Hvordan kan vi få flere til å sykle?

Værlaget blir dominert av fremherskende vestlige luftstrømmer som er preget av de tempererte vannmasser i Atlanterhavet. Landet har temperert regnklima som på grunn av områdets begrensede utstrekning og de små høydevariasjonene får et temmelig ensartet preg. Luftfuktigheten er relativt høy, det er ofte overskyet og en del vind. Middeltemperaturen for januar og februar er omkring 2 °C, i juli og august omkring 17 °C. Årsnedbøren er ca. 700 mm fordelt over året, minst på ettervinteren og om våren. Enkelte år preges værtypen av kontinentale luftmasser, mest typisk er dette om vinteren, som da kan bli kald.

Mener du at Nederland har et bra klima for sykling?
Snittpris på sykkel i nederland og Norge er ca. lik (trekkes bra opp av birkenfolket og tar man i tillegg i betraktning at lønningene i Norge likker ca. 30-40% høyere), mens snittpris på de mange elsykler som blir solgt i Nederland er drøye 2,5 ganger, ca. 13.000,- . De sykler ikke med 1-girssykler lenger der altså.
Typiske transportsykler kommer gjerne med 3 gir og en typisk hverdagssykkel kommer med 7 gir.



Grunnen hvorfor hollendere sykler så mye er fordi det har blitt en selvfølge å ta sykkelen. Regner det tar man på seg regnjakke og ikke 'bilen'. At det har blitt en selvfølge er fordi man har brukt tid og penger for å legge til rette. I Norge har vi NAF, Norges AutomobilForbund. Søsterorganisasjonen i Nederland heter ANWB, har sin opprinnelse i en syklistforeninge og oversatt betyr det noe som Nederlandsk forbund for Syklister. De har aldri mistet fokuset fra å være et felles forbund for alle som bruker transportmidler på hjul.

Har Danmark et fantastisk klima og lett geografi som tilsier at sykling skulle bli populært?

Bättre än många ställen i norge iallafall. Hur mycket snö är det i nederländerna? Vanligt med pigdäck på sykkeln? De där väder datana är ju som syden jämfört med trondheim.



Sjävlklart är det en del av saken men kuperingen som du inte tar upp tror jag är en annan viktig del.

Vad du vill komma med syklarna vet jag inte helt. El-syklar var väl inte spesiellt vanligt när sykling blev stort i nederländerna och det var inte så många år sen jag var i rotterdam och såg hur de syklade och vilka syklar de hade.



Jämfört med Norge så är vel svaret ja?






[/quote]

Som kjent gir klimatabeller et gjennomsnitt. Snø finnes det hvert år, hva man skal med piggdekk på snø vet jeg ikke. Men pga. klimaet er isregn/underkjølt regn et fenomen som forekommer oftere, ser et større behov for piggdekk da enn jeg ser her til lands (har borsett fra for å teste ikke syklet med piggdekk på mange år og har heller ikke hatt et skrikende behov for dem. Er en typisk pendler).

Men ja, piggdekk finnes og brukes i Nederland.

Trondheim med middeltemperatur på -3 i januar er jo ikke akkurat nordpolen heller. Akkurat som Nederland ikke akkurat er tropisk sammenlignet med Trondheim.

Grunnen hvorfor elsykler har blitt så populære til tross for at det er så lett å sykle i Nederland (ifølge deg) er nok fordi hollendere selv, både unge og eldre, er uenige med deg og synes at de har behov for et lite dytt i ryggen (kankskje i motvind ) og dette kombinert med ypperlig tilrettelegging gjør elsykkelen til et fantastisk fleksibel transportmiddel. For, samme hvor raske elsykler kommer til å bli, i Norge vil de ikke komme i nærheten pga. grov manglende tilrettelegging. Folk kommer ikke til å føle seg tryggere på elsykkel, selv om den vil fjerne bakkeproblematikken.

