.
Hel i bakken. Press knær utover for å komme med rumpa i mellom. Og strekk overkropp oppover samtidig, slik at kassa går opp og frem. Jeg har testa litt på tilfeldige personer jeg møter i hverdagen. 9 av 10 tilfedlige er sjanseløse på det. En slags glemt bruk av musklene i vesten.

Godt det kom noe ut av forklaringene mine. Leste litt gjennom dem og tror jeg må lide av asperger e.l. Jeg må huske KISS. I hvert fall unngå å bli revet med

Jep Voeckler har litt den stilen. Og når han blir sliten, så går knær veldig ut for å hente kraft. Vil tro at det er fordi overkroppen faller sammen mer, som en potetsekk. Han orker ikke helt strekke den, og tenker han kompenserer med å skyve knær lengre ut. Det blir jo litt som å gå noe dypere i en knebøy, det å falle sammen. Men det virker jo som han virkelig forsøker holde konsen, på en herlig måte

Aner jeg en liten forkjærlighet for russiske styrkeløftdamer Abit? Kanskje vi skulle hatt en bildetråd for slegge og kulestøt med og uten bart:-)

Denne mannen er glattbarbert:



Har nok en liten preferanse for "kasse opp" typene. De får så flott stump
Akkurat hun synes jeg er rå og kanonsøt. Flere andre også forsåvidt... Men veldig imponerende og fasinerende at noen som henne velger å vise verden hvor sterke egentlig kvinner også kan bli, ikke minst med tanke på det slitet de er i gjennom, i stedet for å bare stikke på byen å finne seg et velstående parti og bondefange ham.

Takk for svar.

Prøvde litt knebøy med kassa opp, rompa ut og litt skrå bein. Klarer fint dette med hælen i gulvet. Dog litt ustø....
Syra kommer i lårene etter noen reps.

Kanskje jeg bare har rævva lårmuskler!?

Skal test litt mer....

Husk at ved knebøyteknikk er det stor forskjell i teori og praksis. Ha en som har greie på det sjekke stilen, for det er ofte stor forskjell i hvordan du føler arbeidsveien er og hvordan den virkelig er. Når du begynner å bli sliten eller lasta er tung blir ofte forskjellen stor.

Mange føler de fint kan sette seg fint og kontrollert ned i bunnposisjon med brystet som fint leder opp når de reiser seg opp igjen, men virkeligheten er at mange runder korsryggen pga for lite fleksible hamstrings/glutes i bunnposisjon. Mange klarer heller ikke å lede an med brystet høyt når de reiser seg slik at de kommer først opp med rumpa i en slags godmorning, noe som gjerne viser seg når belastningen øker.

Derfor, ha en til å sjekke deg og ikke regn med at teknikken er bra kun ut fra følelsen.

Regner med at Abit kan hoste opp noen videoer som viser hva jeg mener.

Kroppen bakside brukes mye til å holde overkroppen oppreist. En oppreist overkropp presser kraftbruken veldig mer over på låra. Derfor mange styrkeløftere, også de med verdensrekorder som Tom Martin, betrakter seg selv som svake i låra etter at de har begynt å eksperimentere med olympisk løfting og kommet borti de vanlige problemer.
Det syns på de utøverne som driver med marginidrett hvor overkroppspositur har ekstreme resultatfølger. Sprintere er en annen eksempelgruppe. En tredje gruppe er disse



Putt en landeveissykkel under den mannen...
Han, eller hun, tydeliggjør også vektstangsprinsippet, med sine korte lår og lange overkropp. Det skal kjennes mer i ryggen på landeveien enn downhill (her hviler gorillaen ryggen sin. Skuldre er frem og avlaster rygg. Det kan man også gjøre på sykkelen, uten å miste korsryggen. Men er nok mer vanlig å gjøre begge deler. Man også eventuelt vurdere å løfte styret litt). Det kan bli likevel bli for mye og man faller sammen i overkropp. Her kan man påvirke via reach og styrehøyde. Kortere reach gir mer støtte til overkroppen, jamfør armene til gorillaen i bakken vs i lufta i samme posisjon. En litt for lang reach, gir større ryggstress. Blir fort til at:
man glir litt frem på sadel og krummer ryggen litt mer for å avlaste, som igjen gir mindre bruk av øvre delen av lårets bakside.
Her kan man ta et sofaeksperiment for å merke forskjellen. Man kan sitte på kontorstolen med kassa opp og kjernen spent. Så dra ("moonwalke") et ben bakover langs golvet. Deretter gjøre det samme, men med kroka rygg og mer vestlig avslappa kontorstolstilling. Det merks at muskelbruken glir nedover på baksiden. Mot "hasen".

Erfaringsmessing henger nedre rygg og glutes området sammen. Det kjenns i begge deler samtidig. Men i musklene, ikke virvlene eller noen skiveutglidningssymptom.

En annen "bra ting" gorillaen gjør, som også vektløfter nadezda gjør. De strekker ut armene. Armene utstrekt letteregjør at overkroppen strekkes maksimalt, men samtidig får litt hvile. Dette kan man prøve litt på mtb'en. I mitt tilfelle brenner det da sinnsykt i lårene og jeg, i latskapens ånd, blir litt for sliten i.f.t realisert fart på sykkelen og det er jo litt demotiverende. Det brenner i låra som om jeg skulle sette ny pers, så viser det seg at det blir nærmere bunnpers.. Det er likevel sinnsyk bra trening per se. Kanskje suveren for de som prioriterer å droppe noen kg fremfor en aktiv karriere

Som hrukin sier. Fenomenet kalles på folke-engelsk for "buttwink".

