Svangerskapskurs, trenger man det?

Skal bli far til mine første to på nyåret og vi har blitt anbefalt av jordmor å gå på svangerskapskurs for tvillingforeldre.
Kurset holdes av tvillingforeldre som vil dele sine erfaringer.

Går man på slike kurs, eller klarer man seg selv?

Jeg gikk på kurs og hadde 50/50 følsen rett etter.
Er nå veldig glad jeg gikk.

Tror jeg hadde utbytte av det, men det er nok aller mest beregnet for mor(merkelig nok...)

Fjas og Gnål spør du meg.

Om da ikke tvillinger er noe HELT annet enn enklinger

Ikke kurs. To hyggelige opplevelser rikere uansett.
Tror ikke kurs hadde gjort det å bli pappa noe bedre.
Litt lesestoff kan jo være greit for både vordende mor og far.

For vår/min del var det en ok måte å få kontakt med andre kommende foreldre her i området. Er noen av de vi enda har en del kontakt med.

For øvrig spurte jeg en kjenning jeg møtte på i Tromsø mens kjæresten min var gravid og jeg var på guttetur hvordan det var å få tvillinger, de fikk tvillinger som sine første barn. Han svarte muntert på god Tromsdalendialekt: "Nei, det va no et helvete". men han sa også at det var verdt det. Så bare negativt er det jo ikke.

Forresten: gratulerer.

Ps:ser Øyvind skrover om lesestoff. Da vil jeg poengtere at dere holder dere laaaaangt unna mammaforum/gravidfourm og sånt. Fy faen så mye stress og unødvendig angst de der forumene skaper. Lurer på om det er troll eller om det bare er at noen kjærringer absolutt må skremme livsjiten ut av vordende mødre.

Når det er sagt så var det mest påtagelige for meg ved både graviditet, fødsel og de to første årene som pappa at historiene man hører og husker mest av er de negative og dårlige. Jeg kan egentlig ikke huske at noen av dem har "slått til" hos oss... Fikk nesten inntrykk av at det var mer regel enn unntak at noe gikk galt i en av de nevnte perioder...

hvis du har tid hvorfor ikke? Greit å høre andres erfaringer, for meg var det mye stress at vare alene med første mann. Er på nummer 3 nå å at for eksempel reise på ferie med dem uten mor er ikke noe stress, ønsker jeg var mer sånn fra starten.

Tvillinger har jeg ikke peiling på, men blir ganske så snart pappa til nr to. Kurs, tja, sikkert flott. Personlig hadde ikke jeg giddet. Det tar ca fem timer som foreldre før det føles som det mest naturlige i verden, tror ikke et kurs for min del hadde gjort ting bedre på noen måte.
Det du burde kjøpe, kurs eller ei - er boka Verdens beste pappa. Skrevet av Per Asbjørn Jr Risnes. Den hadde iallefall jeg stor glede av i tiden før kalvinga og den første tiden etter.

H

Altså litt sånn som forumet her da, når noen finner slark i et lager 2 dager før Birken?

Svangersk-hæ?

Men det kan være greit å lære seg hvordan håndtere 2 samtidig som gjerne vil ha all oppmerksomhet fra begge om hverandre. Altså: hvordan strukturere livet så man kan minimere posene under øynene.

Anbefaler heller et svingerskurs

Et slikt kurs gjør deg ikke dummere, så kjør på...

Vad är det för historier du hörde och vad trodde du kunde gå galt?

De jobbiga sakerna vi upplevde verkar gå igjen hos de flesta i större eller mindre grad.

Mitt råd som tvillingfar er: Hvis kona di vil gå på kurs, så vil du også...

Det gjelder egentlig generelt de neste 5 årene.

ps. jeg fikk prøve lystgass på ahus, morsomt.

Nei.

Det eneste du trenger å vite er at det starter ut med ca 99% dritt fra det ungene er ute og så tar det seg opp etterhvert som de utvikler seg til mer og mer menneske og ikke bare noen hjelpesløse bylter. Til tross for at tassen er verdens goeste så tok det nok nesten 4 måneder før jeg følte det som at det var mer gøy enn dritt og jeg lengter til mine første 24h med barnefri!!!

Det jeg synes var mest nyttig med svangerskapkurs var det å vite hva jeg skulle gjøre når vannet gikk og når det behov for å dra til sykehuset.

Nå hadde ikke vi et kurs hvor kona lærte å puste og den slags.

Les finn bjelkes Pappabok :-)

Vi var på kurs når enklingen var på vei.
Det er ikke noe på et vanlig kurs som man ikke allerede har googlet seg til info om.
På toppen av kaka var filmen om amming. Politiske kommisærer i ussr ville vært stolte om de hadde vært halvparten så propagandistiske...

Men så det er sagt; jeg hadde nok takket ja til å høre om andres tvillingerfaringer.

Btw, gratulerer:-)

Har to barn, en på 2.5 år og en på 5 uker. Vi har ikke tatt noen kurs i svangerskap, har ikke sett behovet. Det blir selfølgelig litt annerledes når førstemann er to stykk, men prinsippet er det samme.
Kona har tatt alle kontroller hos fastlegen, og vært fornøyd med det.
Alt dere lurer på får dere info om fra lege, og når når dere kommer hjem fra fødestuen og sitter og ser spørrende på vært deres barn kommer det meste av seg selv. Jordmødrene og barnepleierene på fødestuen kan også svare på det meste dere lurer på.

