Årets slanketråd ( rytter ikke sykkel)

Er det flere en meg som har mål om en lavere ryttervekt når sesongen starter for fult?
For meg er første mål 1 mai kl 0900 E.R.
Vekt målet er da 94 kg eller mindre, er nå på 98,7 kg.
Startet fredag 10/1-14 på 102 kg.
Fjorårets ryttervekt var 97,5 kg, så med ny lettere sykkel og lettere rytter håper jeg på nye perser:-)

Tips og triks tas imot.
Muskler VS fett blir vel etter vært en utfordring
NB er 194 cm høy

Jeg har lignende prosjekt i år som i fjor. Ved start rittsesongen i fjro hadde jeg gått ned 24 kg i løpet av 2 år.

Jeg har funnet det avgjørende for meg å bokføre det jeg tar inn av næring opp mot det jeg forbrenner og har benyttet meg av Trainingpeaks.com for å ha kontroll på dette, slik at jeg er sikker på at kaloritilskuddet til enhver tid er tilstrekkelig i forhold plan og ønske om vektnedgang. Erfarer også at når sesongen er over på høsten og jeg ikke monitorerer at det er langt vanskeligere å holde seg på rett linje.

Imponerende vektnedgang du har hatt Snorre, men det virker ikke veldig bærekraftig i det lange løp. Om du må logge all maten din konstant for å få ønsket nedgang. Hva skjer den dagen du slutter å logge helt?

Jeg har som Snorre et litt for slapt forhold til kcl på høst/vinter så vekten gikk noe opp, men heldigvis ikke så mye som før 2013 sesongen da jeg begynte på 108kg.
Har funnet ut at dropper jeg godis (unntak er litt rødvin og mørk sjokolade i helgen) samt økt trening gjør underverket. Tar litt færre poteter og mindre ris til middag samt krymper alle måltider litt så holder det for meg. Utfordringen blir når jeg nå skal øke treningsmengden enda litt, for jeg blir så jæ…. sulten etterpå

Bytter man ut ris/poteter/pasta/brød med mer grønnsaker, proteiner og fett vil blodsukkeret holdes stabilt hele tiden. Dermed føler man ikke sult og vender kroppen til å bruke fett (det du spiser og det du har på kroppen) som den primære kilden for energi. Mer karbohydrater før og etter trening.

Jeg veier 72kg på vinteren med 11-12 % kroppsfett, men kan ved hjelp av å holde et stabilt blodsukker lett justere ned 2 kg fett på noen uker ved hjelp av trening før frokost på tom mage og litt mer strikt kosthold.


Teller aldri kalorier, er aldri sulten. I mine øyne er dette kostholdet helt overlegent det karbohydratrike kostholdet f.eks Olympiatoppen anbefaler.

Litt av utfordringen er jo som familiefar å kutte ut poteter/ris/brød vil jo at ungene får et normalt forhold til dette, så lenge de vokser og er i aktivitet. Hva kan man erstatte disse produktene med?

Man blir mye mer sulten av å sykle en time som av å løpe en time - selv om du brenner mer kalorier. Grunnen til dette er visstnok at den hoppende bevegelsen i løping påvirket et eller annet organ som regulerer apetitten.

Når jeg byttet ut noen av sykkelturer med løping, gikk både antall treningstimer og vekten ned.

Man kan visst til en viss grad motvirke dette med å f.eks. hoppe litt tau etter sykkeløktene.

Erstatter brød/pasta osv.. med mer grønnsaker.

Jeg ser utfordringen din med familie. Jeg som bor alene gjør jo akkurat som jeg vil. Satt det helt på spissen vil jeg si at alle, inkludert barna dine vil få en bedre helse av å bytte ut det norske brødbaserte kostholdet med et mer næringsrikt kosthold basert på grønnsaker og ren uprossesert mat. Grønnsaker inneholder vanvittig mye mer næring en brødskiver. Mer fiber også. Utfordringen ligger jo i at det brødbaserte kostholdet folk flest lever på er ansett som sunt og er innarbeidet gjennom generasjoner.

