Fin film.
Slipper du bremsen går det fortere.
Ha ha, kjeften pår'ei, Benny, og noe om morra di åsså!
Når det er sagt; så er jo farta på far her heller stusselig, men prosjektet var nå uansett først og fremst øving i Adobe Premiere, da…
Skylder ellers på nok en sørgelig sesong, totalt dominert av brekasje og minimalt med sykling. På utforsykkelen (som er jo er en helt ny erfaring, og som ble kjøpt inn med tanke mekking i vinter og bruk i kommende sesong) ble det vel 15 turer totalt. Altså en drøy dag i Hafjell, eller der omkring. Dette leder igjen til neste svar:
Spar bensinpenga og dropp Reisa, det er altfor mye skubbing per sykkelmeter! Om man først har havna der er endurosykkel helt klart tingen. Finnes en del bra stisnutter, men de er jevnt over relativt korte (2-5km en vei), og henger aldri sammen.
Veien til Torbjørn går opp til en Gapahuk han har bygd på omkring 300meters høyde. Stien ned er vel i underkant av 1500 meter.
For folk som verdsetter toppturer med masse seige klatremeter, er kanskje Reisa mer attraktiv. Man kan for eksempel bære sykkelen opp gjennom fossen ovenfor gapahuken og ta en annen vei ned (jada, gubben har gravd vei hele veien opp til en turvarde på 600m). Uansett, starter stien like bak det gamle meieriet i Sørkjosen (ved flyplassen). Selv synes jeg egentlig stien ned fra Sikhajavre, ikke langt unna, er morsommere, og i fjellet bak Storslett er det bra nedoversykling, som også tildels er tagbart oppover. Finnes to turstier her. Jeg har bare testet den ene som er mest brukt, og som sees som et tydelig spor i fjellsida. Den andre går helt opp til 1000m og jeg avskrev den lenge fordi jeg trodde den begynte som med en litt døll gren ut fra den første, men det går altså en egen merket løype hele veien til bygda. Kan settes sammen med den første stien, med litt skubbing gjennom lyng.
Må ellers opplyse at stien i filmen ikke må sykles på når det er vått, da Torbjørn har gjort stor flid med å opparbeide trinn og greier i stien.