Lars Petter Nordhaug dropper styrketrening.

I Rogalands Avis i går var det en sak med intervju med Kristoff, der han forteller at han trener styrke kun på høsten vinteren. Når det gjelder knebøy starter han rolig med 90 kg, men at han i desember skal ta rundt 200.

Det vet nok Stein veldig mye mer om enn deg.

Er nok veldig normalt å trene mest stryke utenfor sesongen, men at han ikke trener noe som helst styrke i selve sesongen er litt rart. Kan godt være tilfelle, og forklarer i såfall hvorfor han begynner å lett kontra maks styrken sin.

Tar man 200 i knebøy - vel da er det i hvertfall liten tvil om at man trener styrke. Alt over 150 krever en skikkelig innsats og mye trøkk. Har selv 220 som pers så akkurat dette vet jeg en god del om.

LPN var landets mest lovende terrengsyklist i det første tiåret av dette århundret, og er vel knappest å betegne som "ræserfolk"...

http://www.procycling.no/article3693163.ece

At man i det hele tatt tar noe i knebøy tyder vel på at man trener styrke?
Som aktiv langrennsløper tok jeg rundt 185 kg i knebøy uten problemer, men jeg turte rett og slett ikke å legge på mer. Jeg var redd for å ødelegge knær eller rygg.
(Knærne sa dessverre takk for seg, men det skjedde på en 4-timers løpetur)

...nå var vel utgangspunktet for tråden at LP skulle sykle i skogen

Han hadde kanskje kjørt fra Wilmann ned ballettbakken?

Spørs jo hva man mener med knebøy.
Er det godkjent dybde eller bare svikt i knærne.

Jess. F.eks. går skihoppere helt ned i satsstilling når de trener knebøy, mens langrennsløpere blir anbefalt å ikke gå dypere enn 90 grader i knær og hofte. Det spørs jo hva slags aktivitet man trener for "godkjent dybde" er relativt.

200kg my ass...

Kanskje 160 kg full dybe med rebound. Max, på en god dag. Tipper maks rundt 130, mulig 140, med full stopp atg, etter noen måneder.

Good mornings er ikke knebøy, heller ikke quarter squats

Ser jeg en video av ham frontbøye rundt 165+, så skal jeg heller beklage. Men det skjer ikke. Ikke sjans. Han frontbøyer max 100. Kanskje 110-120 etter en måned eller 2. Et lite forbeholdt. Fins de som øker og tar av seg raskt i vekt, etter aktivitet. Han kan være en av de + naturlig eksplosiv. I TdF-form, slik man vanligvis ser han, så sliter han med 100 i FB. 200 er uansett far out. Da frivender man greit 110 kg med dårlig teknikk. 140kg med ok/god. Kristoff frivende 110.....

Sånn ser en bøy som alle kan få til uten utstyr og som ikke er diskuterbar, med et lite unntak av rebound.
http://www.youtube.com/watch?v=RMBCLsrktwI

Denne variant er udiskutabel og kan brukes som målestokk for hva man tar. Kan ikke jukse når man stopper i bunn, er helt ufarlig for rygg og knær, så det fins heller ingen unnskylding for ikke å ta den. Bortsett fra at man må ta av noen plater og senke ego først.. Denne er "bare" 20 kg mer enn Xiaojun dobler, med rebound. Vel er Lu sterk, men langtfra så sterk som Klokov
http://www.youtube.com/watch?v=tDVNM9Yto7E&feature=player_detailpage#t=26

Clarence, Irland, er j imponerende. Fra freerunning til vektløfting, uten coach. Her med 50 kg med er enn kristoff og en del tyngre kropp. Også han sliter, til tross for massiv rebound.
http://www.youtube.com/watch?v=QsvPp6cGn4U