Angående kuperingen ellers. Sjekket sykkelbruk per kommune (fylke) i Nederland (2010) og det ser ikke ut til at kuperte Limburg og Brabant mangler kommuner som ligger over gjennomsnitt for sykkkelbruk. At de også har kommuner som ender på bunn kan lett forklares med å sammenligne dem med en del andre kommuner som har jumboplasser små kommuner ofte på landet. Eller byer som Rotterdam som også ligger laaangt under gjennomsnittet.

Nja, en middeltemperatuur i København rett under nulpunktet tilsier vel ikke akkurat sydenforhold sammenlignet med Trondheim heller.

Fakta er at nordmen flest bor i strøk med klimaforhold som enten ikke er så forskjellig fra Nederland og Danmark eller så bor de i sentrale Østlandet. Det er en myte at vi bor spredt og langt ifra allfarvei.



Akkurat som i Nederland (og andre mange om ikke de fleste industriland)



Så hva skiller oss fra sykkelland som Danmark, Belgia, Nederland osv.
Etter min mening ikke klimatologiske eller geogreafiske forhold, men tilrettelegging. Særlig tidlig tilrettelegging i den kritiske fasen da bilen ble allemanseie.

Har studert tre år i Groningen og så at Groningen topper sykkelbrukstatistikken for alle store studentbyer i Nederland. Kjempekompakt by med lite tilrettelegging for sykler i sentrum, og som kjent så er fortaussykling forbudt i Nederland (så her er critical mass-effekten av syklende studenter avgjørende) men fantastisk gode sykkelveier mellom bykjernen og drabantbydelene.

Jeg har ikke lest hele tråden. Men det som skal til i byer som oslo er å bygge ut helt nettverk av sykkelveier. Slik det er nå så må du være ganske god til å sykle og nesten gal for å komme frem i kampen med bilene.

Kanskje vi kan lære av Vancouver. Etter nordamerikansk standard er sykkelandelen veldig høy der. Forutsetningene for Vancouver vil jeg påstå er dårligere enn Oslo: Dobbelt så mye årlig nedbør, store avstander, mye bakker.

Vancouver har satset stort på sykkel. Parkeringsplasser langs gatene er fjernet til fordel for sykkelfelt. De har rett og slett tilrettelagt for sykling på bekostning av bilkjøring. Dermed tvinger de folk over på kollektivt og sykkel.

Sykkelandelen har økt voldsomt de siste årene. Det er vanskelig å finne sammenlignbare tall siden "Metro Vancouver" er veldig stort (nærmere Akershus enn Oslo i str), mens downtown Vancouver er vekldig lite. Uansett; sykkelandelen i sentrum + sentrumsnære områder (sammenlignbart med Oslo) er estimert til over 10%, og økende.

Hvis Vancouver får det til, kan Oslo også klare det. Suksessoppskriften later til å være gulrot og pisk.

Linker:
http://en.wikipedia.org/wiki/Transportation_in_Vancouver#Cycling
http://vancouver.ca/streets-transportation/separated-bicycle-lanes.aspx

Anbefaler forøvrig prosjektet og bloggen Copenhagenize som inspirasjon.

http://www.copenhagenize.com/

Se for eksempel

http://www.copenhagenize.com/2013/10/promoting-cycling-positively-now-with.html

Jeg er en stor motstander av å prøve å prøve å promotere sykling utelukkende ved å forsure livet for bilister.

Hvis man skal gjøre ting vanskeligere for bilistene, ved f.eks. å stenge en gate eller å fjerne gateparkering, så må dette umiddelbart følges opp av sykkeltiltak, og fisletiltak er ikke nok. Det holder ikke å gjøre om 100m bilvei til sykkelvei. Skal man gjøre noe slikt, så må det være som del i et gjennomtenkt til åpner en skikkelig, uavbrutt, sykkelvei, med egne lys i kryssene, over en lang distanse. Helst fra den ene siden av byen til den andre, men fra sentrum og helt ut i en-eller-annen retning, er vel greit nok.

http://vancouver.ca/ctyclerk/cclerk/20090217/documents/tt1.pdf

http://www.slideshare.net/Norsk_Form/suk...orskform3052013

Nu tror jag inte det är helt samma tal då en tar upp jobbsykling och den andra totala resor (tror jag).

