Fall i eikespenn ved påmontering av dekk!

Jeg har , som beskrevet i en annen tråd bygget mitt første hjul.
ZTR Arch ex 29 med DT 240 cl nav og Sapim D-light eiker.
Eikespennet ble såvidt jeg kan forstå bra. Snittspenn på stram side ca 124 kgf, og slakk side ble ca 75 kgf i snitt.
Ved påmontering av dekk falt eikespennet drastisk. Ned til ca 93kgf på stram side og 58 kgf på slakk side. Jeg prøvde å ta dekket av igjen, og da var spennet tilbake, så det er rett og slett dekket som avlaster spennet veldig. (Jeg bruker Maxxis minion 29*2.5)
Jeg må tydeligvis stramme opp igjen med dekket på, men hvor mye skal jeg da tørre å stramme? Kjedelig hvis hjulet blir firkantet av for høyt eikespenn når man tar av dekket.
Ellers tipper jeg det opprinnelige problemet med hjulet ligger her. Jeg har bygget det opp på nytt etter mange eikebrudd. Butikken (Actionsports.de) mente de hadde bygget hjulet bra, men om spennet faller så kraftig med dekk på hjelper det jo ikke. Kanskje felgen er ment å bruke med tulledekk? .

Er usikker på E-modulen til denne stålkvaliteten. Men regner med at den ligger et eller annet sted mellom 8.8 stål og armeringsjern.
Dette gir en bruddstyrke på rundt 140 kg pr. eike. før du får en varig deformasjon.
Ved 30 PSI eller 2 bar på et 26 tommer hjul med 32 eiker får du et mottrykk på 13 kg. pr. eike. Altså skal du stå igjen med 110 kgf etter at du har blåst opp luft i hjulene dine.
Tallene du oppgir kan tyde på at du enten har strekt eikene over toppen og at de har blitt plastiske, eller at måleinstrumentene dine er for dårlige.

Mange takk for tipset. Jeg har lest på utenlandske forum at folk har opplevd et fall på ca 25 prosent i eikespenn ved påmontering av dekk som er tubeless ready. Uten luft i dekket.

En 8.8 kvalitet angir forholdet mellom strekkfasthet og flytegrense (fasthetsklasse) for skruer.
Det første tallet angir 1/100 av nominell strekkfasthet i N/mm2.
Det andre tallet angir 10 ganger forhåndstallet mellom nominell flytegrense og nominell strekkfasthet.
Det betyr at en 8.8 kvalitet har strekkfasthet på 800 N/mm2, og en flytegrense på 640N/mm2. En 8.8 boltekvalitet har en mye høyere fasthetsklasse enn vanlig stål som har en typisk flytegrense 250-350N/mm2, avhengig av hvilken type legering.
E modul (Elastisitetsmodul) er en fjærkonstant og på stål så ligger den på 206000 N/mm2 mens for aluminium ligger den typisk på rundt 70000 N/mm2.

Jeg leste på Stans forum en som hadde samme opplevelse som meg. Han fikk til svar at eikespennet skulle måles uten dekk på, og at 80 kgf med dekket på var tilstrekkelig.

Det er normalt at spennet synker når man monterer dekk på NoTubes-felger. Dette er fordi dekkets kanttråd komprimerer felgen, og har ikke (ihvertfall i svært liten grad) med dekktrykk å gjøre. Dette skjer da i mer eller mindre grad avhengig av hvor stram og hvor tøyelig kanttråden er. I ditt tilfelle virker det som spennet har sunket ganske mye, og du har nok da stram og lite tøyelig kanttråd. Nå skal du ikke stole altfor mye på størrelsene av måleverdiene fra eikespennmåleren, dersom du ikke har kalibrert den for akkurat den eiketypen du har brukt (det er mer repeterbarheten som er viktig, for å kunne gi jevnt spenn). Om spennet du har med dekk på er for lavt, kan du få indikasjon på dette ved å massere hjulet, og kjenne etter når du mister spennet helt i eikene. (Dette vil vise seg først på venstre side på bakhjul/høyre side fremhjul). Dog vil jeg si at dersom måleren din ikke er helt vekk, har du fortsatt litt å gå på med spennet. Jeg pleier å bygge slike felger med rundt 145kgf på strammeste side.

