Grunneier stenger merkede veier over dyrket mark

I Tønsberg har vi med jevne mellomrom vært utsatt for grunneiere som stenger merkede stier som går gjennom utmark og over innmark (jorder), de som går over innmark er gjerne ferdselsårer som har vært der i mange generasjoner og som knytter områder sammen. Vi har nå et tilfelle der grunneier har pløyd over en blåmerket sti som knytter forskjellige skogsområder sammen, kommunen har merket dette og område som er pløyd opp har vært åpent som ferdselsåre i årtier.
Grunneiers argumentasjon er at han skal så korn. Grunneier på tomten som grenser til dette områder har også pløyd, men stien er bevart. Dette hjelper lite, da vi nå kun kommer halve veien mellom to skogspartier.
Er det noen som har kjennskap til det juridiske mtp å hindre ferdsel over dyrket mark. Jeg har sett i friluftslovens §13, og tolker der at det ikke er tillatt å stenge ferdselsårer.

Jeg ønsker selvfølgelig at dette skal løses uten noen konflikt, og har spurt bonden om han kan kjøre opp et spor over jordet der stien gikk. Dette har han ikke svart på.

Noen tips eller forslag til hva som bør gjøres for å komme godt ut av denne saken?

Det blir vel tolkning rundt §3 om ferdsel i innmark og stier i innmark.

Det står f.eks "Eier eller bruker kan – uansett inngjerding – forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.", og §3a sier at ferdsel på sti i innmark er lov om det skjer uten ulempe (men det er ikke sti i pløyd mark).

§13 sier at man ikke har lov til å sette opp stengsler for å hindre lovlig ferdsel, den hindrer ikke grunneier i å dyrke innmark for å sikre allmenheten tilgang til utmark.

Om det er noen slags tinglysing som legger til grunn for merking av stien blir det annerledes, men det høres ut som grunneier er kjip men har retten på sin side når det gjelder dyrket mark.

Grunneier som velger å bevare stien er hyggelig utover det som er påkrevd, og et eksempel til etterfølgelse.

Tror ikke OP får fylkeskommune eller departement med på å fjerne kornåker...

Det har ikke vært dyrket der stien har vært på årtier, det har vært sti eller traktorvei. For noen år siden ble denne stien/traktorveien blåmerket som en del av kommunens stinett (blåsti eller kultursti). Dette er grunneier nr 3 som hindrer ferdsel, tidligere er det satt opp sperringer i en skogteig og over et gårdstun (der det har vært åpent i minst 40 år, antagligvis mye lenger).

Problemet er at alt for mange syklister godtar dette uten diskusjon, og det gjelder også kommunen, har inntrykk av at kommunens innstilling er at vi får vente på ubestemt tid og se om ting endrer seg. Hvis det fortsetter sånn må vi konvertere til landeveissykkel alle mann, eller satse på Sagway eller motorisert ferdsel i utmark, som vel skal bli mer tilgjenglig

Ser ut som anonymous13 er inne på noe når han nevner hevd, tror det er beste mulighet for å få til noe. Kanskje man kan sjekke med kommunen i tilfelle det ble gjort vurderinger av hevd ved merking, eller advokat som kan litt om hevd og kjenner området.

Hvor er dette Stuf? Sperringene med piggtråd og trær er jo stort sett helt borte... Nå er det jo til og med laget klopper i deler av området hvor det tidligere var sperringer.....

Sperringene i skogen er borte, men grunneier på Stang gård har sperret for syklister i et par måneder (rett sør for Åsgådstrand). Tilfellet jeg nevner her er langs kulturstien / blåstien mellom Oseberg og Roberg, over jordet vest for Vellebekken i Slagendalen.

Jeg hadde et familimedlem i grunneiers familie i tale tidligere i dag, men de vil ikke svare på om stien er fjernet permanent eller om det kun er midlertidig. Det er jo dumt om han sår korn og vi krysser jordet på forskjellige steder alle mann

Hei "stuf" Siste som ble lov, er ferdsel i ; plantefelt.. Som grunneier kan i jo si det er greit , så lenge trærne er blitt 15 år minst.. Men på innmark er det fortsatt ikke lov med fri ferdsel. Man skiller ikke mellom de forskjellige dyrkede arter på en eng /åker.

