Mer eller mindre lønn til folket?

Så nettopp ett interessant program om Sverige hvor det har vist seg at arbeidstakerne får en stadig lavere andel av produserte verdier til fordel for gevinst til eierne. Gjennom de siste 30 årene har det vært bred enighet om at lavlønnspolitikk må til for å skape arbeidsplasser (lav lønn, lettere å ansette osv). Problemet er jo bare at det ikke har skjedd, teoriene funker ikke. Alternativet er å øke lønningene for å øke etterspørselen. Gi folk med lav lønn penger så går de til butikken, ikke til børsen.

Mitt spm. er
- Er "lavlønnspolitikk"/moderate lønnsoppgjør riktig våpen for å skape arbeidsplasser?
- Har vi samme tendensen i Norge?

"Lavlønnspolitikk" er viktig for å sikre arbeidsplassene i konkurranse med utlandske arbeidstakere som gjerne jobber for norsk minstelønn. Få etnisk norske håndtverkere i norge som jobber for minstelønn. Dermed blir de utkonkurrert av baltiske og polske arbeidere.

Eller så blir firmaet de jobber i utkonkurrert av utenlandske firma som har lavere kostnadstrukturer enn de norske.

Så lenge vi er en del av EØS og ikke kan regulere arbeidsinnvandringen må vi redusere lønnsnivået vårt i yrker der vi er i ubalanse med reseten av EØS.

Det er bare å se på hvor lite krona fra verdens rikeste land er verdt når du kommer ut i et kriserammet .europa og feks hvor fort det går med toget eller bil mellom den søkkrike nasjonens to største byer så får du deler av svaret. Litt mer utfyllende blir det feks hvis man ser på størrelsen på fritidsbåten til en tidligere fisker fra Molde har kunnet skaffe seg og hva en småkremmer sønn fra Porsgrunn som selger overnatting plutselig har blitt god for. Noe av de dramatiske effektene fra sverige oa blir mindre siden man (enn så lenge) har tatt seg råd til å ikke reformere sykelønnsordninger og at oljefondet i teorien er "vårt".

Fint med et SP i knestående og i opposisjon igjen gitt. Tipper at det ikke blir lenge igjen før nye koster overtar ledelsen og at vi som følge av dette får en EU/EØS debatt igjen.

I Sverige har det vist seg at bedriftene ikke har gjort så mye annet enn å øke gevinstene til tross for at reallønnen går ned. Gitt at de måtte senke lønningene for å konkurrere, burde de heller satt ned prisene på eksportvarer. Etter devalueringen i 82 (16%!) tallet økte de prisene raskt. Det viser at produktene allerede var konkurransedyktige.

Når verden utenfor Sverige sliter, kan man heller ikke ta for gitt at eksporten skal løse alt. Så å sikre innenlands etterspørsel er kanskje ikke dumt.

Og høye lønninger i norsk oljeindustri har vel ikke akkurat stoppet oljeeksporten heller.

Det jeg så av den kommentaren, utelot et viktig teoretisk premiss. Kan derfor ikke si at "teorien stryker", som den gjorde. Antagelsen om at konsumenten ønsker mer, til tross for avtakende grensenytte. Er eller enig om at premisset er altfor lettvint, men en modell hvis premisser ikke er oppfylt, kan ikke sies å feile, da den egentlig ikke er en modell for problemstillingen den er anvendt på.

Uansett, politikerne bør tenke over dette. Erna er jo helt naiv i å anta at verden er modellpen med sine floskler om at bare lærerne gis høg nok lønn, bare vi er nok utdanna, så ordner alt seg

Premisset er greit nok. Slik at grafene blir mer kontinuerlige, ser litt penere ut, lettere å jobbe med, osv....
Men... jeg ønsker i hvert fall ikke mer, da det meste likevel bare er dritt. Det må likevel fattigdom til for å våge å oppleve det. Man tror man trenger så mye. Så lavere lønn tvinger jo folket til erkjennelse. Min mening er at mange forlater "materialismen" for godt, etter først ha blitt påtvunget en midlertidig ferie fra den. De færreste vender tilbake med den gamle oppfatningen og opplevelsen av den i behold.