Det brukes vanligvis 18/8- eller 18/10-stål i eiker, og etter at eikene har blitt dratt til riktig tykkelse (normalt utgangspunkt i en 2mm tråd) tåler de fleste mer enn 140kgf. Jeg har kjørt strekktester med 1,5kN for å måle hvor mye forskjellige eiker strekker seg, og den eneste eika jeg har vært borti som da fløt er DT Revolution. Eiker i tilsvarende dimensjoner fra både Sapim og Pillar tålte dette fint. Dette er da 1,5mm tykke eiker. Sapim D-light, som JTE har brukt, er 1,65mm, og er nok langt unna flytgrense med dette spennet. Og, som jeg nevnte over, har ikke fallet i eikespenn med dekktrykk å gjøre, men kanttrådenes komprimering av felgen.

Ja, på slakkesiden vil jo det normalt være tilstrekkelig...:-) Er dette på strammeste side vil du få altfor lavt spenn på den slakke siden, og du vil få problemer med eikebrudd og/eller at eiker løsner. Stans lager innmari bra felger, men de er ikke like gode på å lage hjul med felgene sine, så ikke stol blindt på alt de svarer på forumet sitt.

Mange takk for et formidabelt godt svar Frode:)
Da jobber jeg litt til med hjulet.
Det er veldig hyggelig at dere som kan det bidrar😃

Flytegrensa oppstår etter maks belastning. Dvs varig deformasjon som følge av overbelastning . Poenget mitt var at med ca 1,6 mm tversnitt på eika kan den belastes med ca 1450 N eller ca 140 kg (for vanlig dødlige)

Det er slangen som overfører trykke. Ikke kanttråden. Kanttråden blir utsatt for samme strekk som felgen påføres trykk. Det er inngen forspenning i kanttråden. Om kanttråden er elastisk eller ikke har ingenting å si så lenge dekket er elastisk. Dette er elementær mekanikk.
Mulig at bruddstyrken ligger noe høyere enn 600 N/mm2, men tviler på at den ligger opp mot 800 N/mm. De fleste eker er seigherdet og tåler mye deformering før det brekker.
18/8 sier ikke noe om bruddstyrken, så rent teoretisk ville jeg vært forsiktig med å belaste over 140 kg pr eike med dette tversnittet. Men det er et fritt land.

Det er rimlig å anta at eiker er laget av den beste stålkvalitet som finnes.
INCONEL Alloy X-750 har en flytgrense på 850 MPa og bruddgrense på 1250 MPa
Om de nevnte eiker av en så god kvalitet vites ikke.

Åh, minner meg på at det er en grunn til at jeg sjelden skriver noe her inne... Tap av eikespenn på NoTubes-felger skjer nærmest utelukkende som følge av at kanttåden komprimerer felgen. Dette er elementær kunnskap, og er åpenbart for enhver som har sjekket ut dette, eller vet bittelitt om hvordan NoTubes-felgene er konstruert. Prøv gjerne følgende før du prøver å belære meg elementær mekanikk - bygg et hjul med jevnt eikespenn (viktigheten av dette i denne testen er såpass elementær at den ikke trenger noen videre forklaring), montér dekk, mål eikespenn, slipp ut luften, og mål så eikespenn igjen uten at kanttråden har forlatt sin posisjon (dette er svært enkelt på BST2 felgene, kan være litt mer krunglete med BST1). Gjør gjerne dette med forskjellige dekk, og med forskjellige typer kanttråd (kevlar, stål, karbon). Og så kan du vurdere utsagnet ditt igjen, spesielt delen med at kanttråden ikke kan forspennes.