Strengt tatt, så er det hormonene insulin og leptin som påvirker sult/apetitt

Jeg leste følgende i bladet aktiv trening som jeg abonnerer på:

"Hvis du er sulten etter sykkeltrening, men ikke når du har løpt, har japanske forskere en forklaring på fenomenet.

Når du beveger deg opp og ned, reduseres produksjonen av ghrelin, et hormon som fremmer sultfølelse. Det ble fastslått etter at forskerne hadde sammenlignet testpersoner som enten syklet eller hoppet tau.

Studien viser også at lysten på fet mat under trening var mindre når aktiviteten omfattet hopp. Selv om man her brukte hoppetau, mener forskerne at løping virker på samme måte."

Veldig bra oppsummert. Man kan kanskje også tilføye at brød- og kornmat i tillegg til å være veldig næringsfattige også inneholder en del komponenter som man helst ikke vil ha i fordøyelsessystemet hvis man ønsker så god helse som mulig.

Men det er jo enkelt med brød da, hvis man prioriterer det fremfor helse.

Hehe, ok. Det har sikkert noe for seg. Siden det er forskere som har kommet frem til det mener jeg ;-) Men jeg tror nok et bra kosthold har veldig mye mer å si på vektnedgang, kontra om man hopper tau eller ikke etter økta.

En gang i tiden mente jo forskere at jorden var flat.

Men for å snu på flisa, det er jo nettopp etter trening kroppen har behov for å fylle på med næring, for å sette i gang restitusjon. Det har jo også forskere kommet frem til.

Så, hva skal man tro? Hoppe litt tau, så spise en banan. Eller drite i å hoppe tau og bare spise en banan? Jeg får så mye pes fra han som bor under meg om jeg skal hoppe tau etter hver økt. Han har mer enn nok med støy fra rulla.

Les hele dette innlegget som med et kjempestort lure-smiley ;-)

Jeg tror det er stunt å være litt skeptisk til ting man leser i pressen, til tross for at det er forskere som har kommet frem til dette.

Ja, jeg vet. Men denne bomben må slippes gradvis ;-)

Spesielt interesserte kan jo lese gjennom denne: http://paljabekk.blogspot.no/2011/10/veien-til-god-helse-korn.html

Dagens industribrød er mye mer usunt enn hva folk spiste for noen generasjoner siden.

Heldigvis har ordentlig brødet gjort et comeback, brun ris er å finne i butikken og potetens rykte er på bedringens vei. Balansert kosthold og alt med moderasjon er stikkord.

Å si at korn er næringsfattig blir bare for dumt, uansett om du mener det er bra for kroppen eller ikke.

Ser du litt stort på det, så har vi bare spist korn de siste 10.000 årene. De resterende 150.000 - 200.000 årene vårt DNA har surret rundt her på jorda spiste man det man fant i naturen. Og gutta way back sleit ikke med livsstilssykdommer vi har i dag. Så korn er egentlig et fremmedelement for oss.. Om du ser stort på det altså ;-)

Jeg sier ikke at korn er næringsfattig. Jeg sier at grønnsaker inneholder vannvittig mye mer næring enn korn. Grandis og kebab er næringsfattig.

Och så var de väl döda innan de kom upp i en ålder där livstidssykdommarna blir vanliga.

Jeg drev med streng logging i denne perioden hvor jeg gikk ned mye, men har som sagt ikke fulgt opp dette like nøye etterhvert og har følgelig fått på meg noe vinterisolasjon, men ingen dramatikk.

Jeg liker å spise variaert og det jeg har lyst på og monitoreringen hjelper i forhold til å ha kontroll på kaloriinntaket, slik at dersom man har "skeiet" ut en dag så vet man hva man har å ta igjen senere.

