svenskt perspektiv på norsk mtb

Veldig enig. Man skal kunne komme som man er, med hjelm og sykkel med bremser. så sykle ut i skogen å ha det gøy eller bli med på et ritt. Alt av regler utover det, vil hindre rekruttering. Mye bedre at vi jobber med holdninger og informasjon.

Sykling startet i utgpkt som en arbeiderklassesport fordi det var en relativt lav terskel for hva som trengtes av utstyr. Hvis man ikke bremser utstyrskåte fedre med vinnerskalle på vegne av poden så er min spådom at XC ender opp som sossesporten alpint. Grei deltakelse og stort nok til å ha det hyggelig med likesinnede, men bredden er borte. Holdninger, lek og fokus på miljø er vel og bra, men etter å ha sett med egne øyne hvordan ting foregår på cuper for de yngre, en liten titt på NRKs vinn eller forsvinn i går og holdningene til utstyr blant noen her inne så er det ikke rart at folk ramler av både før og senere spør du meg. Hvis man starter en prosess som skal sørge for større bredde, men ikke gjør noe med det økonomiske aspektet samt sørger for at det kun er vinnerskallene med fedre og bobil i pitstopen som har sjans til å vinne/få status i miljøet så er bredden av ungdommer tapt for lenge siden. En full omlegging av hele konkurransemodellen tror jeg må til. Altså et opplegg hvor løypene ikke er bare kjør på, men med elementer av tekniske hindre som gir poeng/tilleggstid på feks basis av fotisett ol og gjerne små detaljer som å skulle være uten hjelm etc tror jeg er viktige. Jeg sier det igjen; etter å ha sett på NRK i går så er det ikke rart at ungene faller av når de kommer i tenåra og finner ut at de ikke alltid må være lydige.........la nå jenter som hu som elsker å stå på ski gjøre akkurat det, barmarkstrening og styrkeløft burde jo kunne vente. Litt off dette her, men jeg synes likevel det er rød tråd gjennom dette eksempelet som er overførbart til denne diskusjonen.

I år har jeg kjørt noen enduro-ritt, og der er det noen få ungdommer som har vært med. Enduromiljøet er veldig åpent, og veldig sosialt. Det har gjort at selv de beste rytterne har hjelpt nybegynnere og da spesielt ungdommene. Det gjør at det naturligt finnes gode modeller for de som starter, og så holder det overivrige foreldre litt på avstand (kan være veldig bra!).
Så det kanskje er en tanke at de som er best ser til å ta ansvar for å hjelpe og for å få med seg de yngre samt de som kanskje har en annen treningsbakgrunn men går over til terrengsykling. Det kunne lagt et mer inkluderende og inspirerende miljø.

Jeg regner med du sikter til fedrene....


Det er dette man har sykkelklubber til.


Nå snakker du om "Sport 40-49" igjen (?)


Grusa av hvem? Vinnerne som allerede har syklet i 10 år. Ja. Men er man så urealistisk at man stiller opp i en helt ny idrett og skal vinne? Eller er det "pappa" som går med slike tanker? Det er alltid stor spredning nedover på resultatlistene på ritt som UBCup , Giant Cup og Scott Cup. Jeg har dratt med ferskinger på UBCup , jeg. De har debutert. De kom ikke sist. De fikk høre de var flinke. De hadde det gøy. Kom tilbake, gitt. De var 14. Tviler på at det er veldig anderledes i 15 og 16. jeg har utøvere der også.

Det er faktisk foreldrene som sliter her. Det er de som trenger å kjøles ned. Unger og ungdom klarer å ha det moro på UBCup hvis bare foreldra klarer å holde kjeft.

Diskusjonen om enkelte familiers pengebruk er egentlig en helt annen diskusjon enn det denne tråden handlet om. Norsk terrengsykling sliter ikke med å rekruttere i segmentet under 16 år. De sliter med å motivere dem til å fortsette.

Der er det som sagt det å få vekk de "sinna solbrillene" og heller bygge et større miljø på tvers av klubbene som er noe av nøkkelen. Alt for mange sitter på hver sin tue og skylder på NCF - mens det egentlig er dem selv som er med å skape det miljøet som rytterne til slutt trekker seg vekk fra.