Man kan se att det inte är många områden i vancouver med mer sykling än i norska byar.

Från vancouver linken är det också interessant att se den stora skillnaden mellan sykling på sommaren och på vintern. 4-5 gånger fler på sommaren. I trondheim där jag syklar tror jag det kan vara 5-10 gånger fler som syklar vår sommar och tidig höst än på vintern.

Den norska linken visar skillnaderna mellan norge, sverige och danmark. Alla svenska städer är dock universitet byar (Västerås tror jag bara har en mindre högskola) vilket nog drar upp snittet en hel del. De är också alla rätt platta men umeå har en lång vinter.

interessant också att se att syklingen ökar när man gör satsar på sykling och att det i trondheim har satsats en del under en längre tid vilket överenstämmer med det att jag tycker att det är ok för sykling här.

Takker for alle bidrag så langt. Jeg har skrevet dette ned, og tar med deres synspunkter videre.

Fortsett å skriv. Jeg er innom terrengsykkel.no flere ganger om dagen.

Hvorfor vil du ha flere til å sykle? Er det for å avhjelpe trafikken, miljøhensyn eller helse? Eller er det verdensherredømme på sykkel?

Burde vite motivasjonen om man skal komme med gode råd. For eksempel så er det ikke noe poeng å strupe bilveiene for å bedre trafikkavviklingen.

Det kan det godt være. For mye kapasitet ett sted kan sende for mye trafikk inn i gater som ikke tåler dette og dermed stopper opp.

Se Braess's paradoks: http://en.wikipedia.org/wiki/Braess%27s_paradox

Dette er helt uavhengig av at å stenge gater for biler også betyr at disse gatene da kan brukes til noe annet.

Gjerne færre bilister OG syklister, nok av gærninger på to hjul også:)

Noe som ikke er nevnt her er handelsstandens måte å forholde seg til oss syklende på. Selv midt i byene er det maks 5 sykkelstativer utenfor et kjøpesenter, de færreste av de duger for å låse sykkelen fast i det. Shopping med sykkel innebærer en stor del leting etter ledige lyktestolper, og for oss med bøylelås må også disse stolpene ha en diameter mindre enn låsens gap. Enkelte gågater i norske byer har riktignok vært spandable med metallrør (støtte?) rundt trær, og det er en god start da det med litt inteligent parkering er plass til minst 4 sykler pr. tre.

Hva med mer sykkelvennlige kjøpesentre? Rikelig med gode sykkelstativer under tak?

Jeg mener at andre forslag i denne tråden er viktigere, men at det med å tilrettelegge for shopping med sykkel også må "på listen"

Reduksjon av fartsgrensene på diverse strekninger kan være et bidrag til at flere vil føle seg tryggere på sykkel.
Kongsveien i Oslo (som er en del av min faste pendlerrute hele året) har 50 og 70-sone. Det føles ikke nødvendigvis fort for bilistene, men når man sitter på sykkel og blir sniddet kan dette oppleves temmelig skremmende.

Jo, jo, det er klart at intelligent ruting av trafikken er bra. Tenkte mer på at et par av kommentarene gikk på å gjøre det verre å kjøre bil i stedet for å gjøre det raskere å komme frem totalt sett. Kjører du bil i oslo nå så er du allerede på det tregeste transportmiddelet og er kanskje tvunget av uheldig plassert barnehage(r) el (for å ta et av mange mulige scenarioer). Derfor jeg tenkte å vite hva målet er, kanskje gratis parkeringsplasser rett ved selv sentrale T-banestasjoner hadde vært et vel så bra mål? Eller andre samfunnsmessige strukturer?

Jeg sykler dog mest fordi jeg synes det er kjipt å vente på offentlig transport. Om målet alene er å få alle over på sykkel, kan det med andre ord være lurt å sabotere kollektivtrafikken? (obs. ikke ment som et konkret forslag )

Jeg bor på Nordstrand, jobber nord i sentrum, og bruker 20 min med bil eller sykkel, mot 40 min med kollektivt (gå litt til trikk, vente litt, bytte i sentrum, og litt til slutt tar fort litt tid i tillegg.)