Teoretisk sett... Vi konsumerer så mye fra utlandet, at lavere lønninger her kun bidrar positivt på eksporten. Og at vi handler litt mindre kina-karbon. Altså økt overskudd handelsbalansen.. Rema/Rimi osv klarer seg , da vi alle må ha mat. Frisører er bare vås uansett. De fleste blir langt mer sexy med 10-20 kg mindre. Det er der problemet ligger, ikke på frisyren.

Bare en overgangsfase. Vi har det samme nå i Norge. Entrepenører som skummer profitten av billige polakker. Eneste som vil tjene direkte på EØS, er enkelte arbeidsgivere innnenfor enkelte bransjer en kort periode. Oss vanlige, blir dritt på. MEN, uten tilpasning, så dauer vi etterhvert. Så kanskje heller no dritt.

Jeg sier: Overlat dritten til de neste generasjoner. Jorda, i det minste mennesket, vil snart dø ut uansett. La oss drukne oss i olje mens vi kan

Hehe, litt OT men jeg husker godt den devalueringen der, jeg kom i skade for å kalle det svenske hockeylandslaget for två och femtio da jeg var på løp i Sverige like etter og det var ett par svensker som ble en smule bitre og inneslutta...

Ja det har vi, og vi har hatt dette lenge.

Ett av norges største firma har gjort slik i årevis. De beholder konkurransekraft! Lett å få tak i arbeidere som godtar 350.000 i årslønn for en god, trygg jobb i hele sin arbeidskarriere, hos en respektert arbeidsgiver. Man mister selvklart noen lønnsjagere på veien, men de lavtlønte 350Kene gjør så god jobb, at de avgår med pensjon etter ett langt arbeidsliv uten jobb hoppebytter. Automatiske lønnsopprykk er jo også avskaffet, så her står man stille! Bonuser et forbudt fra staten i bransjen. Familier med 350K x2 gir jo 700K året og er levelig. Klart de må jobbe jevnt og trutt til pensjon de, for de skal gis et par millioner i boliglån, for å hengi seg til konseptet. Bra konsept. Ledere derimot er viktigere, de som holder orden i rekkene, og det er viktig når lønna er lav (lederen er oftest grunnen til at man bytte jobb, right?) og de avlønnes noe bedre med hhv 2x og 3x på 350k ene, men leverer ikke de, så byttes de ut. Det blir jo jobb bytter på 350k ene, og, Norge er lite, og bransjen(e) små, så for folk som er lønnsjagere så blir det kanskje noen runddanser, der de er innom sin x arbeidsgiver en gang til. Men 60% av de xx.000+ ansatte beholder sin 350.000 lønn til de avgår med pensjon. Ikke fett.

Jeg tror det blir lettere å få tak i kompetent billig arbeidskraft når arbeidsledigheten stiger. Det ser man nå, når hele bransjen har strammet inn i 1år, der man får inn dyktige lønnshoppere, til lavere lønn enn det de forlot firmaet for 5år siden. Faktisk negativ lønnsvekst reelt! Ganske sykt. Rart at TS er der man ripper opp i det..

(minner meg på at Aftenposten må slettes som link på mobiltelefonbrowser, får kun lese 8artikler i UKA der nå)

Men klart, dette er bransjeavhengig. Bransjen jeg snakker om er "moden" og velutviklet/optimalisert.

Alternativet til lønnsjaget er å redusere skattene. For meg en gåte at det skal koste 25.000 å SØKE om å få sette opp en liten prispresset garasje til 50.000 (inklusiv mva). At staten tar dobbelte av bilens kostnad i avgifter, og av de 15.- literen så sitter staten igjen med 70% i avgifter. Staten er grisk. Og når man ser lønningen i offentlig sektor... og lønnsøkningen de siste 5år. Sjokkert. Ikke rart folk/kollegaer slutter i vår bransje (1-2år siden) og begynte i offentlig sektor!

En del av problemet er "too big to fail" hvor de store bankene ikke lenger har risiko. Staten (dvs skattebetalerne) betaler for at bankene ikke skal gå over ende. Se på hva som har skjedd i bankmarkedet i USA og nå skjer her også. De store sluker de små og mer makt samles i færre hender. En slik sammenblanding mellom stat og kapital er ikke kapitalisme, det er kooperatisme. Det er en farlig vei vi er ute på nå. Kapitalisme uten risiko er livsfarlig.