Det er et veldig bra poeng. MTB sykling har blitt en østlands sport. Med unntak av Trondheim. Og cred til de i Trondheim som drar til Norges cup helg etter helg.

Har du spurt de inngåend hvorfor? Er det fordi de blir frakjørt? Fordi de ikke har bra nok sykler? Eller fordi de ikke liker konkurranser?

Alt etter årsak så kan det jo være at dette er gutter som ikke er aktuelle i denne debatten fordi de uansett vil sky mer elle mindre organisert idrett. Og da er det jo greit, de sykler for å ha det moro, men ikke noe mer, og er uaktuelle for den organiserte idretten som vi tross alt snakker om her.
Hvis de derimot ikke stiller fordi de føler at de ikke er "proffe" nok med tanke på utstyr og bekledning, da har vi kommet feil ut med en del ting.

;-) Jeg "antok" eller "misforsto" med vilje for å spissformulere.


Nå er det du som antar uten dekning.


For mange er det faktisk helt ok. Ikke alle er like. Man "må" ikke konkurrere på UBCup.


Så bra, da!!


Grenserittet Ung har jeg ingen erfaring med. Men en del unge utøvere blir peset til å stille seg opp foran eller sammen med de antatt beste i startbåsen, og det blir en svært negativ opplevelse. Ofte er det bedre å stille seg opp litt mer defensivt og få mestringsfølelsen av å ta igjen andre, som kanskje har overvurdert seg selv litt.

Jeg ser ikke noe poeng i å mase på ungdommer på å stille opp på noe de ikke føler seg klare for - eller rett og slett ikke interesserer seg for. Slik jeg vurderer UBCup er fremste del av feltet veldig konkurranseminded, og det må man innse. Men det er andre i startfeltet som har et betydelig mer avslappet forhold til rittet også.


Jeg har ikke lyst til at noen skal være et problem. Men etter en del år i dette, ser jeg helt klart at mange foreldre er det.

Mitt forslag til en 15 åring som er litt på defensiven men som har lyst til å prøve, er å finne noe annet enn UBCup. UBCup er stort, det er mange veldig gode der og selv om jeg påstår aldri så mye at det er likesinnede der også, så er det ikke sikkert at opplevelsen er akkurat det. Giant Cup i Vestfold og Scott Cup i Drammen har færre til start og løsere snipp. Finnes , mener jeg, tilsvarende på Østfoldsiden også (OysteinL vet mer om det). Finnes Trønder Cup og det finnes Scott Cup på Sørlandet. Mener det er en Cup i Stavangertraktene også. Flere klubber har egne klubbritt med veldig løs snipp. Dette er en arena som ikke er på langt nær så overveldende og når mestringsfølelsen kommer, så kommer lysten på å ta steget opp også. - Hvis man er typen til det. Noen synes tross alt store idrettskonkurranser er pes selv om de selv er kjempegode.

Derfor kan man oppsøke andre mer lavterskel tilbud og bygge opp mestringsfølelsen derfra. Det viktigste er ikke å delta på UBCup. Det viktigste er å ha det moro på ritt. Man må ikke sykle rundbane! Kanskje han heller har lyst til sprintritt ala Fastride, eller utfor. - eller turritt... eller gudforby landevei...

Å dra på ritt han synes er moro - og selv bidra til at det blir en positiv opplevelse. Er eneste måten jeg vet om som fungerer.

Alle vil aldri bli med uansett.

Når det gjelder utstyr så er det et holdningsproblem. Det viser jo enkelte også i denne tråden ganske så greit. Ved å bare se problemer når ikke deres unger kan få kjøre gromt utstyr. Men nok om det.

Men det er mye av det andre som har kommet opp her som er interessant og at så mange er såpass enig. Så får vi se om flere klubber begynner å satse hardt. Og med hardt mener jeg gode miljøer fra ung alder. Og så at det i klubben er naturlige overganger fra de forskjellige aldersklasser og opp til man er i toppen i Norge. Hvis da Landslaget kommer med et opplegg som er basert der de beste norske utøverene ligger i nivå så har man plustelig en trapp. Når de da presterer jevnt på det nivået så plutselig sitter man med folk på europeiske lag.

