Hvor mye har dere i lån...?

For meg og samboer:
Lønn: 630' + 350'
Formue iht ligning: 950' + 0
Gjeld: 0 + 50'
Tre hjemmeboende barn uten inntekt + ulv

Vet ikke om jeg regner helt riktig nå. Og det blir kanskje ikke helt riktig uansett da jeg er student og størsteparten av "inntekten" min er studielån...

Om jeg regner studielånet jeg får hver måned som "inntekt" har jeg nesten 12 x årsinntekt i lån. Om jeg bare regner med stipendet som ikke må tilbakebetales er lånet 16,5 x inntekt. Sånn er det å være student med leilighet i Oslo.

Men det går ganske bra. Har avdragsfrihet gjennom hele studietiden, og i følge nylig takst har leiligheten steget ca 900 000,- på de fire siste årene.

Det hjelper nok litt å ha kjøpt bolig tidsnok. Jeg kjøpte toroms i 1998 for 560'. Da hadde jeg noen år tidligere sagt nei til å kjøpe leilighet til 300' fordi jeg syntes det var alt for dyrt. Leiligheten jeg kjøpte hadde vært solgt for under 100' i 1991/92, så jeg var egentlig helt overbevist om at jeg kjøpte da markedet var på topp.

Jeg solgte leiligheten 4 år senere for nesten det dobbelte, og kjøpte en treroms i et billigere område for 100' ekstra (pluss 60' til megler). Hadde ca. 300' igjen på lånet da jeg betalte det ned med morsarven.

Men, det gjelder jo også å benytte anledningen til å betale ned ekstra på lånet når man kan det. Det er f.eks. ingen vits å redusere terminbeløpet bare fordi renta går ned. Hvis man klarer å betale 6000 i måneden på lånet, når renta er 8%, så klarer man helt sikkert å betale 6000 i måneden når renta er 1,5% også. (kanskje ikke verdens beste tips nå som ytterligere rentenedganger ikke er veldig sannsynlig )

Jo det synes jeg, man trenger ikke justere terminbeløpet, man kan bare betale inn noen ekstra kroner pr mnd til lånet hele tiden. (overbetale)
Dette hjelper drastisk på totalen man innbetaler og man gjør det uten å ha "bindt" seg opp til et gitt terminbeløp. Bare å spørre banken om kontonummeret til lånet - dersom man ikke har dette.

Jeg har betalt ca 500 ekstra på huslånet hver mnd i mange år, det utgjør en del kroner i andre enden når man ser på sluttsummen

At betale ned på boliglån viss du ikke tenker bo der for evig er litt bortkasta spør du meg. Betalte selv ca30Kkr/år i avdrag mens leiligheten steg 100Kkr/år på den sist leiligheten jeg hadde.

Kan du forklare nærmere hvorfor du mener det er bortkastet?

Dere som oppgir lån som en faktor multiplisert med brutto inntekt, hvordan regner dere inn evt leieinntekter i bruttolønna, skattefrie og evt skattet 28%?

Det riktigste er vel å dele skattefri leieinntekt med 0,52, gange skattbar inntekt med 1,385 (0,72/0,52) og så legge disse beløpene til brutto lønna. I såfall har vi nøyaktig 4x brutto inntekt i lån.

Det viktigste er imidlertid hva man sitter igjen med utebetalt etter at lån og avdrag er betalt. Det er også enklest å regne ut.

Godt poeng, men selv om man lar være å gjøre noe, går avdragsandelen av terminbeløpet opp når renta går ned - men ikke så mye som om man holder fast på samme terminbeløp, selvsagt.

Prisstigningen er mye høyre enn det du betaler i avdrag de fleste steder. Min søster for eksempel sitter igjen med det samme lån hun hadde for 10år siden aldri gjort et avdrag i sitt liv. Sist leilighetsbytte gav +2mill på 4år du klarer ikke betale av det i avdrag (ikke jeg ivartfall). Men de ekstra tusen du ikke betaler i avdrag hadde gjort stor forskjell i hverdags ekonomien min. Men nå krever min bank at jeg betaler avdrag så då er det som det er.

Ikke betale avdrag i det hele tatt, mener du? Kun betale renter, ut fra teorien om at boligprisene alltid går opp?

Da tror jeg det er mye tryggere å leie. Den dagen boligprisene dupper 20% kan du brenne deg alvorlig.

Har 3.7x inntekt i lån, men nesten halvparten av dette står på bok (med høyere innskuddsrente enn utlånsrente).