Jeg tror ikke lenger på lavlønnsvåpnet. Høres umiddelbart logisk ut at jo lavere lønn, jo lavere kostnader, jo mer etterspørsel, jo flere ansatte. Fagforeninger har slukt dette rått under parolen solidaritet og ansvarlighet. Jeg tror heller bedriftene tar ut dette i større overskudd, med andre ord overføring fra arbeidstakere til eiere. Eierne skal liksom investere overskuddet, men det skjer ikke uten at folk kan bruke penger som gir investeringen pluss.

Hvilken lønn utenlandske arbeidere får i Norge vil variere, men siden vi ikke har minstelønn i Norge så stemmer jo ikke din antagelse.

Det at det kommer håndtverkere fra andre land å konkurrerer på det norske markedet ser jeg ingen problemer med så lenge man konkurrerer under like vilkår. Det at det kommer folk fra EU/EØS/Schengen til Norge skyldes jo ikke bare at de har muligheten, det skyldes jo like mye at det norske økonomien hadde behov for mer arbeidskraft.

Lønn er bare ett av flere elementer for å redusere kostnadene,
automatisering, produksjonsplanlegging, produktutvikling er andre elementer.

I bla Sverige har lederlønningene økt betydelig mer enn arbeiderlønningene, gutteklubben Grei sørger for sine !

Jeg har ikke sett denne dokumentaren som du refererer til. Det som derimot er et faktum som hverken du eller dokumenteran kommer utenom er at lønn på godt og vondt er en helt sentral del av en bedrifts utgifter. Lønn er også en viktig faktor når man ser på et lands komparative fortrinn. I USA har lønningene etter år 2008 kommet på et så lavt nivå at bedrifter som Lenovo åpnet en fabrikk der sommeren 2013. Hadde kinesiske Lenovo ikke sett muligheten til å tjene penger i USA hadde man jo ikke åpnet fabrikk der, men i et annet land hvor det komparative fortrinnet var større. Jeg har aldri sett på Sverige som et land med spesielt lave lønninger, men det er vel vanskelig å forkynne her i Norge.

Her er programmet!
http://tv.nrk.no/program/koid32009713/oekonomisk-vekst-lavere-loenn

Bra poeng, Lønn er alltid en viktig del av bedriftens kostnader, men det er ikke alltid viktig at den er lav for bedriftens konkurransekraft. Jeg er enig hvis du ser på f.eks klesproduksjon som nå flyttes fra Kina til Vietnam osv. Men den type konkurranse er race-to-the-bottom, og en konkurranse alle er dømt til å tape over tid. Priskonkurransen har vi tapt for lengst. Lenovotilfellet kjenner jeg ikke til, men jeg vil tro at det er mer enn lav lønnsutvikling i US som har ført de dit.

Når det gjelder Sverige er ikke poenget at vi snakker om lav lønn målt mot andre land, men lønnen er lavere enn noen gang målt mot produksjonsverdien.

Det er ikke bare lønn som har betydning for at Lenovo og andre teknologigiganter gjenåpner fabrikker i USA. Økt automatisering er også en viktig faktor. Robotene er i ferd med å utkonkurrere fabrikkarbeiderne.

I byggebransjen har vi en allmenngjort tariffavtale som regulerer minstelønn. Du kan selvfølgelig betale som utsendt medarbeider fra hjemlandet, men da må arbeidsgiver betale absolutt alle ekstrakostnader utover lønn og arbeidstakeren kan kun jobbe 182 dager i året i Norge. I tillegg har vi ett solidaransvar som hovedentreprenør har dersom UE ikke betaler minstelønn i henhold til tariff som gjør at arbeideren kan kreve differansen opp til minstelønn av hovedentreprenøren.

Hilsen innkjøper i byggebransjen

Det var noen som en gang sa:
"It can scarcely be denied that the supreme goal of all theory is to make the irreducible basic elements as simple and as few as possible without having to surrender the adequate representation of a single datum of experience."

I realiteten er nasjonal økonomi komplekst som gjør det vanskelig å modellere. Av denne grunn (tror jeg) er det populært å lage enkle modeller som kan bekrefte eller avkrete egne verdier.