En landeveissyklist har mindre behov for ATG, bortsett fra at det er en testobombe i seg selv og mindre farlig for rygg og knær. Og det er jo helt greit. Tren for oppgaven. Bare ikke kall det for knebøy. For det er det ikke. Kvartbøy er nok nærmere. Sannheten er nok 200kg i "kvart good morning", hva enn det skulle kunne brukes til utenom å slite på rygg og knær. Skal man trene eksplosivitet i VM (og lateralis) uten rygg og kneskader, så tren heller overstøt

Idrettens kanskje råeste overstøt. Sjekk ut bivirkningen, i form av hans nedre lår



Slutter meg til Bellatrix, en av få i tråden med normalt, sunt vett. Ler av han som lett tar 200+, men ikke vil ta mer av hensyn til rygg og knær. Aldri slått den løken at han kanskje aldri tok knebøy i utgangspunktet. Eller hvordan Ilyin, på bildet, klarer 50 tonn om dagen, uten hensyn til rygg og knær

Ikke vet jeg hva som er typisk norsk. Edruelighet er det i hvert fall ikke !

Hvorfor blir det ikke anbefalt å gå dypere for langrennsløpere? En får jo aktivert musklene bedre ved dyp knebøy i tillegg til at det er mindre skaderisiko å gå ATG enn å stoppe bevegelsen ved 90 grader.

Skiløpere går sjelden noe særlig dypere enn 90 grader når de går på ski, derfor er det kanskje ikke noe veldig stort poeng å gå dypere? Ihvertfall ikke hvis skaderisikoen øker.
Er du sikker på at det er mindre skaderisiko ved å gå lenger ned? Jeg har lest og fått høre det motsatte ved endel anledninger...
Det handlet bl.a. om at kneets stabilitet er dårligere ved større fleksjon, og at det er vanskeligere å holde korsryggen rett når man bøyer hofta mer.
(men det er over 10 år siden sist jeg løftet en vekt tyngre enn 5 kg, derfor har jeg ikke fulgt nøye med på forskningen her)

Jeg har alltid hørt og lært at kneet er mest stabilt i ytterpunktene, altså når du er lengst ned i knebøy og står oppreist. Når du da går opp igjen etter 90 grader vil kneet være mer ustabilt og dermed større sjens for skade.
Alle styrkeløftere gjør det jo på denne måten, så da må det vel være noe i det?
I tillegg er det vel sikrere iom at en må ha mindre vekt på stanga for å komme seg helt ned og opp.
Poenget med å gå dypere er jo å få mer muskelaktivering og at en dermed påvirker musklene til å raskere bli sterkere.

Men jeg har jo ikke peiling utover å ha hørt og lest, så hvis det funker for eliteløpere i langrenn så skal ikke jeg si imot dem!

Går du dypt i knebøy så styrker du musklene rundt kneet, og du har mindre risiko for å pådra deg kneskader.

Men jo dypere du går, jo mer risiko blir det for ryggskader.
I motsetning til hva folk flest tror, så er ryggskader mye mer hyppig i knebøy enn kneskader.

Så det blir jo en vurderingssak.
Jeg synes ihvertfall at det er skikkelig vemmelig å laste opp med tung vekt, og ta såkalt "kvartbøy".
Er såvidt kroppen klarer å holde seg rett, og da virker det mye mer fornuftig å ta dype knebøy med mindre vekter.

Men man trener jo det som gir mest gevinst i henhold til hvilken idrett man utøver.

Altså, pumpe-Tom, du er på et sykkelforum nå. Hvordan man må løfte for å få godkjent i styrkeløftmiljøet er revnende likegyldig for en som vil bli best på sykkel.

Tror nok jeg heller velger å stole på Stein enn en tilfeldig synser på internetten.

Nå skrev han vel 185 kg, ikke 200 pluss. I stedenfor å kalle han for løk kunne du jo stilt han spørsmål om dette var 90 graders eller full.

Selv om du vet mye om styrketrening vet du fint lite om de du beskriver.