Jeg er dog ikke like avhengig av logging nå lenger, etterhvert som man nå har en feeling på rett nivå av næringsinntak, men som sagt synes jeg det var til stor hjelp når mitt prosjekt startet.

Ja, med mangel på ting som tak over hodet, innlagt vann, moderne helsevesen og truende farer som ville dyr osv... levde de nok ikke like lenge som oss. Men de var friskere i de årene de levde.

Hvordan vet du det?

Det gjelder ikke bare korn. Likevel er korn blitt et slags syndebukk, spesielt for paleofolket, men mange flere også. Det meste av plager folk tilskriver korn kan være på grunn av industriens behandling av kornet, og bøndenes seleksjon av visse egenskaper, ikke nødvendigvis selve (ur-)kornet



Det stemmer at det ikke var du som sa det. Men det aller meste inneholder vel mindre næring enn grønnsaker, så sammenligningen faller litt på sin egen urimelighet.

Forresten er det ikke så sikkert at grønnsaker fra konvensjonelt landbruk inneholder så vanvittig mye næringsstoffer, samtidig som du risikerer å få i deg en sprøytemiddelkoktail som DNAet ditt i hvert fall ikke kjenner igjen...

Hur vet man det? Jag är rätt skeptiskt till det utsagnet. En 20-30 åring idag mår nog rätt bra på grund av en massa moderniteter medans livslängden för >10000 nog inte var så mycket mer än 30 år (har jag för mig i allafall).

Jeg har lest det på internett ;-)

Og i en bok eller to. Jeg har lest endel litteratur om emnet kosthold osv.. Fordi det interesserer meg veldig. Men jeg har ingen kilder å vise til.

Fra spøk til alvor. Way back, så hadde de ikke den stillesittende livsstilen folk flest har i dag, samt at de ikke hadde tilgang til industriell prossesert drittmat, som er både billig og meget tilgjengelig i dag. Så jeg synes det er helt logisk å anta at de var friskere enn oss. Det baserer jeg på at jeg mener at god helse er meget relatert til det man stapper i kjeften.

Jeg kan anbefale boken: The Paleo solution skrevet av Robb Wolf.

http://robbwolf.com/shop/products/the-paleo-solution-the-original-human-diet/

Den koster under 100-lappen på itunes og tar to kvelder og lese. Boken får en til å tenke over hva man faktisk driver på med i dag. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg synes det som står i boken er veldig logisk. Til den grad at jeg ikke trenger å få sitert en masse forskning, selv om alle påstander i boken dokumenteres med referanser til forskning. Jeg baserer mye av mitt kosthold på Paleo / Steinalderkosthold prinsipp, og har aldri hatt bedre helse / vært i bedre form (på vinteren).

Synes man det som står i boken er interessant kan man prøve å leve på dette kostholdet i 30 dager, og se hva som skjer med kropp og helse. Det er sånn sett lite å tape på det. Bortsett fra vekt kanskje...

Alle som ikke var friske, eller ikke i veldig god form, ville jo dø enda tidligere. Så de som ble igjen kan sikkert sies å ha vært friskere enn gjennomsnitts 20-30-åringen er i dag.

30-50 år har jeg lest. Snittet er lavt pga høy barnedødelighet. Ingen sykehus må man huske på. Så jeg vil tro tallet for de som levde opp var nærmere 40 år enn 30 år. Men du ser argumentet med at de i løpet av disse årene ikke fikk livsstilsykdommer og alle andre helseplager folk sliter med, som et resultat av den vestlige livsstilen? De døde av sykdommer, ulykker, infeksjoner osv.

Argumentet ser jag men jag tror inte det är klart att det stämmer. Väldigt många parametrar som är osäkra.