Så for eksempel, modellen referert til fra programmet fra Sverige: "lav lønn -> lavere utgifter -> mer investeringer - > fler arbeidsplasser -> lavere ledighet"
Tar den for seg hva alternativet ville vært? Hvordan hadde det sett ut med høye lønninger?
For at modellen ikke fungerer, må man vise at ledighet hadde vært lavere med høyere lønninger, og det er svært vanskelig å gjøre i samfunnsøkonomiske spørsmål.
Den neste modellen som presenteres:
"Høyere lønninger -> mer etterspørsel [for konsumvarer] -> mer produksjonsbehov -> fler arbeidsplasser"

Det er liten tvil om at i mange tilfeller (Japan har vært et unntak) at om man gir relativt lavtlønnede mer penger, øker deres forbruk. Men på sikt, er det virkelig slik at det er personlig forbruk av varer og hverdagstjenester som vil drive økonomien fremover?

Så vidt jeg har sett, er det land som fokuserer på effektivt forbruk av helse og utdanningstjenester som klarer seg best over tid. (det vil si, helse hvor man får valuta for pengene og utdanning som gir verdifull kompetanse). Hva tilsier at gir mang lavtlønnede 10% mer at det går med til at de bruker det på bedre helse og mer utdanning?



Hvor ser du dette? Man har profilerte eiere som Røkke, Andreassen, Fredriksen, Thon og Stordalen som øker velstanden sin.. ved at de tar ut overskuddet.. men hvor ligger egentlig dette overskuddet? Slik jeg har sett er det i verdiene i selskapene de eier og driver. Stordalen har fine leker, men verdiene hans ligger vel i hotellbygg. Røkke sin formue ligger i Aker aksjer, Andreassen investerer jevnt og trutt i bedrifter...
Hadde det vært bedre med flere som sponset Deli de Luca, Sags Solreiser osv? hadde det virkelig drevet norsk økonomi fremover? Hvor mye drives norsk økonomi frem hver gang en her på forumet har spart opp nok til å kjøpe seg en ny sykkel?

Lønninger bør reflektere kompetanse og bidrag. I Norge har det lenge vært investert i kompetanse på alle nivå, som gjør at det er mer ekspertise på lavere nivå enn omtrent alle andre steder i verden. Det gjør at lønninger på disse nivåene også er høyere.
Dette er ikke helt riktig heller, da det er mye annet som påvirker lønninger, som fagforbund, attraktivitet av stilling, geografi, m.m.m. men etter min mening, er det fornuftig å koble lønn med kompetanse og bidrag, mer enn som verktøy for økt konsum.

Er jo ikke helt sikkert at modellen ikke har noe for seg all den tid programmet i god svensk ånd unnlater å nevne at det i mellomtiden har kommet ca 1 million flere mennesker til landet ila en tiårs periode. At langt de fleste av disse ikke har regne og skriveferdigheter og neppe kommer til å tilegne seg dette, gjør dem lite egnet til å skulle ut i arbeidslivet, men det er jo i den statistikken de fleste etter en tid havner i og sørger for at storkapitalen til enhver tid har et stort "utbud" av den viktigste og ofte den mest kostnadskrevende produksjonsfaktoren. Hadde ikke påfyllet fra 3 verden og ikke minst EU vært der så hadde det antakelig sett annerledes ut. Ikke bare ville sysselsettingen vært høyere (sverige i dag har egentlig ikke en ungdomsledighet de har en innvandrerungdomsledighet........det bare snakkes ikke så mye om), men man kan anta at lønningene også ville vært høyere all den tid "utbudet" av arbeidskraft ville ha vært voldsomt mye dårligere.

Da får jeg sitere Keynes "When the facts change, I change my mind. What do you do, Sir?"

Helt enig i at økonomien er ekstremt vanskelig å modellere. Derfor tror jeg lavtlønnslogikken er for enkel, noe også som på sett og vis økonomien i Sverige har bevist. Moderate lønnsoppgjør har ikke redusert arbeidsledigheten der, den har vel heller økt. Sverige er en dyktig eksportør, men det tror jeg skyldes bra produkter og kvalitet, ikke fordi de er så billige.

