Hvis dype filmer er tingen anbefaler jeg Tarkovksy-filmer, de er nydelige og lange.
Mirror Mirror er nok den dypeste filmen jeg noensinne har sett, har bare sett halve,
det ble litt for mye for meg, der var det et nydelig dikt men bildespråket
fortalte en annet historie i fortiden. Diktet var skrevet i fremtiden og speilte fortidens ønsker/hendelser, eller hva som egentlig skulle hatt skjedd. Tror jeg.
Enten må regissøren være en gærning eller en smarting, grensen er veldig hårtynn når det gjelder slike kunsterniske utfoldinger.
Sexfrie til og med, så de er fine til å irritere den neste håpefulle!