Greia er vel at han har lov til å sperre ferdsel over innmark (jorder etc), men ikke utmark. Nå er det vel et definisjonsspørsmål hva som er innmark. Men jeg kanforså grunneier dersom han vil ha fjerna en sti som går tvers over et jorde, (selv om det er hevd for stien). Det å sykle på dyrkamark er virkelig nogo.

Nei, jeg blir deprimert av sånt. Sykling skal være lystbetont. Jeg merker det her i nærområdet også. Stier som blir sabotert gidder jeg ikke bruke.

Man kan hevde til man blir blå. Når stien over jordet først er borte, så er den det. Tror nok ikke kommunen gidder ta dn saken.

Spar den stien til etter skuronna. Da er jordet veldig fint å flise over.

Kommunen må vel uansett svare skriftlig på en henvendelse om disse tingene. Uten å kunne forvaltningsloven spesielt bra vil jeg tro man kan anke avslaget opp til Fylkesmannen.
Tror det er verdt å gjøre dette, ikke bare for dette området, men en prinsipell avgjørelse vil da gjelde i hele Landet.

Jeg vet det er en fluefisker som har klaget til Bærum kommune om tilgang til strandsonen på Snarøya. Han forfulgte saken i flere år, jeg vet ikke hvordan det er gått.
Man bør nok ha litt tålmodighet i disse sakene.

Tror vi skal være klar over at det er ikke uvanlig at "kommunen" (dvs vanligvis noen som tilsynelatende representerer kommunen) tar seg til rette og merker turløyper over innmark uten å ha konferert med grunneier.
Det samme gjelder "sykling forbudt" skilt som "kommunen" har satt opp rundt ymse lysløyper og turveier på anmodning fra enkeltpersoner og idrettslag (hos oss ble sykling forbudt fjernet, men først etter gjentatt skriftlig anmodning, med lovhenvisninger og kopi til Fylkesmann).

Det er mao ikke alltid "offisiell" skilting/merking er like legal...

Dette stemmer, og de som sitter og er engasjert i kommunenes friluftsråd og -utvalg er ofte godt oppi åra, og gamle turlagsfolk.

Det er hevd som er sentralt her, går det en gammel ferdselsvei over en eiendom har en ikke lov til å føre opp hus engang uten at det tilrettelegges ny trasè slik at ferdselsveien kan gå rundt. Derfor er det ofte stier mellom eiendommer med hekk på begge sider.

Har en feks en gammel gårdsvei gjennom tunet (som var de eneste veiene mellom gårder og byer før riksveiene kom imellom gårdene), kan man godt sette opp port. o.l., men man kan ikke nekte ferdsel. Allemannaretten har meget sterk tradisjon og er eldre enn dagens lovverk. Det har i Norge aldri vært tradisjon for å ta toll for trygg passering, som feks i Europa dalfører.

Hva som er "ferdselsvei" og hva som er bondens egen traktorvei (som turgåere har brukt) kan sikkert diskuteres.

Er det bondens egen traktorvei over hans eget jorde kan han sikkert pløye opp denne (eller lage buskapsinnhegning som krysser), og henvise bærplukkere og turgåere til å følge skogkanten rundt uten at han har forbrutt seg mot lover og regler.

Kast noen flintpilspisser rundt omkring på jordet, da får han noe å bry seg med de nærmeste årene.

Dette er under 1 km fra Oseberghaugen, så dette området er vel endevendt av arkeologer de siste 100 årene, så pilspisstrikset virker nok ikke her.
Ellers gikk det tidligere traktorvei her, den er blitt smalere, derfor kaller jeg det nå sti.
Det aktuelle strekket er vest for Slagenbekken og øst for FV531 på kartet:
http://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/kultursti-oseberg

Ikke lange biten, men det ødelegger den naturlige veien, alternativet er å sykle rundt eller å overse bonden og tråkke over jordet.