Om økonomisk rike mennesker har penger i båter, biler, fabrikker eller eiendom er ikke et poeng for meg. Men skal Stordalen gidde å bygge hoteller, er det et poeng at folk har råd til bo der. Ellers er han smart nok til å ikke bygge.

Ellers er mange økonomer inkl. Keynes enig om at det er bra å bruke penger i dårlige tider fordi forbruk stimulerer økonomien og gir lavere arbeidsledighet. Men det er ikke sikkert det er rett, men kanskje en forklaring i Sverige?

Det er en brist i logikken din: Testen på hvorvidt det har fungert er ikke om arbeidsledigheten har gått opp eller ned; testen er hva som ville skjedd uten moderat lønnsoppgjør. Rene veksttall sier ikke noe om dette. (Er utsikker på om, og i så fall hvordan, man kan måle dette)

Nå kjenner jeg dessverre ikke situasjonen godt nok til å være sikker, men husker jeg rett, var det relativt høy lønnsvekst i Hellas og Spania i fra 2002 til 2009, særlig for statelige ansatte og byggebransjen, noe som fungerte glimrende for økonomisk vekst og velstand... sånn frem til slutten av 2009 da. Interessant nok, var lønnsveksten i Europa lavest i Tyskland i samme periode.


Her ser vi forskjellig, jeg skiller sterkt på arbeidene kapital og konsum. Den ene skaper fremtidig velstand og arbeidsplasser m.m., den andre er rent forbruk, som ikke skaper noe annet enn etterspørsel, som ikke i seg selv er levedyktig.


Jeg er en av de om er helt enig med Keynes på dette.. men ikke enig med handlingen til politikere som er enig med ham. For der hvor de øker investeringer i dårlige tider, opprettholder de gjerne mye av det også i gode tider, og medfører at de dytter opp prisene i markedet.

Interessant protest borte der i USA i dag.
Fast-food arbeiderne, også fulltids, må gå på sosialen i tillegg. For å klare å dekke levekost. Slaveriet nærmer seg. Dvs det er snart så tydelig at man ikke lenger trenger økonomisk bakgrunn, være openminded eller særlig smart for å se det. M.a.o et kommende tema for TS.

I Norge er vi nærmere enn vi tror. "Utplassering"..."Tiltak".. Det er ikke annet enn første gruppe utsatt for påtvunget lønnsfall. Resten vil følge etter etterhvert. Kommuneansatte har fått merke det. Saksbehandlingsmengden og -"kunder" pr behandler hos NAV har økt betydelig. Altså mer jobb, samme lønn. Snart går også lønna ned. Innvandring og en helt ekstrem desertgenerasjon som har fått retten til å klage på alt, sykemelde seg for alt, bli uføre for alt...... Det koster... Vrangforestillinger som den at kunnskap==innovasjon koster også og har lite for seg. Snart chipper mastergradsfolket burgere på mekkern og går på sosialen for å kunne dekke restbeløp av husleia. Om det ikke var for oljen da... + de få som gidder og blir tvunget til å leve i Norge p.g.a familie og slikt nonsense.

Kortsiktige grunner til å senke norsk lønnsnivå, fins det få av. Handelsbalansen er uberørt, tilnærmet, av våres lønninger, da alt dreier seg om råvarer av så store dimensjoner at lønnsnivå betyr tilnærmet 0. EØS-avtalen og flyten av polakker påtvinger oss en reduksjon likevel.

Svaret på hva som hadde skjedd i Sverige med høye lønnsøkninger, får vi aldri. Samfunnsøkonomien er for kompleks til å redusere dette til statistisk hypotesetesting. Ørten andre faktorer teller, men hvis du likevel gjør det, så kan jo hypotesten snus på hodet: hvorfor har ikke arbeidsledigheten blitt redusert?

Gjeldsoppbygging i Hellas f.eks mener jeg er en helt annen faktor, men Keynes mente at budsjettunderskudd i dårlige tider burde gjennomføres.

Når det gjelder rikes bruk av penger, var poenget i programmet at effekten av lave lønninger er tatt ut i økt overskudd og ikke økt konkurranseevne. Du får ikke økt konkurranseevne uten å redusere prisene på det du selger, men du får en omfordeling av produserte verdier.

