Noen astronomer her?

Følgende problem:

Angivelig roterer Melkeveien med en slik hastighet at én rotasjon omtrent der solen befinner seg tar 240 millioner år. Samtidig skal galaksen være ca 13,6 mrd år gammel.

Altså har solen i snitt rotert bare 15000/240 = 62,5 ganger siden dannelsen av galaksen, som er rett etter dannelsen av universet.

Melkeveien er bare 0,2 mrd år yngre enn "universet", altså tiden etter et angivelig big bang. Man skulle anta at dette var et slags "smell" der materiale eksploderte ut / spres?



Jeg får ikke dette til å stemme så godt. Hvis vi tar en fast forward fra det angivelige big bang, så virker det som om galaksen roterer ekstremt sakte, og har stabilisert seg ekstremt raskt. Ser vi tilbake i tid, galaksen må ha sett ganske annerledes ut etter "1" rotasjon, altså man skulle anta at den har ekspandert og komprimert før den fant en likevekt. Man skulle da tro at det så etter 61 rotasjoner så ganske annerledes ut enn ved 63, at galaksen er som en sprettball, som må går gjennom en fase av gjentagende fleksibel utvidelse og komprimasjon før den finner en likevekt.

Tilsvarende, ser vi fremover, Andromeda og Melkeveien er på vei mot hverandre, og det antas at de vil treffe hverandre og smelte sammen til én galakse etter 3 mrd år, med mindre de bommer på et vis og går i hver retning før de kanskje tiltrekkes igjen. Da har det området der solen befinner seg rotert bare ytterligere 3000/240 = 12,5 ganger rundt senter.



Får ikke dette til å stemme. Skulle tro at man ville trenge mange tusen rotasjoner for å skape et slags likevektsnivå, ikke bare 63. Eller er ikke galaksen stabil i det hele tatt, derimot i en veldig tidlig fase, og vil kunne eksistere i trillioner av år og finne en likevekt etterhvert (sannsynligvis kollaps mot senter?). Eller kanskje er galaksen i full fart på vei mot kollaps mot senter allerede, etter feks ca 100 eller 200 rotasjoner? Eller kanskje bare roterer den driiitsakte.

Lurer på om jeg har misforstått noe med hvordan galakser dannes og utvikles. Finnes noen eksperter her som kan forklare / utdype?

Har dessverre ingen relevant input å komme med her; men, om det kan debatteres hvorvidt innlegget ditt hører hjemme under kategorien "Snikksnakk, pølsevev, sludder og vås" eller "Ymse", vil jeg allikevel gratulere deg i å redefinere spennet i temaer som diskuteres under "terrengsykkel.no".
Dette forumet er rett og slett fantastisk

Jeg tror svaret er veldig enkelt. Rotasjonshastigheten er 240 millioner år i dag. Jeg tipper at galaksen har utvidet seg underveis og dermed avtar rotasjonshastigheten, slik at da galaksen begynte å danne seg så roterte den vesentlig fortere. (Ref. kunstløp hvor man endrer rotasjonshastigheten i en piruett ved å spre eller samle armer og bein.)

jeg får hodepine og øyeflimmer hver gang jeg prøver å tenke på hvor stort alt er, hva var før, hvordan ble ting til, hva er utenfor, hva er hva AUAUAUAUAU

Astronomi er gøy. Slik ser takterassen i Italia ut i fullmåne. Og takterassen ligger i landsbyen som fødte Gian Domenico Cassini. Ikke verst.

Det er bare vårt solsystem (Og andre i ca. samme bane) som har 240 Mår periode. Objekter nærere sentrum har vesentlig kortere rotasjonsperiode.

Godt poeng. Spiralgalakse. Og solen er jo bare 4,57 milliarder år gammel så den har jo uansett ikke snurret like lenge som resten av galaksen selv om dens bestandsdeler har gjort det.

Andromeda er vår nabogalakse. Jeg lurer da på hva er alle de hvite dottene mellom galaksene ? Er dette ugalakserte stjerner ? Andre galakser ? Er så myyyee raaaaaaart

Det er bare våre nabostjerner i Melkeveien. Når du ser det tydelige båndet av stjerner som vi kaller Melkeveien så ser du i skivens plan. Stjernene utenfor Melkeveien (båndet vi ser) er selvfølgelig fortsatt i Melkeveien (galaksen), men er da stjerner som ligger "over" og "under" oss i galaksens plan.

Ok. Altså stjerner i melkeveien som kommer " i veien for/synlige i teleskopet" når det er rettet mot andromeda. Er sinnsykt mange. Fascinerende greier.

Jepp, 100-400 milliarder stjerner i Melkeveien ifølge Wikipedia. Og mer enn 170 milliarder galakser i universet. Det blir noen stjerner totalt sett. Men vi er heeelt sikkert den eneste planeten med liv i hele universet. Det er jo tross alt her Gud bor.

Ja fy faen.

Betydningen til NAV og deres tiltak ble nettopp ytterligere redusert

Ser man interstellare sky, det mørke området der. Ca midt i mellom avmerkningen av galaksene

Og da er det fortsatt bare snakk om det som mer korrekt bør kalles det observerbare universet.

Letbent forklaring på alternative teorier på hvor mye mer som finnes og hvordan det eksisterer sammen med vårt observerbare univers:

The True Science of Parallel Universes

I samme slengen kan en få samme fyren til å forklare seg hvorfor en ikke bør kalle det for the big bang, men heller the everywhere stretch:

Science, Religion and the Big Bang

Solen har rotert 15000/62,5 - blir det ikke 13600/62,5 (Eller 4700/62,5 hvis den er yngre)?