Hvis man som 12 åring ser at man som 15 åring kan få til det. Og man som 15 åring ser at man i klubben sin får et veldig bra opplegg (teknisk, sysisk og miljømessig) som junior. Og i Junior man drømmer om landslaget. Osv. Da har man kommet langt. Det er nok drømmen/håpet om at man kan drive med dette mer eller mindre på heltid vi har manglet.

Nå som vi ser at flere og flere rundbane lag legger ned eller kutter mer og mer ut rundbane (mitt eget også). Så ser man større og større nødvendighet av gode klubber og godt landslag. For den trenden Team Høydahl startet her hjemme er nå på vei til å tippe ned igjen og bli borte. Enkelt og greit fordi det er for tungt å drive et norskt rundbane lag som satser. Og talentene er for sjelden og man har fått alt for lite hjelp av NCF. Noe som fører til at man til slutt ikke gidder mer. Eddy har riktig nok satt i gang en bra trend i NCF.

PS: Med talent mener jeg ikke sykle fort. Men det å skjønne hva det handler om. Da med mat, hvile, sykdom, trening osv osv. Det er i dag ingen lag som har mulgihet eller resurser til å følge opp de unge på dette. Så hvis de ikke har det i seg så glepper det fort.

Da var det offentlig. Dette er en av flere ting som blir gjort i tiden som kommer.

http://www.sykling.no/nyheter/arkivnyhet...20Schurter.aspx

Er trener samling med kanskje verdens beste mtb trener. Treneren til Nino igjennom mange år. Landslags ledelelsen har pratet med han mange ganger i løpet av sesongen og han har en helt annen tilnærming av Mtb trening enn det vi har her hjemme. Så for dere som er trenere for mtb så er dette dagen som bør settes av.

Har prøvd et par ganger i Østfold, men har ikke klart å få kontinuitet. Helt basic med gratis start og håndskrevne startnummer (har har fortsatt noen hundre "blancs" liggende i boden).
Alt for få (unger) som vil sykle i skauen, plenty med førtiser som vil sykle grus...
Har derfort kun kjørt internt et par år, men vi har nå bygd rundbaneløype og prøver igjen med "åpne klubbritt" til våren.


"Grenserittet Ung" er en nasjonal 40km grustempo, og relativt langt fra (og langt mindre nybegynnervennlig enn) de regionale cupene eller lokal "FastRide"...

Fantastisk tiltak, og en unik mulighet! Vi kommer i hvert fall mannsterke fra Lillehammer! Håper det også blir tid til å utveksle en del gode tanker om fremtiden for norsk rundbanesykling!

Jeg gleder meg som en unge!

Veit ikke om jeg er spesiell, men jeg opplever ikke at det billigere å ha tenåringer i hus vs småunger. For å si det mildt

Jepp det blir bra og noe man bør få med seg. Jeg har jo hørt litt av hvordan han tenker og det er spennende. Han har hvertfall veldig sterke meninger om hvordan en rundbane syklist skal trene. Så er det jo andre som sykler bra som ikke trener slik, men er hvertfall veldig fokus på teknikk der i gården. Men det ser man jo når nino sykler også. :-P

Dette er helt konge! Det er nettopp sånne tiltak rettet mot klubbtrenere jeg har tro på for min del ihvertfall! Det er i klubbene grunnlaget legges for de unges fremtid, og da er holdninger, kompetanse, treningsfilosofi osv. viktige faktorer som må være på plass! Og gjennom slike kurs kan disse faktorene løftes opp enda noen hakk!
Og som sykkelbob sier, har du en sykkel med to hjul og bremser er man allerede godt i gang! Som trener selv i en terrenggruppe har jeg aldri hatt fokus på utstyr, bortsett fra at jeg krever at sykkelen skal være ren og i orden før trening starter, samt de har med seg nødvendig utstyr til reparasjoner. I gruppen sykler gutta med alt fra gammelt Deore til nytt XTR. Alle kommer ned, bort eller oppover et crux uavhengig om det er ditt eller datt. Vi prater sjeldent om utstyr og jeg opplever heller ikke at det råder noen misunnelse blant de. Jeg mener det er holdningen, og den skapes spesielt av trener.