Hva mener du med at etterspørsel ikke er levedyktig?

I USA ser vi hva ekstremt lav lønn gjør selv om vi ikke skal dra noen paralleller til Norden her. Henry Ford doblet jo lønningene til egne arbeidere da han fant ut at han var avhengig av at noen hadde råd til bilene.

Jeg tror at vi er for opptatt av tilbudssiden og for lite opptatt ev etterspørselssiden.

Fast-food bransjen er ment å være entry-level jobs. Fin jobb for studenter eller unge som ikke har etablert seg ennå. Når det er så få andre jobber så blir folk værende i de jobbene. Det er problemet.

I Norge har vi motsatt problem. I Norge så mangler vi jobber for lavt fungerende fordi lønnsnivået er så høyt at det ikke er lønnsomt å ha noen gående for halv maskin. De blir istedet gående på trygd. Det er tap både for dem selv da de blir inaktive med alle de psykiske plager det fører med seg og for samfunnet fordi vi taper arbeidskraft og får ekstra utgifter.

Aha, da skjønner jeg. Det er en forskjell på minstelønn som er tariffavtalt og en lovpålagt minstelønn. Jeg tolket det mot en lovpålagt

Takk, skal se programmet.

I teorien blir det ikke et "race-to-the-bottom", og etter deg jeg vet blir det jo ikke det i det virkelige verden heller. Det er mange industrier og bransjer i Norge som har gått gjennom omstruktureringer og nedleggelser pga. for høye utgifter, gjerne knyttet til lønn. Det man ofte glemmer da er at det ikke er negativt at bedrifter flytter ut av landet. Ressurser blir da allokert til industrier og bedrifter som da har livets rett, altså til produksjon av varer som et land har komparative fortrinn til å produsere og selge til verden. Er det én ting politkere (fra absolutt alle partier, men spesielt SP og FrP) sliter med å forstå fra økonomiens verden så er det nettopp internasjonal handel.

Eksemplet med Lenovo var kanskje ikke det beste, men det er nå tross alt et kinesisk selskap som åpner produksjon i et i-land. Jeg kunne like gjerne tatt Airbus som åpner produksjonslinje i Mobile, Alabama for 32x-serien eller indiske it-selskaper som drev med outsourcing til USA. Poenget er at når det er lave lønninger åpner det opp ny muligheter, så er det selvsagt slik at det er mange andre faktorer som spiller inn.

Før jeg får satt meg ned for å se dokumentaren så er det vel noen ting som kan forklare at lønningene ikke holder følge med verdien produsert per arbeider (hvis det er det de mener da). Høye lønninger i Skandinavia har gjort det slik at man er avhengige av effektiv produksjon og man tjener nok inn mer på å automatisere og effektivisere kontra å ansette én ekstra arbeider. Som noen over her i tråden skriver så er nok man på diverse fastfood resturanter i USA tjent med å ha flere ansatte enn å effektivisere produksjonen, i Norge (og kanskje Sverige) er det nok motsatt.

Det er bare å se på ventetiden hos feks McDonalds i Norge og USA for å forstå dette.

Og for oss som aldri går på McDonalds verken i Norge eller USA?

Nå så jeg bare dokumentaren med et halvt øye siden jeg var litt opptatt med barnebyssing og flaskekoking og annet styr, men den slo meg som litt tabloid og enkel i visse tilfeller. De touchet vel innpå de teoretiske betraktningene bak argumentene for devaluering, men jeg synes det var litt for mye smak av "slemme rike mot stakkars arbeidere" til at jeg klarer å ta den helt seriøst.

Jeg vil forsøke å gjøre dette uten å bli for teknisk, men dette er veldig komplekst teoretisk og det empiriske er heller ikke helt rett frem.