Opplevde det samme, folk har en tendens til å fokusere på hvor fælt de har det, og har stadig hørt historier om fødselsdepresjon, kollik, revnet underliv, null nattesøvn osv.
Personlig synes jeg det kun har vært positivt, vi har egentlig ikke hatt noen store utfordringer, men som foreldre har vi vokst mye som mennesker.
Hvis man tar det rolig og koser seg, og ikke tar helt av som noen mødre har en tendens til å gjøre for å fremstå som vellykkede småbarnsmødre går det meste bra.
Altså; fokuser på å kose dere med barna, ikke på at andre skal synes at dere har det koselig.

Små unger er moro.
Det blir litt mindre og dårligere nattesøvn og mindre lyst og tid til å være ute å sykle. Bortsett fra det så er det jo for det meste skikkelig gøy og koselig.

Les boken "Verdens beste pappa"! Den er genial. Å vite når vannet går er opplagt, og er det rier, timer man med app og ringer sykehuset. Så blir det slitsomme timer før det bkir enorm glede tett fulgt av jælp! Har fortsatt ikke fått et eneste godt råd fra helsestasjon og sånt, så har ikke troen på sånt kurs. Men alt det til side: tvillinger kan det være lurt å få råd til å håndtere så begge foreldre holdet hodet over vannet!

Var på svangerskapskurs når vi fikk førstemann. Det var todelt. Den første delen gikk på følelser og samliv, og var totalt bortkastet tid. Den andre delen gikk på det mer praktiske rundt fødsel (hva man skal med, hvem gjør hva osv). Det var ganske nyttig. Vet at mange.er på omvisning på sykehuset før fødsel, som går igjennom mye av det samme.

Normalt sett så hadde jeg rådet deg til å droppe det, men ved tvillinger så er det sikkert mange tips man kan dra mde seg. Dere trenger ikke å finne opp kruttet på nytt. Har du tid så hvorfor ikke?

Takker! Mange gode innspill her, og jeg tror nok vi skal klare å være sånn passe avslappa.

Det sterkeste argumentet for å gå på kurs så langt er at det er andre tvillingforeldre som gir tips og råd, for det er et ufravikelig faktum at det er litt mer komplisert med 2 enn med 1. Og ikke minst dyrere.
Men vi kjenner flere som har tvillingerfaring, har faktisk pratet lenge i kveld med en kompis som har to 3 år gamle gutter, han og kona har også mange gode tips å komme med, de gikk ikke på kurs.

Jeg vil bare vite hva folk synes om behovet for et slikt kurs før jeg sier "meld oss på", for det er ikke bare en vanlig lørdag som går med til kurset, det er den lørdagen jeg skulle vært på julebord i Stockholm med mine nye kollegaer.
Det høres kanskje litt egoistisk ut, men jeg mener at et kurs skal være skikkelig matnyttig for at jeg skal bli hjemme fra julebordet.
Og for å gjøre det klart, den vordrende mor er også usikker på behovet for et slikt kurs, hun står ikke med kjevlet og truer.

Drit i kurset. Folk har faktisk klart å sette unger til verden så lenge nevnte folk har eksistert, og det har ikke endret seg noe særlig på denne tiden heller. Når ungene har kommet, blir ikke ting hverken slik du har har hørt eller trodd, og du må finne ut av det på egenhånd allikevel. Det ordner seg.

Var på kurs tidligere i år. Føltes bortkastet. Myyyye pjatt og prat. Lange tomme pauser. Og sikkert noe nyttig jeg ikke fikk med meg pga for mye unyttig.

Jeg var skeptisk før kurset, men tok meg fri fra jobb og stilte. Etter kurset var begge enige om at det var tøv. Bedre med en huskeliste til fødselen i posten. Som en annen nevnte, hjelper det ikke å være introvert.

Ripen har pult! Skikkelig! Grattis!

Jeg ville nok ha tatt kurs, vi tok det. Føltes nok litt bortkastet, men ga litt mer trygghet. Alltid greit med instruksjon før man skal hoppe i fallskjermen man er tildelt for første gang. Nr 2 og 3 har man mer tid til æ være tidstede, og har tryggheten.

Planlegge en fødsel kan man sikkert gjøre, men alt går ikke som planlagt på papiret.

Tror jaggu vi var og besøkte fødeavdelingen en gang på forhånd, det var litt kjekt, for da følte vi det var litt lommekjent, noe som var bra for vi hadde kun 3timers levering på den leveransen. 26timer på første og 6 på neste. Lå hhv 7uker, 1uke og 5uker på sykehus etterpå..

Helsestasjonen her var flink helt til ungen kom ut. Jordmora var flink. Helsesøster er helt fullstendig noldus. Virker som hun absolutt MÅ finne noe å "plukke" på når man er inne hos henne.

KOmmer ikke på noe nøyaktig i farta, men det var jo det klassiske: Alt fra historier om under svangerskapet med at mor kommanderte far på sjappa midt på natta for å kjøpe ferskenis og hamburgerdressing til fødsel og at mor revnet fra nestetippen til hårfestet i nakken osv... Men man hørte ingen av de gode historiene på en måte. Jeg var liksom inneforstått med at et eller annet kom til å gå til helvete, men det kom liksom aldri. Virka som om 95% av alle unger har kolikk, men min erfaring er at det er bare et fåtall som får det. Vi har hatt en kar som vi stort sett ikke har hatt noe slags "problemer" med. Soving har gått greit hele tiden stort sett. Samme med mating, både pupp og vanlig mat etter hvert. Mor har ikke hatt så store problemer med brystspreng/såre brystvorter eller andre verre fysiologiske problemer verken i for- eller etterkant. Mulig vi har vært heldige...