Jo, du har rett om man kjører litt på tvers av trafikken og kollektivrutene. Jeg opplevde det samme da jeg en periode jobbet ute på Fornebu. Og kona når hun jobber på Alnabru. Tenkte mer generelt på alle som trekker innover mot sentrum fra utsiden. Bil og sykkel er begge ganske bra på å ta deg dør til dør i og for seg.

Men er man på tvers av hovedtrafikken så er man gjerne heller ikke en del av trafikkproblemet? Med mindre man tenker ren forurensning da, men da kan man jo dra frem en el-bil og diskutere i det uendelige

Nettverk er nok stikkordet. Med utgangspunkt i lokale forhold: Man kaller ofte Trondheim for sykkelbyen, men hvor er sykkelveiene?

En vei er for meg noe annet enn en spredd samling av stubber her og der. Skal jeg f.eks fra Øya og til Lade, forventer jeg en kontinuerlig vei jeg kan sykle på, ikke et sabla forvirrende strekk der jeg som fastboende fortsatt ikke er helt sikker på hvor jeg skal sykle for å komme raskest mulig og mest behagelig fram, og store deler av strekningen består av å slenge seg ut i veien samt opp på fortauet.

Nå ser det heldigvis ut til at det er ambisjoner om å få til dette bedre framover med lengre strekk med sykkelekspressveier.

Byen i riktning mot heimdal, tiller, flatåsen, byåsen (tillvissdel iallafall), rissvollan, dragvoll och däromkring har iallafall vad jag tycker är ett helt ok nett med g/s veier med några nya partier med sykkelveier.

Hur det är på andra sidan byen vet jag dock inte.

Om det er meg du sikter til har du misforstått. Målet er ikke å gjøre det verre å kjøre bil, men det er dessverre en naturlig konsekvens av å tilrettelegge for sykkel. Ønsker vi brede og sammenhengende sykkelfelt må det nødvendigvis stjele plassen fra noe annet.

I dag er det jo omvendt, bilister prioriteres fremfor syklister i omtrent alle tilfeller.

Kort fortalt er målet å få folk til å velge sykkelen i stedet for bilen. På sikt vil dette kunne gi gode gevinster innen helse, forurensning osv.

F.eks: Vi har i dag økende fedme pga inaktivitet. Man kjører til arbeid, sitter stille på arbeid, kjører hjem osv.

Sosial og helsedirektoratet har beregnet at hver stillesittende person som begynner å trimme 30 minutter hver dag, får kraftig redusert faren for fem type kreft, muske- og skjelettlidelser, høyt blodtrykk og diabetes type 2.

Økt gang- og sykkeltrafikk gir betydelige helsegevinster og redusert sykefravær. Det er beregnet at samfunnet kan spare nesten 30000kr for hver inaktiv person som begynner å sykle til jobb.

http://www.syklistene.no/syklopedia/fakta-om-sykling/helse-og-sykling/

For å få flere til å velge sykkelen, må man tilrettelegge bedre enn dagens standard. Dette kan være bygging av nye sykkelveier, regelendringer, holdningskampanjer/holdningsendring osv.

Siden terrengsykkel.no er et aktivt forum med sykkelentusiaster, valgte jeg å stille relativt åpne spørsmål. To hoder tenker bedre enn ett, og det er interessant å høre folks synspunkter på hva som er bra/dårlig, og hvilke løsninger som bør vurderes.

I så fall vil jeg anbefale, i tillegg til å legge til rette sykkelveier, å informere folk om hvor mye tid de kan spare på å sykle! De fleste vet allerede at de blir i bedre form. Men tiden er noe av det vi legger mest vekt på å forvalte i hverdagen. En informasjonskampanje om hvor mye raskere sykkel er enn bussen f.eks.?

