jogging, stiv i legger av oppoverbakker

drister meg til en joggethread her jeg ;o blir ufattelig stiv i legger av å jogge i oppoverbakke, blir så stiv at jeg såvidt klarer og bevege foten min opp og ned etter ei lita stund og muskelen er skikkelig tigth.. må bare kutte ut jogginga nesten, gå rolig ei stund og så jogge likavel om det gjør litt vondt helst i litt nedoverbakker eller flat terreng.. har ikke jogga så vedlig mye men litt, men ikke så mye kuppert terreng. har ALDRI tøyd ut en dritt i mitt liv heller, så det er vel det jeg burde gjør for og få orden på det? helt fin ellers foten da, og den blir normal etter en 10 minutter med og sitte ned og hvile den helt. var en gang på treningsenteret da jeg jogga på maskina der og med en gang etter jeg tok på litt incline så ble jeg stokk stiv, men da klarte jeg ikke jogge mer.. må jeg virkelig tøye ut og sånt? har alltid hadt veldig lite driv til og tøye ut og har stort sett glemt det men er helt greit tøyelig sånn ellers..

Tror problemet är vana och styrka och inte töjning. Spring mer (utan att överdriva för att undvika skador) gör nog att problemet blir mindre och försvinner. Tåhävningar kan nog också vara en fördel.

alrigth takk

Tilvenning som er greia, ja. Løp mer, men ha litt mellomrom mellom øktene. Gradvis opptrapping av løpemengde. Tøyning vil nok ikke hjelpe akkurat på dette, men det er lurt å tøye regelmessig for å unngå forkorting av muskulatur og evt skader som kan medfølge.

Har selv begynt å løpe litt igjen etter 25 års avbrekk. Løper egentlig kun motbakke (går ned igjen) og trur det er som andre peker, mer trening som må til. Løp korte intervaller i motbakke (stop før beina stivner) og gå ned igjen. Prøver å holde meg til en økt i uka, da får beina masse tid til å komme seg igjen.
Ellers er løping i terreng konge (akkurat som sykling), dette gir mer allsisig trening av kjernemusulaturet.

Mine 5 øre om tøying er å ta dette separat fra løping, varm heller godt opp ved å gå 10-15 minuter med rask gange på ujevnt underlag.

Spring kort og ofte. Ta korte, lette steg, og land så tett som mogleg innunder eige tyngdepunkt. Spring på flatmark, også. Vent med intervalltrening til du har fått litt fleire mil i beina. Bruk punktum og stor forbokstav.

Når du løper oppover lander du på tåballen, og jeg vil anta at du lander på hælen når du løper flatt. Å lande på tåballene er bra i følge mange, men det setter større krav til muskulatur og sener i leggen.

Selv erfarne løpere som skal "konvertere" fra å lande på hælen til å lande på tåballen bør gå veldig gradvis frem for å ikke overbelaste leggene. Det gjelder i alle fall en som nesten ikke har løpt.

"Too much, too early" er en feil mange gjør. Spesielt syklister som er vant til å trene mye, og dermed tror det er passelig løpe en mil tre ganger i uken på dårlig grunnlag.

Ellers er jeg enig i at både tøying, punktum, og stor forbokstav er en bra ting.

Vær litt obs på at overdreven kommabruk kan gi akillesskader på mellomlang sikt.

Jeg har løpt en god del i år (1500km) og har hatt stive legger i perioder, spesielt etter mye motbakkeløping. Jeg synes det hjelper å tøye baksiden på leggen med både strakt og bøyd kneledd. I tillegg har jeg det siste året vært nødt til å krype til korset (ikke på grunn av såre bein) og innrømme for meg selv at kompresjon på leggene er "the shit". Har brukt kompresjonsstrømper fra CEP og de utgjør en god forskjell både når jeg løper langt og restituerer. Har kompresjonstight og, men utover leggene merker jeg ikke noe effekt.

Tilvenning er det aller viktigste, men dette kan komme i tillegg.

interessant, jag har tänkt lite på det samma. Hur kort och hur ofta menar du?

kom på en ting, litt treg i nøtta hehe. men i vinter så jogga jeg regelmessing på tredemølle med incline 4.. prøvde meg på ei ny økt forresten, jogga i knappe 2 minutter og ble stokk stiv, på incline 1.5, men det var ikke på incline 1.5 hele de 2 minuttene heller.. skikkelig rart egentlig. sykla litt på en spinningsykkel etterpå og tok en 5 minutter så ble jeg helt fin igjenn..

