Bra kombo: familie + reisejobb?

Planlegger å flytte sammen med madammen men mangler jobb der hun bor. Hun bor ett sted det ikke er flust med relevante jobber (for en maskiningeniør) for tiden.

Men har funnet en jobb nå og har kommet meg videre til annengangsintervju. Men må si ifra før jeg kommer dit om jeg er interessert i jobben eller ikke (de vil ikke ha noen som hopper av etter kort tid). Jobben er rettet mot prosjekter i hele verden (oppfølging fra tilbud til ferdig installert) og da må man regne med en uke med reising i måneden eller ca. 10 uke lange reiser i året og på til sammen ca. 40 til 50 overnattinger borte.

Jobben er veldig interessant og gir mulighet for å få mye erfaring som er god å ha med seg eventuelt videre.

Men opp i det hele kommer stifting av felles familie og alt det fører med seg. Frøkna har dårlig erfaring fra tidligere med å være sammen med noen som er til dels mye borte og som nok sannsynlig må være tilgjengelig på rare tider av døgnet og fridager (vet ikke om man det faller i god jord å skru av telefonen når man vil være i fred).

Den bedre halvdel ser ikke lyst på å skulle drive heimen alene alle de ukene som man vil måtte være borte. Så blir nok ikke mye/ingen ledig tid til egne hobbyer når man er hjemme for min del. Og blir nok hardt kjørt når man kommer hjem.

Sitter litt midt i mellom å takke nei og ja. Noen som har noe erfaring å dele med det å kombinere mye jobbreising og familieliv. Er det noe man bør prøve seg på, eller er man dømt til å feile????

Damen din bør vurdere å flytte på seg til et sted du kan ha en jobb uten reising. Høres ikke ut som hun bor på Lysaker akkurat og begge parter må ofre noe uansett...

Ellers høres det jo ut som en bra mulighet, dersom dere skal bo der.

Bli enige dere imellom hvordan dere skal løse dette og hva du trenger av spillerom fra arbeidsgiver når du er hjemme slik at de periodene du er hjemme blir bra. Siden din potensielle arbeidsgiver har vært klar og stilt krav er det ingenting i veien for at du kan formidle noen ønsker tilbake i forkant av intervjuet.

Flytting går nok ikke pga hun har ett barn fra før, og barnets verden er solid forankret der. Hvis ikke hadde hun kommet ned hit på dagen.


Ja solid firma og de sier i allefall at det er gode utviklingsmuligheter der. Men hvordan slike ting går i dagens økonomiske klima vet man jo ikke 100%. Det er en del industri osv i området, men det virker som om at jobbene som lyses ut der er mest i fagretninger jeg ikke kan noe om. I tillegg så kan det virker som om at arbeidsmarkedet der nok går mye på bekjentskaper og interne utlysninger. Så ikke så lett når vi ikke har noen bekjente der som jobber innenfor denne bransjen.



Holder på, men ikke så lett å avgjøre sånne ting over telefon i en travel hverdag der det ikke er veldig mange felles åpne tidspunkter for denne diskusjonen. Mange jeg prater med her mener det bør gå bra, mens fruen ser meget negativt på å få dette til å gå opp. Får vell sette opp for og i mot, og ting man må ha på plass når når man er hjemme for å få ting til å gå opp.

Fruen vil ikke flytte selv og ser negativt på de faktiske konsekvensene av at du kan flytte til henne. Hva er alternativene hennes eller forslagene hennes?

Jeg har flytta mine tre barn (2, 7 og 11 år) fra Strømmen til Belgia og internasjonal skole. De var solid forankra hjemme for noen måneder siden, men barn er fleksible og robuste hvis de faktisk blir pusha litt

(nå er vel flytting og barnefordeling tricky, muligens?).

Hun vil at jeg skal vente enda litt lengre og finne en jobb som er mere knyttet til stedet og ikke så mye reising. Hun er redd for at vi skal falle dårlig ut av det før det hele kommer i gang pga reisingen osv. Har en del venniner som har hatt menn som har reist mye i jobben, noe som ikke har fungert veldig godt over lengre tid. Hun har vell ikke så mye kontakt med folk som har klart å få til dette.

Skjønner jo at det er tungt å sitte igjen alene med alt ansvaret når man selv er borte. Men har tidligere jobbet sammen med folk som har vært mye mere borte enn dette og fått det til. Og de som ikke har fått det til. Så jeg klarer å se begge sider av dette. Det ideelle er jo å funnet en helt lik jobb som jeg har i dag. Men de er det langt i mellom

Delt omsorg er noe ordentlig dritt! Kanskje bra for barna hvis begge bor i samme skolekrets. Men det ødelegger all fleksibilitet man kunne hatt her i livet. Det er henting og levering til faste tider hele tiden og alt må tilpasses dette. Og flytter de langt fra hverandre så ligger det jo i kortene at den som flytter vekk fra skolen mister mye av tiden sin sammen med barnet.

Menneh, alternativet er jo (foreløpig jaffal) at dere er enda mere borte fra hverandre, og bor på hvert sitt sted? En jobb kan jo alltids sies opp etter ei stund når en har funnet noe annet, selv om det ikke er bare bare!