Angående bruddstyrke kan du ta en titt på tilgjengelige testdata for forskjellige eiker, de pleier å være lett tilgjengelige for de fleste eiketyper. Så sånn sammensatt gjør teori, praksis og erfaring at jeg ikke er spesielt engstelig for å gå over 1400N på eiker som ikke er av typen DT revolution, dersom jeg anser det hensiktsmessig.

Det jeg kan finne av info på materialkvalitet på DT eikene er X5 Cr Ni 18/10, 1.4301 med en bruddgrense på 1000-1100 N/mm2.

Da DT Revolution eikene har diameter på 1.5mm på midten så skal de eikene ryke ved 1936N (eller 197 Kg)

Frode om samme eksperimentet gjøres med pariserdekk hva tror du resultatet blir?

Dekktrykket vil selvfølgelig også påvirke eikespennet, men virker ikke som du har vært borti disse Notubesfelgene.
Her får du neppe lagt dekket på plass uten å blåse det opp, nettopp fordi det er en trang pasning for å holde dekket uten slange.

litt +/- av toleranser, så kan du ende opp med relativt stor "spenning" i kanttråden uten problemer

Det er ett fritt land, og alle kan si det de mener, men det er ofte lurt å vite litt om det man påstår ting om.

No Tubes felgene er spesielt kontruert til å benyttes uten slanger. De har en trang pasning til standard dekkdimensjoner og i tillegg hva No Tubes kaller Bead Socket Technology. Kort fortalt en liten hylle under kanten av felgen pluss en spesiell utforming av kantene som vi kan bort fra nå.


Ved montering og luftfylling av dekk på disse felgene ligger kanttråden nede i renna i midten. Når man blåser opp dekket glir kanttråden opp på hylla. Det er det som kalles at "dekket popper" på plass. Dette skjer noramlt ved ca tre-tre og en halv bar på mine kombinasjoner av dekk og slanger. Uten dette overtrykket vil ikke dekket sette seg på hylla og ikke holde tett.

Tenker du deg to identiske dekk der det ene har kanttråd av strikk og det andre av et totalt uealastisk materiale og begge poppes på plass vil selvsagt strikkdekket strekke seg, men det andre vil komprimere felgen. Sånn er det nødt til å bli siden hylla er litt overdimensjonert i forhold til standarden for dekk og felger (i den grad det eksisterer for terrengsykkeldekk)

Presset på felgen er ikke, eller veldig lite avhengig av lufttrykk med denne teknologien. For tradisjonelle felger og slange/dekk kombinasjoner er du ikke like på bærtur.

Forøvrig er det ikke så smart å belære Frode om noe som hels som har med hjulbyggging, felger og dekk og tilhørende mekanikk å gjøre uansett hvor elementært du mener det er. I alle fall bør du holde en mer OK tone. Men som du sier det er et fritt land.

LarsB

Liker ikke å uttale meg om ting jeg bare tror (kanskje fordi jeg selv, ihvertfall i sammenhenger der det er naturlig å søke faktaopplysninger, sjelden fortsetter å lese dersom jeg kommer til ordet "tror"), men siden du er interessert i det skal jeg svare. Jeg tror det avhenger av hvordan forholdet mellom strekk i slitebanen og strekk i felgbåndet (eller hva man nå kaller den delen av dekket man limer til felgen) er, og hvor stramt dekket er i utgangspunktet uten luft. Sistnevnte er trolig neglisjerbart (trolig ikke målbart med vanlige eikespennmålere) med tanke på fall i eikespenn. Det jeg også tror (liker fortsatt ikke å bare tro, men her er det litt mer kvalifisert troing, da jeg har bygget litt tubularhjul og også montert noen dekk og sjekket spenn i etterkant), er at det her uansett er snakk om mye mindre variasjoner enn det kanttrådinduserte spennfallet man kan få på en NoTubes-felg. Jeg tror også at eikespennfall pga dekktrykk i tubularhjul kanskje kan være noe man bør ta hensyn til med "sofa"-felger ala Reflex eller TB14, mens det trolig med mer moderne felger er ubetydelig.