Hur vet man hur folk dog på den tiden? Det är väl mest skelet man har tillgång till.
Hur många alvarliga livstidsjukdomar är det egentligen folk har när de är 40 år?
Vilka helseplager de led av är nog också vansklig omöjlig att veta.
De hade ju också antagligen också en del andra problem som dårlig tillgång till mat, dårlig tillgång till varierande mat. Sjukdommar som är oproblematiska idag som kunde medföra ett stort problem på den tiden.

Att ett stilla sittande liv idag inte är det bästa är klart men at livet faktiskt har varit bättre på någon annan tid är jag osäker på.

Det är ju också mest spekulasioner (tror jag) om man ska dra slutsatsen att for exempel korn är dårligt för oss idag baserad på något historiskt argument.

Tja. Spørsmålene dine kan jeg ikke svare på, men jeg har selvsagt mine egne tanker rundt dem (basert på det jeg har lest)

Hur vet man hur folk dog på den tiden? Det är väl mest skelet man har tillgång till.
Arkeologer har vel gjort seg opp en mening, antar jeg. Jeg mener imidlertid man kan anta at de ikke døde av mye av det man dør av i dag. Overvekt, diabetes, kreft osv.

Hur många alvarliga livstidsjukdomar är det egentligen folk har när de är 40 år?
Tor Milde, som nettopp gikk bort ble 61 år. Nå vet jeg ikke hva han døde av, men når jeg ser bilder av karen, så er god helse noe som ikke slår meg at han hadde. Livsstilsykdommer slår meg som mer treffende. Jeg vil tro at det livet han levde da han var 40 veldig gjerne kan ha vært med å resultere i at han gikk bort alt for tidlig.

Vilka helseplager de led av är nog också vansklig omöjlig att veta
Hvordan vet du dette? Jeg tror uansett det er riktig å anta at de f.eks ikke døde av blodpropp og overvektsrelaterte sykdommer.

De hade ju också antagligen också en del andra problem som dårlig tillgång till mat, dårlig tillgång till varierande mat. Sjukdommar som är oproblematiska idag som kunde medföra ett stort problem på den tiden.
Stort sett enig. Survival of the fittest. Men jeg tror ikke de hadde i nærheten av alle sykdommene vesten sliter med i dag.

Att ett stilla sittande liv idag inte är det bästa är klart men at livet faktiskt har varit bättre på någon annan tid är jag osäker på.
Livskvaliteten er det vel ingen som vet noe om. I dag er livskvalitet for oss sykler av Karbon og muligheten til å dra til Gran Canaria for å trene om vinteren. Way back var vel livskvalitet mat på bordet og mer basic greier?

Det är ju också mest spekulasioner (tror jag) om man ska dra slutsatsen att for exempel korn är dårligt för oss idag baserad på något historiskt argument.

Forsøk å lev uten korn i 30 dager. Se hvordan du føler deg etterpå. Du har ikke så mye å tape Og det er ikke basert på et historisk argument. Du finner masse forskning på det om du søker. Du finner sikkert masse forskning på det motsatte også. Så derfor; prøv selv.

Hvilke grønnsaker var tilgjengelig for 15 000 år siden?

Aner ikke, har bare vært her i 33 år. Er det relevant?

Argumentet er jo at de hadde en diett basert på det de kunne jakte på og finne i naturen.

Dette var meget klargjørende mtp ditt ståsted og jeg har ingen ytterligere spørsmål.

Relevant fordi det ikke bare var å gå rundt og trekke gulrøtter opp av jorda på den tiden.
Antagelig var den tidens gulrot en liten seig jordvekst med en treen smak, ikke dagens lekre utgave. Det var heller ikke bare å hente seg et gresskar, tror jeg.




Så argumentet om at vi bare er tilpasset føde som var tilgjengelig for 15 000 år siden, er jo litt pussig når man vet at de aller fleste grønnsaker (som er en stor del av dette moderne steinalderkostholdet) er foredlet fram de siste par, tre hundre årene (eller par tusen år, feks brokkoli var vel kjent for romerne).