Lander du på tåballene når du løper, og har du en vinkel på knærne?

Hvordan man skal lande er nok en evig diskusjon.
Her er en undersøkelse som går litt imot forfot-promoteringen som er ganske utbredt nå.

http://www.runnersworld.com/running-tips/study-rearfoot-forefoot-strike-equally-efficient

Snakk om løpere som brukte sko.
Barfotløping er uaktuelt for de fleste, det samme ekstremt minimalistiske sko. Dette er flott for de som det passer for, men egentlig sekterisk.

Den undersøkelsen sier mest om løpsøkonomi. Dessuten dreier ikke diskusjonen seg om bare forfot vs.hæl, men også midtfot som de beste i verden på gateløp bruker.

Jag tycker det var en interessant studie som jag tror att jag ska läsa i mer detalj.

Det är ju lite delade meningar om hur de bästa springer. Finns ju en artikel som har analyserat rätt dyktiga löpare och kommit fram till att forfot och midtfot inte är så väldigt vanligt.

Gebrelisasi landar väl också på hälen eller midfot under maraton.

De bästa springer ju också extremt fort också på maraton så det är ju inte helt klart att folk som springer 10-20 minuter långsammare på en mil bör landa på samma sätt.

Helt enig, undersøkelsen er veldig interessant.

Gebrselassi lander med tyngden på midtfoten, men han er som de fleste midtfotløpere nedi med hælen også. Jeg vet ikke om noen spesialister på gateløp som lander på hælen, men vil tro at Bekele og Farah (som av og til stiller på gateløp) lander på tåballen siden de kommer fra baneløping.

ASICS, som tjener store penger på sko med mye demping i hælen, mener at midtfotløping har minst belastning og der er man minst utsatt for skader. Ulempen er dog at det kan være vanskeligst for mosjonister å tilpasse seg til den teknikken. Newton Running mener jo noe av det samme.

Jeg for min del fikk en aha-opplevelse når jeg fikk litt kursing av en som kan løping. Min klassiske hælteknikk var skyld i problemer med knær og hofte. Når han fikk meg over på en ny sko og kortet litt ned på steget så landet jeg på midtfoten. Skal ikke påstå at teknikken er perfekt eller den raskeste, men den har helt fjernet problemene med knær og hofte.

Her finst det ingen fasit. Kort for Gebrselassie er langt for mange av oss andre. Sjølv bruker eg å råda folk til helst å springa kvar dag (eller iallfall nesten kvar dag) i opptreningsperioden, men da er det ekstremt viktig å moderera mengde og intensitet slik at du opplever at «dette kan eg lett gjera i morgon, også».

I haust har eg hatt eit par periodar med mykje løping, der dei «korte» turane låg mellom 10 og 15 km. Total mengde i løpet av ei veke var rundt 100 km. For ein heilt utrent løpar vil dette vera å overdriva. Mange syklistar som vil byggja løpegrunnlag, bør kanskje ned i to–tre kilometer i starten. Eg veit ikkje heilt. Poenget er at løping må trenast annleis enn sykling. Dei to viktigaste stikkorda er moderasjon og kontinuitet. Toleransen for fart og distanse kjem for den som er tolmodig.

(Elles, om nokon skulle ønskja eit introduksjonskurs i løpeteknikk og -trening for syklistar i Trondheim, kan vi sikkert få organisert noko.)

har ikke tenkt så mye over løpestil men lander vel mer på hæla mener jeg.. tenkte og ta en skikkelig lang oppvarming i dag, for og se om det ble noe bedre. så bestemte meg for og bare gå helt vanlig tempo opp en bakke og halvveis opp bakken som tar en 10 min og gå opp så begynner jeg og bli veldig stiv !! aldri vært sånn før skjønner ingenting. helt uaktuelt og jogge, da jeg bare blir verre av det, venta med og jogge til jeg kom på flata.. er vel sikkert en ide og ringe legen min og høre med han hva jeg burde gjøre.

Ikkje plag legen din med dette. Snakk med nokon som har kunnskap om løping.

Tviler på at legen kan hjelpe deg med teknikken. Skal jeg gjette på hva som er problemet her så er det nok at du bruker leggmusklaturen mer når du løper/går oppover. Når jeg løper opp bakker så kommer lengre frem på tå enn når jeg løper på flatmark. Prøv å korte litt ned på steget når bakken kommer. Belastningen på leggene blir mindre hvis steget blir kortere og du ikke ligger bakpå med overkroppen.

okay. får prøve ut det..