Tok den første videoen jeg fant. Har sett et par minutter. Fyren er ikke superbra i stil selv. Jerzy Gregorek er mye bedre (kan også relinke den videoen), men han amerikaneren, med den vanlige amerikanske gymstøy i bakgrunn, poengterer det godt

https://www.youtube.com/watch?v=TZctW20nt94
(Godt trener-emne, amerikaneren. Mistenker han selv for å bruke tærne litt for lite)

Gregorek:
https://www.youtube.com/watch?v=FoJ-uxBxyKU

Buttwink er da fenomenet som oppstår når man respenner ryggen igjen. Visuelt sett så begynner stigningen opp igjen med "rumpa først", som en konsekvens av respenningen av rygg.
Kineserne får trenerens stokk i skallen, om de noensinne slapper av ryggen i bunnposisjonen i det hele tatt.

Til selvdiagnostisering, som hrukin sier, så kan man legge noen kg på og se hvordan det går.
Mine 2 vorspiel-favoritter er (vorspiel er en god plass å drive forskning. Subjektene blir så frimodige)
1. Overhead squat. Her holder det med at kosteskaft og et speil
2. B(ehind) T(he) N(eck) presses fra hålet i en overhead squat posisjon. Denne er helt stokka umulig uten en god posisjon. Man gjør øvelse 1. De få som klarer dette, med noen oppmykende øl innabords, går videre. Kosteskaftet skal da senkes ned på ryggen mens de sitter i hølet, med knærne i golvet. Deretter skal de bli sittendes i hølet, og likevel presse stanga opp igjen, før de reiser seg helt opp. "Jeg tror jeg hadde for smalt grep. Må få prøve igjen med litt bredere grep". Jada. Men det fins en optimal bredde for hver enkelt. Lett blir det ikke likevel.

Flytta opp setet 6-7mm halvveis uti en 8-milstur idag, og kjente umiddelbart at glutes (spesielt øvre) jobba mye mer enn tidligere. Stemmer dette?

For en gitt setback, urimelig ettersom seterørvinkel ikke er 90, men pytt, så vil økt høyde gi mer aktivisering. Strekken blir større. Prøvde en i dag ,hvor jeg ble sittende bak sadel. Først da føltes sitten riktig. Så på den, måtte sadel høgere. Eller jeg måtte ha krummet rygg mer og inntatt en grundigere bestemor-sitt

Øvre del mer enn nedre del, kan komme av litt krum sitt. Det kan jo også komme av diverse styrkeforskjeller. Her må jeg bare spekulere fra egne opplevelser. Jeg husker da teknikk var veldig viktig så lenge den ikke betydde at jeg ikke måtte ta av noen kg av stanga, bøy og markløft, så kjentes det mer i øvre enn nedre del. (Jeg hadde ekstreme erector muskler relativt sett. Og verre i.f.t rumpe og hams. Ofte var det også vondt å ut av senga på morraen. Men ikke f om man ikke skulle ha minst like mye på stanga neste økt. Det var styrkeløft da, slik den ofte var dengang. I hvert fall et område ungdommen i dag fikser bedre.. de få som gidder). Stor vinkel overkropp-underkopp + krum rygg strekker bra i øvre del av rumpe og nedre del av hamstrings. En tight korsrygg, tar bedre mellompartiet.

Fins et punkt der ute, individuelt, hvor man tipper fremover mot tåballe/mister balansen og quads dominerer. Det nærmer seg da dette punkt hvor man kan høre klikkelyder og slikt fra knær. Da er vektbalansen for langt frempå, uten noen umiddelbar fare. Men tror mange kjenner "noe" i knea relativt ofte, uten at det plager så voldsomt.

Goodie. Keep it up !

Tror det er en vanlig "tabbe" at mange begynner å slappe av i overkroppen, når lårene begynner å brenne. Man får ta brenninga som et symptom på at man gjør noe korrekt, så lærer man seg å like den etterhvert. Låra tåler sinnsykt mye juling. Verre med leddene rundt omkring dem.

I mange år så kunne jeg ikke fatte hvorfor langrennsløpere snakka så mye om å "holde teknikken", "tenke teknikk" .. How fucking technically hard can that stuff be...? Men som du sier, tenker man på å holde stilen, så kommer jo farta og tempo som en god bivirkning

Merka noen forskjell i lats, anonymous13 ? Mer "pump" i etterkant av å holde skuldrene mer igjen ?

Eviz. Veit ikke helt. Terpe litt mer på teknikk kanskje. Sitte litt i bunnposisjon. Press knær utover. Kassa og overkropp oppover. Presse litt opp. Kanskje 5-10 cm. Så ned igjen til bunns. Det kan ta litt tid før man lærer seg å bruke "de glemte muskler". Mulig det kan ha litt med det nevrologiske aspekt. At motorikken må trenes og terpes litt først, for å vekke nervebaner til live igjen..

At de er glattbarberte ser jeg, men hvilken av de to er mannen?