Du mener med andre ord at det er garantert at boligprisene vil stige fremover? Hva foreslår du at man evt gjør med de pengene man sparer på å ikke betale avdrag?

Helt klart pluss og minus med alt kjenner en som kjøpte leilighet for 250'000 å har lån på over 1mil nå på samme leilighet ;p

Sikkert ikke men en god investering er det. Penger du spar med å ikke betale avdrag lever du for; tar med kona på middag, tar barna med tusenfryd, weekend tur til London, kjøper bilen du alltid drømt om. Mitt lån er ferdig betalt når jeg er 70, får sikte på at jeg lever så lenge at jeg kan nyte av at ikke ha lån då.

Jeg betaler 14000 i avdrag hver måned. Jeg kunne ikke tenke meg å svi av de pengene på tull og tøys. Alternativet ville være å spare dem, men det gjør jeg allerede til bra rente (sett i forhold til risikoen) ved å betale ned på lånet.

Nei det er vel ikke noe fasit på vad som er riktig, mener bare at det finnes alternative måter at gjøre ting på.

Det som jeg ser som det virkelig store problemet med denne strategien, er at dette egentlig bare funker når renta er lav. Når renta er høy, vil avdraget utgjøre en veldig liten del av terminbeløpet til å begynne med.

Hvis renta er på 8% så vil et lån på 2 millioner med 25 års nedbetalingstid bety et terminbeløp på 15500, hvorav 13400 er renter og 2100 er avdrag den første måneden. Det tar 12 år før rentene dupper under 10000, og 16 år før du betaler mer i avdrag enn renter. Men, det som gjør at rentebeløpet synker, er jo at du betaler avdrag på lånet. Hvis du heller vil bruke de 2100 på fest og moro, så vil rentebeløpet heller aldri synke, og du blir sittende og betale 13400 hele tiden.

Eller du kan krysse fingrene og håpe på at renta går ned. (dvs. i dagens situasjon: at den aldri går opp)

Når du sier det, mener du at det garantert er en god investering å kjøpe bolig?

Enig. Ca 4,5 % er vanlig på et boliglån, og du må over i fond for å slå de rentene med særlig god margin. Og fond er ikke risikofritt (selv om jeg for min del tjener en del på fondssparing i forhold til innsatsen).

Selv velger jeg å betale ned en god del fortere enn jeg må, sånn at jeg får tid til å spare opp en god slump før pensjonstilværelsen. I tillegg sparer jeg på bankkonto og i flere fond, sånn at jeg har egenkapital til innkjøp. Målet er å slippe å ta opp lån til neste bilkjøp og dessuten ha en skikkelig buffer når jeg eventuelt blir gammel nok til å pensjonere meg.

Dette var en litt morsom debatt, for alle har litt rett. For å sortere tankene litt må vi huske på at nedbetaling av gjeld er sparing. Rentene er det du betaler banken for at de låner deg penger. Hvis du har 100% gjeld på boligen din kan man godt si at det man betaler i renter er leie på boligen. Alt utover rentene man betaler er sparing.

Den store forskjellen fra å leie en bolig fra en utleier er at du har garantert for å betale tilbake lånet mot at du får den eventuelle prisstigningen, men må ta tapet også. Du har på sett og vis inngått et veddemål der du må betale for pristapet eller tjener prisstigningen. Akkurat det samme gjelder for de som betaler ned på lånet, men de sparer i tillegg.

Det er noen fordeler med et slikt opplegg:
- Man er med på boligmarkedets svingninger og tjener på at boligene går opp. Om man ikke har råd til å betale ned, men akkurat klarer å betjene rentene vil man fortsatt "være med" i galoppen.
- I noen faser av livet er det tull å spare mer enn til buffer. Det er i faser hvor man tjener vesentlig mindre enn man forventer å gjøre senere. Ved å låne og ikke betale ned flytter man egentlig konsum fra senere perioder til tidligere perioder. Om man har stadig mindre nytte av konsum jo høyere konsumet er vil dette lønne seg siden man har mye mere glede av en tusenlapp ekstra i måneden som fattig student enn som etablert og høytlønnet 50-åring.