Det har säkert något (lite) med den här tråden att göra men jag skulle verkligen vilja uppmana, ännu en gång, till alla mötande att lägga på ett leendet eller i bästa fall besvara med ett hej.

Förstår verkligen inte varför alla skall vara sådana "bad ass" hela tiden när de cyklar i skogen- mycket märkligt beteendet. Det funkar inte så i övriga Europa.

Jag har skrivit om det förr, egentligen vet jag inte varför jag stör mig på detta, men eftersom den här tråden har haft en gruppterapeutisk hållning, vill jag därför avsluta den (drog trotts allt igång diskussionen) med en fin gest.

PS: hoppas att någon gör någonting konstruktivt av allt innehåll som lades fram här. Jag tror det behövs.

Jeg synes denne tråden er alt for god til å dø ut, så jeg prøver litt HLR med å lime inn min utblåsing fra en annen tråd. Jeg vet det er mange som er uenige med meg, så fyr løs med kommentarer!

[/quote]

Det er et veldig bra poeng. MTB sykling har blitt en østlands sport. Med unntak av Trondheim. Og cred til de i Trondheim som drar til Norges cup helg etter helg. [/quote]

Takk. Det ble 8 av 9 NC rundbane og 5 av 5 NC maraton pluss NM rundbane på oss i år.
Så får vi se hva budsjettet holder til neste sesong.

Jeg er veldig enig det du skriver Bjørn. I bunn og grunn er det utøvere vi mangler ikke opplegg. Dvs opplegg kommer så fort noen kjører fort så er jeg trygg på at ncf hadde hjulpet. Problemet er at vi har pr dags dato ingen som er på pallen jevnt over en sesong en gang her på rundbane.

Man snakker om å satse ute ha opplegg etc. Men er man ærlig så har de fleste mer enn nok med å vinne hjemme. Derfor er det bra at så mange Norges cup er uci ritt neste år. For da trenger man ikke å farte Europa rundt. Og den dagen det skulle være en utøver som viser at han vinner ritt på ritt her hjemme da kan man matches ute. Frem til da bør pengene til ncf brukes på å få opp en bra treningskultur, kostholdskurser osv osv.

Da blir det litt bedre neste år, med 2xNC XCO + NM XCO i Trøndelag (og NM XCM ikke så langt unna).
At det bortsett fra det nesten utelukkende er Østlandsklubber som søker NC er veldig synd for utbredelse av sporten...

WC nekt forsøket der var teit og det var nåtid.. Historien bryr jeg meg ikke så veldig om..

Uci poeng og startposisjon får man om man har noe å kjøre med.. I herreklassen i år har ikke nivået vært verre enn at om man skal ha noe i WC å gjøre kan man starte med å vinne brorparten av de 7 Uci ritta som er oppsatt i Norge neste år.. Da har man en god del poeng og får nok tilbud om å kjøre utenfor Norge også.
Wengelin kom til Hafjell med rundt 450 poeng, er en del det, men ikke avskrekkende mye.. Hvis en er god nok, vil nok og satser skikkelig så får han tak i de poenga.
Problemet er at det veldig få som oppfyller disse tre kriteriene..
Friberg kom vel kun med de poengene han fikk i det svenske mesterskapet og ble nr 28 så var tydeligvis mulig med topp 30 selv nesten uten poeng.

Hafjell world cupen i år var absolutt mulig med topp 30 selv om man omtrent sto bakerst. Enkelt og greit fordi de beste var der, men så ble det skralt.

Er ikke i tvil om som du sier kriss. Skal man ha noe i WC å gjøre bør man vinne de fleste av de norske uci rittene her hjemme.

Den åpne løypeutformingen i Hafjell gjorde at startposisjon hadde relativt liten betydning.