Jeg regner med at galaksen snurrer seg utover. Så det som er ytterst i galaksen er eldst. Sola er midt i ca og dermed 13,6/2 mrd år. Holder denne teorien vann?

For de som vil ha noen svar så vil jeg anbefale de utmerkede TV-seriene Wonders of the Solar System og Wonders of the Universe.

De to har i hvert fall gjort ting mye mer klart for meg. Og samtidig mye mer uforståelig ...

Det du må huske på er at det i begynnelsen bare var gasser. De dannet skyer som var litt tettere og tiltrakk seg nok masse til å danne stjerner. En av de tidlige stjernene dannet et sort hull etter at den gikk supernova og dannet sentrum av vår galakse. Massen i sentrum ville vært mindre i starten, og dermed ville roteringsfrekvensen vært mye mindre i starten enn nå.

Noe som gjør det hele vanskeligere å forstå er at "Big Bang" er et dårlig navn på det som faktisk har skjedd. Gassene i det ekspanderende universet beveger seg lite i forhold til hverandre, men universet ekspanderer slik at rommet blir større. Dette observeres ved kosmisk rødforskyving: siden rommet blir større, blir bølgelengden til alt lys i universet større. Siden utvidelsen ikke er en bevegelse trenger ikke galaksen en periode med stabilisering, strukturen i spiralen begynner å dannes med en gang.

Jeg tror det endelige svaret er at galaksen er ikke stabil. Den er, og har alltid vært, på en uforandret kurs mot fullstendig kollaps i et sort hull. Den fine spiralen er bare et bitte lite øyeblikksbilde.

... og da passer det vel å nevne at BBC HD sender Wonders of the Universe fra og med førstkommende søndag, med reprise på mandager.

Seriene kan også kjøpes for en billig penge på Amazon UK:

Wonders of the Solar System + Wonders of the Universe: £13,04


Spesialutgave: £17,37


Pluss Wonders of Life: £19,61

Jeg vil også anbefale klassikeren over alle klassikere: Carl Sagan's Cosmos. Neil DeGrasse Tyson er i ferd med å spille inn en ny versjon som kommer på TV til neste år, men originalen holder i lange baner. Skammelig billig er den også.

Carl Sagan's Cosmos: £11,77

(jeg har trukket fra britisk VAT og lagt til frakt på £2,58 på alle prisene, og så lenge man nøyer seg med å bestille de enkeltvis, er de billige nok til at man slipper unna moms og fortollingsgebyr)

How the universe som bl.a. har gått på NRK anbefales.

Ligger fortsatt noen episoder tilgjengelig på NRK Nett-TV

Ellers går den vel på discovery og ligger på Netflix. Har begynt se den på nytt nå samtidig som jeg tar Fysikk. Desto mer spennende.

Er det slik? I serien hevdes vel heller det motsatte, at entropien øker og også sorte hull til slutt vil oppløses, og at vi til slutt ender opp med et helt dødt univers? Og så lenge universet fortsetter å vokse så er det jo det som vil skje. Avstanden mellom partiklene vil jo også bli større.

Det stemmer nok. Men jeg tror det gjelder verdenrommet, ikke galakser med sorte hull i sentrum. Er ingen ekspert på astrofysikk, så jeg avventer evt. korreksjon.

Er nok heller ingen ekspert, men hvis det er slik at entropien øker vil jo det logiske være at også sorte hull til slutt vil løses opp? Hvis ikke vil det jo på en måte fremdeles være en viss orden.

Ja, det som skurrer for meg er hva som skjer med massen som er i singularitetene når de løses opp. Kanskje det er forklaring på hva som har skjedd før "big bang"?

Og i og med at ingen astronomer har svart oss kan vi kanskje konkludere med at vi endelig har oppdaget en yrkesgruppe som ikke er representert på forumet?

kjipern!

Sorte hull brytes ned (I teorien. Vanskelig å bekrefte eksperimentelt). Mekanismen som foreslått av Stephen Hawking er at partikkel/antipartikkel pardannelse nær horisonten til det sorte hullet kan medføre at en av partiklene unnslipper, mens den andre blir fanget. Da unslipper det energi som må komme fra det sorte hullets masse.

Denne prosessen har en intensitet som er avhengig av radien til det sorte hullet, og skjer langt raskere (eksponensiell) med små sorte hull. Dette mener man er en forklaring på gammaglimt i.o.m. at et sort hull i sine siste millisekunder vil øke partikkelintensiteten enormt før det forsvinner helt.

Kjipt at det ikke er noen eksperter inne ja, spennende temaer med mange teorier i bildet!

Men det er som du sier at hvis vi antar at entropien øker, vil også varme være en del av bildet og større svarte hull vil ha lavere temperatur. Etter en stund vil jo man kunne anta at hulle blir så stort og avgir så mye varme at det vil løses opp. Men kan huske å ha lest noe om at bakgrunnsstrålingen må få litt mer tid på seg til å "coole" ned før dette kan skje.

Og tid er jo nøkkelen her.
Vi snakker jo om tider som er helt over all fatteevne for normale folk.

Greia med sorte hull er at de ikke gir fra seg noe elektromagnetisk stråling. (EM-stråling inkluderer varme.) Vi kjenner ikke til noe som klarer å unnslippe hendelses-horisonten (event horizon) til et sort hull. Vi vet de er der fordi elektroner som akselereres inn mot et sort hull gir fra seg EM-stråling. Jo mer energirik stråling jo større akselerasjon.

Hørte forresten en foreleser si at ligningene i den generelle relativitetsteorien blir "reversert" i sorte hull slik at man ikke har bevegelsesfrihet i rom, men i tid. Mange fine kurs på nettet fra store universiteter.

Ikke EM-stråling, men:

http://en.wikipedia.org/wiki/Hawking_radiation