Grunnen til at de færreste mener dette er lurt er flere:
- Du inngår et ganske drøyt veddemål uten å spare opp en buffer som kan ta unna om du taper veddemålet. Det er ikke spesielt moro å måtte selge boligen og sitte igjen med usikret gjeld. Da sliter du nemlig som satan med å få lån senere og må ut på leiemarkedet uten å få ta del i senere boligprisstigning.
- Du sparer ingenting, noe som kan være lurt da man tjener mye mindre som pensjonist enn som arbeidstaker.
- Du ender opp med å leie av banken i mange flere år enn det du trenger om du sparer ved å nedbetale. Fordelen med et nedbetalt lån er at boutgiftene er veldig lave. Om du "leier" av banken i mange år vil du samlet sett betale mye mer for å bo over et helt liv enn om du ender opp med å eie mer og mer av boligen selv.
- Alternative spareformer er veldig mye høyere beskattet enn bolig i Norge, som om du skal spare penger (noe man bør) er egen bolig feiende flott.

Det er sikkert flere motargumenter, men det er mange gode grunner til å "leie" av banken i noen år, men det fordrer at man forventer en durabelig lønnsøkning over årene og at man ikke gjør det for lenge.

Dette skjønte jeg ikke.
Hvis du skal betale x kroner på y år går ikke avdraget opp når renta går ned.
Derimot betaler man større andel avdrag og mindre andel renter etterhvert som lånet blir mindre. Gitt at man har annuitetslån da.

Finn en lånekalkulator på nettet. La den beregne 1 000 000 over 20 år med 10 prosent rente. Sett deretter renten til 5 prosent og se hva som skjer med de månedlige avdragene.

Spør de av oss som var nyetablerte og hadde gjeld opp til pipa (+ studielån) under "jappetiden".... 12-15% rente var helt normalt (og da ser jeg bort fra rentehoppet vi hadde da svenskene skrudde opp til tresifret og devaluerte med over 20%), og hvem vet om det kommer igjen?

Det er ikke sikkert Norge er like upåvirket ved neste økonomiske turbulens som vi var i 2009-10, og bankriser kommer ikke bare over dammen (sjekk oversikt over norske banker i '90 og '93, kanskje finner du noen som har blitt borte...).

Selv tapte jeg rundt 25% av verdien på det huset jeg kjøpte i '89 og solgte i '93, det var relativt mye mere enn jeg hadde betalt i avdrag den perioden. Tenk om vi hadde leid...

Og jeg kjøpte min første leilighet i '94. Solgte den 5 år senere til 3x det jeg betalte. Tjente mer pr år i verdistigning enn jeg tjente på jobben. Snakk om flaks; tenk om jeg hadde leid :-)

Javisst, og det viser bare investering i bolig ikke gir garantert gevinst, man må også ha litt hell. De som ikke opplevde boligprisfallet vil nok slite med å forstå det...

til oss så ligger vi på totalt X2,5 av samlet inntekt. Men har hatt en bra gevinst med ny takst på ett ett billig hus og pusset opp masse selv. så en bra egenkapitalgevinst der

Ganske så høye 3,5 i GG(gjeldsgrad). 3kids i småbarnsperiode. Skattefri leieinntekt på 120-150k i året og 56% belåning på hus. Jeg betalte da latterlige 14% skatt i 2012.

3biler og 1bobil kan redusere GG med 1,5 dersom de selges til gibortpris og kjøpe noe mer lurvete eugodkjent (buffer).

Hva som er gjort i år for å redusere:
-2013 investering var Leaf, reduserte bom og bensinkostnad med underkant av 5000.- i mnd på kona bare på jobbkjøring
- ny styring av gulvkabel på bad
- skiftet varmepumpe (ingen endring)
- vedleveranse for tilleggsfyring (har nye ovner)

Hva som er i planer 2014-
- løfte tak på huset til 3 etasjer inkludert underetasje, bygge på 90kvm som vil gi leie på nye skattefrie 120K.
- sekundært isolere/innrede 45kmv 2etasje på garasje, usikker på bruk.

Betaler nok litt mer enn nødvendig, men med lav rente og lite lån er det jo stas å se at det minker. Har vel 1,2 X brutto inntekt i lån (for meg og kona), lånet er vel på ca 30 % av boligverdi og betaler ca 15 000 ,- i mnd. Engstelig sjel som ikke liker tanken på mye lån, og med dagens plan er jeg gjeldfri om mindre enn 10 år hvis jeg ikke velger større bolig da

Du var ikke alene, grøsser fortsatt ved tanken over den høye husleia jeg hadde på det huset jeg også solgte. Gikk tross alt butt i butt for min del, men rentene ble en heftig husleie - for å si det pent.