Religion og intelligens

Bør de ikke det? Eller kan man tolke bibelen dithen man ønsker? Hvis ja, så er det vel ikke mye igjen av kristendommen.

Men gjør det egentlig noe? Om noen tolker hele Biblen ut fra nøkkelen "Du skal elske din neste som deg selv.", plager ikke det meg. Heller det enn fundamentalisme.

Fælt så svart/hvitt dette skulle være, da. Det er forskjell på ikke å ta Bibelen bokstavlig og tolke den dithen man ønsker.

Nei, ikke hvis man tar setningen bokstevelig.

Det finnes en konflikt mellom å tro at et villende subjekt står bak en skapelse, og å anta at det ikke finnes noe formål bak evolusjonen.

Ja - men vitenskapen har vel ikke bevist at ingen skapte rammebetingelsene for evolusjonen.

Kan man bevise at noe ikke har funnet sted, (gitt at det ikke finnes en beviselig disjunkt begivenhet til dette "noe", som man kan bevise.)?

My point exactly.

Ja, men da er du over på tro igjen, og de som ikke vil tro på noe fordi de ikke anser det som sannsynlig, lar seg ikke omvende ved at de ikke har bevist det motsatte. Jeg merker at dette ikke er konstruktivt eller fører noe sted, men det hadde jeg vel heller ikke regnet med, all den tid vi diskuterer religion. De som tror får tro, og de som ikke tror får la være.

Ja?
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Nonne-var-med-i-jakten-pa-Guds-partikkel-7364365.html

Jomfrufødsel

"Oppstandelsen"

Dette er et veldig godt poeng. Men jeg er nok ikke så enig i at leger og advokater er så smarte. Det å pugge og reprodusere, er etter mitt syn ikke den høyeste formen for intelligens, samt at et slikt yrke kan godt passe sammen med å ha en religion. Det gjelder bare å være flink.... du trenger ikke skape noe. Verdt å merke seg er at Tel aviv, er en enklave der man har blitt spesielt løs i snippen, og transer og homofili blomsterer, og religionen har kommet litt i bakgrunnen. Prøv å gjett en gang hvor det er mest verdiskapning i området by far??? Jo, nettopp i Tel aviv.... en tilfeldighet? Neppe. Men er dette pga at de er så mye mer intelligente i Tel aviv? Neppe. Det er nok mer fordi man lever mer naturlig og er mer frigjort fra "den uendelige sannhet" i "skriftene".

Alltid morsomt med en god religions-debatt. Akkurat denne mener jeg er litt fånyttes.

Jeg har ikke noe problem med at andre folk tror på Gud, selv om jeg selv velger å tro at det er en del ting her i verden jeg aldri kommer til å forstå - som er utenfor min fatteevne. Man kanskje si at vi bare bruker forskjellige ord på samme ting.

MEN, jeg mener at det er et langt hopp fra å "Gud" til kristendom...og at f.eks. dette vi ikke forstår skal dømme udøpte til evig forbannelse dersom de ikke har fått vann på hodet av et menneske som har studert noen bøker med ukjent opphav.

Hvorfor er dette motsetninger?

I følge Erich von Daniken og en del andre vitenskapsfolk på History channel så var jomfrufødselen et resultat av kunstig inseminasjon.

Oppstandelsen var ikke mer hokuspokus enn at han(jesus) ble hentet av de samme som hadde utført nevnte inseminasjon

Fordi vitenskapen sier det bare er tullball

He he, enkelt

IVF og mangel på EEG

Eg les ganske mange vitskaplege artiklar i løpet av eit år. Fleire av dei handlar om religion. Uttrykket «tullball» kan eg ikkje hugsa å ha vore borti i denne samanhengen.

Ei vitskapleg dygd er det vi gjerne kallar akribi – at ein er pinleg nøyaktig i sitatpraksis og referansar. Kan du vera så hjelpsam at du viser oss veg til resonnementet bak den slåande konklusjonen du formidlar? Takk.

Før vi roter oss alt for mye bort i meningsløst flisespikkeri omkring tullball eller ikke verifiserbart... Jomfrufødsel og oppstandelsen har rett og slett ikke noe med vitenskap å gjøre. Det er omtalt som mirakler, og det er dermed ikke mulig å undersøke det vitenskapelig.

Om det er sunt eller usunt for hjernen å tro fullt og fast på noe som verken er sannsynliggjort eller verifiserbart, var vel utgangspunktet her. Jeg vil tro det byr på nokså store utfordringer å fastslå akkurat det én gang for alle.

Når man tror at Gud skapte verden så blir jomfrufødsel og oppstandelsen som småting å regne i forhold.

Eh... At evolusjonen forklarer hvordan livet har utviklet seg uten noen gud, skulle tilbakevise en forklaring som sier at Gud har skapt verden, jo. Om man faktisk mener at evolusjonsteorien ikke truer kristen skapertro, har man en temmelig moderne gudsoppfatning, og i alle fall ikke den gudsoppfatningen som gjenspeiles i Bibelen.

Luringen.

Eit rungande «tja» til det Lektoren seier. Mange religiøse/kristne aksepterer evolusjonsteorien. Klart visse læresetningar kan bli problematiske i lys av Darwin, men er denne konflikta verkeleg så stor som vi typisk vil ha det til? Eit anna poeng er at mange sekulære/humanistiske livssyn vil ha liknande (dog underkommuniserte) konflikter med somme av implikasjonane ved ein naturalistisk verdsbilde.

Begeistringa for den såkalla «nyateismen» baserer seg på ein del feilslutningar, trur eg:
– ei overvurdering av forklaringspotensialet til evolusjonsteorien
– ei undervurdering av nihilismeproblematikken
– ei overvurdering av kongruensen i eige livssyn

Det du sier her Dagfink støtter jo bare at kristendommen og en del andre livssyn står langt unna vitenskapen; altså at om man tror på vitenskapen må man svelge en del kameler for å kunne være troende eller omvendt.
Er du nihilist så er det ikke tilfelle...