Og så gi tips om hvordan man kan komme rundt det man ser av hindringer.
Er det for mye oppoverbakker til at man orker, fortell om rimelige el-sykler (ikke de til 20 000kr som kun er for spesielt interesserte). Man blir for øvrig i akkurat passe form med el-sykkel og, de fleste trenger ikke å være i super birkenform.
Fortell om vinterdekk og vintervedlikehold (kanskje, kan skremme)
Fortell om enkle regn-overtrekksklær man kan ha over arbeidsklærne
Kanskje enkle rutetips gjennom byen som innebærer lav risiko for å bli kjørt ned? Jeg har funnet mine favoritter gjennom parker og sykkelstier som jeg synes fungerer selv om de ikke er ideelle.
Fortelle om sykkelvogner som kan parkeres i barnehagen når du leverer og sykler videre til jobb?

Og på sikt så er det viktig å lage sykkelstier som man kan holde høy fart på. Det er som sagt tidsbruken som motiverer mange.

Ett veldig enkelt og billig tiltak er å redusere fartsgrensene fra 50 til 30. Det reduserer også vesentlig antallet drepte og skadde i trafikken.

Det er også et godt poeng. Jeg syklet langs Donau i Østerrike i sommer, og der var det sykkelstativ utenfor alle kaféer/restauranter og de fleste butikker. Nesten så man skulle tro at de ville at syklister skulle handle hos dem.

To nyttige tiltak:

o kraftig økning i priser på offentlig transport.

I Trondheim er det nå for billig og godt busstilbud på noen strekninger, når til og med blakke og spreke studenter ikke gidder sykle mellom Moholt og Gløshaugen er det ikke rare håpet for utstrakt sykling.

o gjeninnfør (den opphevede) privat eiendomsrett på sykler.

Jeg setter ikke fra meg en sykkel jeg vil sykle på ubevåket mange sekunder.

Jag tycker att bussprisserna redan är för höga. Om de skulle bli högre skulle fler bara ta bilen. Om man tar bussen så pass sällan att det inte lönar sig med månadskort blir det dyrt.

Moholt exemplet är lite spesiellt om det nu ens stämmer att det är många som tar bussen där. Till begynelsen av campus är det en km och 60 höjdemeter, dvs kort och bratt. En sträcka som nog ofta passar bättre att gå än att sykla.

Om du tar til takke med gang- og sykkelveier med adskillige kryss, fortauskanter osv som må forseres så ser jeg ingen grunn til å være misfornøyd jeg heller. Nå bor jeg også såpass sentrumsnært at det ikke er grunn til å velge annet enn sykkel til jobb og ærend forøvrig.

Men da blir sykkelen samtidig et vesentlig tregere alternativ enn bilen for de som bor litt lengre unna (sett bort fra de mest ekstreme rushperiodene). For de som forventer å holde fart høyere enn 30km/h på stor deler av strekningen, må man da enten ut i veien, eller kjøre uforsvarlig blant fotgjengerne.

Har du syklat i de områdena jag tog upp? Det är väldigt få kryss och fortaus kanter mellan for exempel lerkendal och heimdal, tiller, flatåsen och dragvoll. Fotgjengare är också oftast inga problem.

Hastigheter på 30 km/h är också möjligt för det mesta på de sträckningarna. Eftersom det också är mycket backar så är det för de allra flesta möjligt att köra max ena vägen.

Fra Øya til Lade kan du vel snart sykle på g/s-vei langs sjøen (langs den nye veien) hele veien (via Marienborg, Ila, Brattøra), på en strekning med forholdsvis få fotgjengere. Da blir det selvsagt litt lenger men mye færre kryss og hindringer. Foreløpig ser det dessverre ut til at byggingen av denne g/s-veien stopper brått i ei svær metallgrind rett før en av tunnelene.

Nei, jeg kjører ikke så ofte langs disse strekningene. Det jeg stussa på var at du framhevet gang- og sykkelveier, som i mine øyne ikke er en universelt god løsning hvis det innebærer mange gående, da man som syklist da må sakke ned på farten.

Er det svært sjelden særlig med gående på disse veiene er det selvsagt ikke noe problem.