For å tro litt mer - med vanlige kanttrådsfelger (altså der kanttråden ikke blir forspent), tipper jeg endring av eikespenn som følge av dekktrykk avhenger av felgprofil/konstruksjon, og at det faktisk kan være mulig i noen tilfeller å få økt eikespenn med økende dekktrykk. Dette fordi lufttrykkets påvirkning på sidekanten av felgen fører til en vridning av profilen som overgår påvirkningen av lufttrykket innover på felgen (det som kunne ført til en reduksjon i eikespenn). Og for å slutte å tro, testet akkurat dette på to forskjellige felger. På en LB 650b-felg falt eikespennet med ca 5% når trykket ble økt fra tilnærmet omgivelsestrykk og opp til et differansetrykk på ca 0,2 MPa. Med en NoTubes Crest-felg ble det ingen målbar forskjell i dette tilfellet med det jeg har tilgjengelig av måleutstyr. Av det trekker jeg en kjapp og ikke kvalitetssikret konklusjon om at dekktrykk ikke endrer eikespenn i betydelig grad på sistnevnte felg, og at dette trolig er konstruksjons/profil-avhengig. Det jeg også vet er at på denne felgen, med det aktuelle dekket (Schwalbe Racing Ralph) , er eikespennet snaue 10% høyere uten dekket på (altså da med kanttrådene liggende der de skal ligge).

Ok. Også endres vel både flytgrense og bruddstyrken som følge av kaldpressing/draing? Jeg ser at det vanligvis oppgis høyere spesifikk bruddstyrke jo tynnere eikene er. For Pillar og Sapim ligger dette fra 1200-1500N/mm2. De er laget av Sandvik T302-tråd. For enkelte andre spesielle eiker er det enda høyere. Pillar Megalite SS oppgis til 1900 N/mm2, mens Superspoke oppgis til hele 2900 N/mm2 (kan det virkelig stemme?). Jeg kan bekrefte at Megalite er både stivere og har høyere flytgrense enn en DT revo, selvom den er dratt til 1,3mm før valsing, men Superspoke har jeg ikke testet. Jeg har heller aldri testet opp mot bruddpunktet, kun inn i plastisk område.

Bruddpunktet ligger ofte høyere enn flytegrensen litt avhengig av legering, herding osv. Det er uansett ganske heftige spesifikasjoner for de materialene og T302 har en flytegrense som ihvertfall ligger 3 ganger høyere enn vanlig konstruksjonsstål. T302 har en oppgitt strekkfasthet på 1345-2365 avhengig av tykkelsen på tråden.
Flytegrensen ligger på 1075-1890 N/mm2.

I værste fall så vill en DT revolution eike i dette materiale deformeres (flyte) ved 1900N (194 Kg)

Merkelig. Jeg har testet dette flere ganger på følgende måte - brakt eiken opp til ca 1500 N, og så påført oscillerende belastning på +/- ca 200 N. Da har Revo-eika gitt seg umiddelbart og typisk strukket seg varig rundt 3-5mm. Ingen andre eiker jeg har testet har gjort dette, men Revo gjør det konsekvent. Bruker DT varme når de strekker til eikene? Kan det i tilfelle gjøre dette?

Jeg har også sett dette i praksis. Dersom man bygger et asymetrisk hjul stramt og med et rent Revo-oppsett, kan dette føre til at eikene kommer inn i flytområdet under bruk og hjulet vil drifte ut av senter. Dette har jeg sett noen tilfeller av. Eikene har vært stramme, men ikke i nærheten av 1900N, heller rundt 1400-1500 N.