Jansrud

Kjetil Jansrud moro. Ser ut som han kommer til å vinne super-g. En av få norske jeg har glede av å se gjøre det bra.
Hatt mye motstand, fysisk og mentalt. Mange skader og fjerdeplasser og alltid vært i skyggen av Svindal. Men alltid kjørt som et naturtalent. Kontrasten til flere østerrikske utforlegender. Nå, i en løype som krever både teknikk og styrke, så kjører han som en gud, til tross for "fersk" kneskade. Teknikken har han alltid hatt. Ikke alltid den kommer til rette i løypene. Enda vanskeligere å få den til å sitte igjen etter en alvorlig skade. Beundringsverdig.
Denne Aamodt Kilde. Et stort talent. Satser jo så friskt hvert løp og vet hva han har å gjøre. Ennå ikke styrke nok til å gjennomføre det sånn ca mer enn 1/4 del av løpet, men om 3 års tid, uten alvorlige setbacks.

Lol. Der kom en av de amerikanske bjørnene. De som ligger i dvale i 4 år, i en grotte utenfor testområdet. Elegant kjøring da

Har vært gjennom ACL-plastikk, og det Kjetil gjør er imponerende.

Virker som flere alpinister blir bedre etter skade - spesielt de veldig godt trente. Kanskje de lærer å kjøre uten å bruke alle kreftene i hver port? Er imponert over hvor kattemykt Jansrud kjører nå - noe veldig Kjusk over det.

Litt morsomt å høre på at Janrud kommenterer hvor lite team de har - i Norge er alpint netto bidragsyter til langrenn......

Kanskje. Kanskje også det er så enkelt som at skadene krever at de må forbedre teknikken i styrkerommet, som igjen gir utslag i at de blir reellt sterkere, ikke bare løfter mer kg i form av å bruke flere muskler enn de bruker i bakken.
Jamfør HBBS-Frontbøy VS LBBS. De førstnevnte tar mye renere på lår og mye mindre på hofte-rygg og skåner knær. Kanskje de også bare blir flinkere til å legge ego bak seg og bl.a. variere mer på volum og intensitet. Faktum: De får plutselig veldig mye tid og ro i styrkerommet uten å kunne dyrke styrke-egoet, da de ikke kan stå på ski en stund. Egen skadeerfaring. Man kan legge seg ned og gråte, aka bli sur og gå hjem, eller man begynner lett å kikke på alternative øvelser, som igjen for min del har gitt fokus på forskjeller og teknikk-variasjoner

Jansruds teknikk holder veldig lenge nå. Helt til mål. Mange år kjørt pent og fort 3/4 av løypene. Det krever overskudd å klare å tilpasse seg varierende forhold og hver sving

Vil ikke heller sistnevnte skåne knærne mest siden du lettere kan sitte bakover og derved få mindre vinkel i kneet i samme bunnposisjon. Den aktiviserer også mere hamstring som også er en bidragsyter til knestabilitet.

Jeg er ingen ekspert, bare lurer.

Jansrud viser at vi lett overvektige menn med litt for langt og tynt skjegg også kan! Gudbrandsdøl i tillegg!

Det er en klassisk innvending. Om knær, finner du masse på google. Men bare for å bruke sunn fornuft først. Om det er slik du foreslår, så burde håndball og fotballspillere (også gjennomsnittsalpinist jamfør Svindals avisbilder LBBS) ha veldig bra og sterke knær (strengt tatt muskler og sener rundt dem) og lite skader, mens vektløftere burde holde rullestolen klar.
Ad hamstrings: Spørs litt hvor du ønsker stress av dem. Øvre del brukes mye til å holde overkropp vertikalt, HBBS.
Mer spesifisert så brukes de til å tighte opp nedre korsrygg, som igjen er et krav for å kunne holde overkropp vertikalt i en front/HBBS

Igjen. Sjeldent tingen i seg selv er løsningen i seg selv. Er oftest en kombo av tingen og fokus på utførelse