Slik jeg forstår det er problemet at lønningene ble senket uten at produksjonen tok seg opp vet at det ble investert mer. Noen argumenterer for at man heller skulle satset på at bedre betalte arbeidere konsumerer mer og dermed booster økonomien. Keynes blir også nevnt i den forbindelsen. Problemet med Keynes er at hans argumenter gjaldt forbigående kriser og at man kan komme seg ut av en slik krise ved å booste etterspørselen. Jeg tror dette kan ha ganske mye for seg, men jeg synes det er litt på siden av saken her. Grunnen er at ikke svenskene var rammet av en forbigående lavkonjunktur, men at de plutselig befant seg i konkurranse med resten av verden hvor lønningene var lavere. Derfor kan man tenke seg at det kontrafaktiske til situasjonen med lavere lønninger og høyere utbytte ikke er høyere lønninger og lavere utbytte, men at jobbene er i et annet land og utbyttet høyere. De har i det minste klart å holde liv i noe av industrien.

Grovt fortalt kan man si at innsatsfaktorene avlønnens i henhold til hvor produktive de er. Om svensker er like produktive som kinesere, men sistnevnte koster en tiendedel vil en rasjonell aktør flytte produksjonen til Kina. Alternativt kan svenskene senke lønningene så de er på nivå med Kina. Nå er nok svenskene en god del mer produktive, så de trengte ikke å senke lønningene fullt så mye. Et annet alternativ er å øke produktiviteten så mye at man kan "forsvare" lønningene ved at bedriftseierne ikke ser det lønnsomt å flytte produksjonen.

Det siste alternativet, som var virkeligheten i mange år, er at man forsvarer landets lønninger gjennom handelsbarrierer og toll som gjør flytting av produksjonen mindre lønnsom. Etter som man har åpnet for friere handel, noe den vestlige verden definitivt har tjent på, har man måttet ta med sterkere konkurranse med utlandet på kjøpet. Altså, man kan ikke forvente at flatskjermer skal koste tre timelønninger og fortsatt kreve å få betalt masse penger for å gjøre noe som en kineser gjør for en brøkdel av prisen.

Et interessant eksempel på hvordan konkurransen med utlandet fungerer er å se på lønningene til malere versus elektrikere. Sistnevnte gruppe har en innebygget barriere i form av godkjenningsordninger og har vært langt mindre påvirket av konkurransen med utlandet enn førstnevnte gruppe. Er det fordi konsumentene er kjipe eller eierne griske?

Tilbake til dokumentaren. Jeg tror det er viktig å påpeke at man ikke kan få i pose og sekk. Vi får ikke alle fordelene med frihandel uten ulempene med at man må konkurrere med utlandet. Personlig er jeg rimelig sikker på at svenskene hadde hatt langt høyere arbeidsledighet om de ikke hadde tilpasset lønnsnivået sitt til konkurrerende land. Utbyttet til eierne hadde vært akkurat like høyt, men arbeidsplassene hadde endt opp et helt annet sted. På den andre siden, hva hadde vært best på sikt? Om man ikke hadde devaluert hadde man endt opp med høyere arbeidsledighet på kort sikt og kun de mest produktive bedriftene hadde overlevd. Disse hadde på sin side hatt tilgang på masse ledig arbeidskraft og man hadde vært nødt til å satse på de næringene hvor arbeidskraften hadde høyest avkastning. Om man overlever en slik midlertidig krise uten kronisk forhøyet arbeidsledighet (som absolutt kan skje) vil man komme ut av det på den andre siden med bedret konkurranseevne.

Uansett, dette er meget komplekse saker, så det er sikkert masse hull i argumentasjonen min dere kan plukke på.

Tar du f.eks. klesproduksjon mener jeg er race-to-the-bottom i form av at du konkurrerer kun på kostnader. Å være ledende i verden på kostnader er nesten en umulig oppgave da du før eller senere vil få kostnadsøkninger som gjør at et annet land vi ta over. Som f.eks fra Kina til Vietnam og Kambodsja. IBM solgte pc-divisjonen til Lenovo fordi de ikke gadd å konkurrere på kun kostnader.

Jeg mener vi kan forsvare høyere lønninger gjennom høy produktivitet, effektivitet og gjennom å lage varer/tjenester som ikke er lette kopiere, og som derfor ikke er utsatt for priskonkurranse på samme måte.

Det er mulig å kunne drive en enkeltstående sykkelbutikk hvis du gir kundene så god kunnskap, service og opplevelse at kundene til tross for litt høyere pris velger å handle der. Problemet i sportsbransjen er at noen er både dyre og dårlige.