Begeistringa for nyateismen kommenterer jeg ikke, blant annet fordi jeg ikke bekjenner meg til noen "ny" ateisme. Jeg er en god, gammeldags ateist, uten så mye dikkedarier! Men jeg ser ikke på det som noe livssyn. En negasjon kan ikke være et livssyn.

At mange kristne aksepterer evolusjonsteorien, er jeg svært glad for! Kristendommen har vist seg som temmelig tilpasningsdyktig, og jeg synes det er bra at kirken følger med i tiden. Jeg vil likevel fastholde at det finnes sterke motsetninger mellom evolusjonsteorien og de bibelske gudsbegrepene. At du knapt finner en eneste fundamentalist som godtar evolusjonsteorien, tjener til å styrke akkurat dét poenget.

Når det er sagt, synes jeg nesten det er litt pussig at dogmet om Gud som skaper, står så sterkt i kirken fremdeles. I praksis tror jeg nok ikke alle bryr seg stort om det, men i prekener og salmer er det veldig til stede. I og med at akurat det dogmet er opphav til veldig mange konflikter mellom kirke og sekulære, skulle man tro det enkleste ville være å kvitte seg med hele dogmet. Det gjør nesten ingen, og det står det jo en viss respekt av.

Det gjer du rett i. Eg sikta ikkje til deg, heller. (At eg aldri skal læra, forresten. Som oftast blir det noko som kjem feil ut når eg involverer meg i diskusjonar på Internett.)



Evolusjonsteorien kan ganske enkelt integrerast i ei skapartru. Ein del sofistikerte teistar bruker argumentet om «fine tuning» når dei diskuterer Gud som skapar. (Er det far fetched? Kanskje. Men det er ikkje opplagt at det er mindre far fetched å hevda at Gud ikkje finst.) Det er klart at gudsbildet vil vera eit anna enn det av den skjeggete gubben som klattar med leireklumpar og pustar liv i dei, men som religionskritikk er dette eigentleg ein nokså puslete observasjon. Også innan religionane er det lange tradisjonar for å ta dei antropomorfe gudsbilda med nokre klyper salt.

Avslutningsvis (ikkje stila til spesielt til Lektoren): Folk kjem til vitskapen og religionen med ulike behov og spørsmål. (Og vitskapen er heller ikkje ein.) Somme naturalistisk innstilte notidsmenneske ser ut til å tru at dei religiøse mytane er forelda svar på same spørsmål som moderne vitskap stiller. Å avskriva all religion som tullball på grunnlag av at det er dårleg kosmologi, er altfor reduksjonistisk – og ganske naivt. Den som er opptatt av å tenkja ryddig om vitskap og religion, bør vera open for at dei to domena kanskje skaper meining på ulike måtar – og ingen av dei kan aleine omfatta all meiningsskaping.

Det er all grunn til å anta at alt da disse ordene, øye-for-øye, ble skrevet ned (før jødene stiftet en nasjon), de ikke ble ansett som bokstavelig, men at disse måtte tolkes slik at den 'dømte' måtte betale en 'vis verdi' for å gjøre opp for seg; alt avhengig av allvorlighetsgraden. Altså veldig likt dagens erstatningsrett, man betaler en erstatningssum for skader man volder andre.
Dette var i hvertfall slik øye-for-øye ble tolket på Jesus' tid. Hvis Jesus så 'gjorde opp' med det 'gamle testamentet så betyr det at han egentlig sier at vi må se av fra å søke om erstatning for skader som andre volder oss, verre (for deg da ) hvis noen tar noe fra deg så bør du ikke saksøke den, men heller gi gjerningsmannen noe attåt.

-hvis noen vil gå til rettssak mot deg og ta underkledningen din i besittelse, så la ham også få ytterkledningen-

Slik som pugging og pugging og pugging av tekster som grunnlag?

Morsomt at eksempelet på kreative ikke-religiøse mennesker viser seg å være ... ooops... buddhist. Og når empirien ikke stemmer med teorien, berger scientismen teorien med en ad hoc hypotese om at han sikkert ikke var så religiøs likevel, for ihht teorien er jo kreative mennesker ikke-religiøse. Og dermed er sirkelresonnementet sluttet.

Realiteten er naturligvis at veldig mange av de som har lansert banebrytende ideer opp gjennom historien har vært religiøse. Det betyr ikke at religion er rett og sant, like lite som Stephen Hawkings livssyn er en endelig dom over religionen. Men hvis det får deg til å føle deg bedre at noen smarte folk er enige med deg, så vær så god.

Forresten er det ikke sikkert alle tenkere gjennom historien ville slutte seg til den definisjonen av "den høyeste formen for intelligens".



Mmmm, de religiøse er visst ikke alene om bombastisitet...

Det viser seg i alle fall at mange kristne selv synes det går greit å integrere evolusjonsteorien i skapertro. Det synes jeg som sagt er fint for dem, og veldig greit for samfunnet som helhet.

Imidlertid er jo skapelsesteologien også ankerfeste for en del andre forestillinger, blant annet når det gjelder synet på ekteskap og seksualitet. Biskopene er jo på glid, blant annet i synet på homofili, uten at jeg vet hvordan de argumenterer for det, sånn teologisk. (Det er noen år siden jeg faktisk tok meg bryet med å lese teologi.) Ett er sikkert: Uten troen på en skapergud, ville det ha vært mye enklere å tilpasse dogmatikken til samtiden. (Man gjør det jo likevel, men det tar nokså lang tid.)