Var opptil flere på Gym´n som tok 200+ når jeg trente styrke aktivt. Dog var det etter mange år med trening og ingen av oss hadde syklist eller langrenns kropp.

Hva er egentlig poenget ditt med å være bedreviter og provokatør i hver eneste tråd du skriver i? Åpnebart at du kan en del saker og ting, men formidling av budskap er ikke en av de.

Fordi noen alltid biter på.

...som man roper i skogen..

..promille er smittsomt..

Poenget er vel uansett at knebøy er en klart definert øvelse hva dybde angår, tar man til 90 grader i kneleddet er det ikke knebøy! Jeg blir oppgitt over at folk snakker om 200kg knebøy som om det er en lett affære. At en landeveissyklist (Kristoff), bygd for ekstrem utholdenhet, bare trenger et par måneder på vektrommet for å bygge seg opp mot det banesprinter Chris Hoy makser i knebøy, skjer ikke. Han har sikkert 200kg på stanga, tror ikke han lyver, men det er ikke knebøy han tar. Punktum.

185 kg i knebøy om det er 90 grader eller om det er ass-to-the floor er uansett såpass mye for en tynn sykkelkar at han må ha veldig godt grunnlag. LPN har nok trent mye styrke tidligere for å løfte såpass.

Generelt så anbefales det for menn over 40 å trene styrke da du begynner å miste muskelmasse i stort tempo om du ikke gjør det. Bra for helsa med andre ord. Jeg trener styrke 2-3 ganger i uka på vinteren kombinert med 1-2 spinningøkter.

Jepp, et viktig poeng. Livet består av mer enn sykkel og styrketrening gjør oss mer robuste i hverdagen.
En fare i idretter som ikke er vektbærende, slik som sykling, er svekkelse av beinmasse og dermed er man mer utsatt for brekkasje.

200kg i skikkelig bøy er ikke noe jeg forbinder med spinkle, seige sykkelbein. De jeg kjenner som gjør sånt har helt annen kroppstype enn mann feks ser blant landeveissyklister. Så om han tar 200kg i bøy er det bare å bøye seg i støvet. Ang 90 grader; dypere krever mer fleksibilitet i rygg, hofter og baksiden av låra. Å stoppe på 90 grader er hardere for knea. For oss over 40 bør man kanskje vurdere noe annen enn tung knebøy. Bulgarske utfall er gull for gamlinger.

Tja, for 4-5 år siden var det et par høster jeg kjørte noen uker med vekttrening. På tross av at jeg ikke hadde trent vekter på maaange år så brukte jeg vel rundt 10 uker (a 2 økter) på å øke maks til 130 kg. Da gikk jeg dypt. Og jeg er definitivt i den nedre enden av vektklassene.

Det er et stykke opp til 200 fra 130. Og de fleste syklister er vel heller ikke noen tungvektere. 2xkroppsvekt i knebøy er vel oppnåelig for en del med målrettet trening. Selv er jeg for gammel og stiv til å holde på med den slags lengre.

Styrketrening har god effekt uansett alder ref forskning. Bare å google det.

Enig. Om den var tiltenkt mitt innlegg så mente jeg at jeg hadde kutta ut knebøy, ikke styrketrening.

Amen! Alpinlandslagstreneren er utpå og mener at en allsidig alpinkropp er sunnere enn en ensidig trent marathonkropp. Tror mannen og du har et poeng

Mvh

Marathonkropper ser jo rett og slett syke ut.
Er kjempetynne, men ser allikevel feite ut fordi de har null musklemasse.

Kan ikke være spesielt sunt.

Hva en sykkelklatrer gjør av styrketrening er vel ikke akkurat noe til etterfølgelse. Der i gården er det jo vesentlig å redusere kroppsvekt, inkl. en del muskulatur som har støtte- og stabilitetsfunksjon rundt omkring. Dvs. at man foretar valg som innebærer økt risiko for muskel- og skjelettplager inkl. en del ryggsmerter, fordi man klatrer bedre.