svenskt perspektiv på norsk mtb

Dette (som ble kommunisert før sesongstart) er vel relativt objektivt og forutsigbart?
http://www.sykling.no/terreng/toppidrett...20v%200%202.pdf

Det hører med til historien at det midtveis i sesongen ble gjort en evaluering og av ulike grunner gjort noen innstramminger.

Tror du virkelig det bare dukker opp noen? Tror du ikke det er nettopp ditt miljø som skaper utøverne med disse ambisjonene? Klassisk ansvarsfraskrivelse det der;)

Det dukket opp en hos oss...
...men han var 10 år og kom på terrengsykkelskole, og etter noen år med gjødsling og vanning er det fortsatt et stykke igjen til WC... (men vi jobber fortsatt med saken)

Det er ingen tvil om at for at vi skal få frem terrengsyklister i verdensklasse med gode holdninger så starter det i klubbene. Det er veldig mange klubber som er gode og har landeveislag. Derimot på terreng er dette ikke like utbredt.

Skal man få unge syklister til å satse og bli gode så trengs det:
1. Folk som kan hjelpe de med teknikk trening etc
2. Et godt miljø med syklister som sykler sammen.

Har man disse 2 tingene på plass er jeg ganske sikker på man vil få gode syklister. Soon feks har jobbet bra med de unge og man ser nå at det der er utøvere som sykler bra. Om de blir gode seniorer vet man jo ikke, men det er flere med potensiale.
Mtb rundbane er en såpass ny gren at det er få som faktisk vet hva det er. Man kan vel telle på 2 hender folk som har syklet noen world cup og vet hva som ligger i å sykle ute. Da sier det seg selv at kunnskapen for hva som skal til, hva som skal trens på etc er ganke liten rundt omkring.

Man kan også sitte her hjemme å klage over at man ikke har penger. Men penger kommer ikke av seg selv. Jeg kjørte 20-25 ritt i 2011 som jeg klarte å skaffe inn penger til igjennom sponsorer. Måtte jeg gjøre en innsats for å få det inn? ja selvsagt.
.

Nivået under er det vi har. Det er det internasjonele nivået vi mangler. Det er pr dags dato ikke mange som har noe ute å gjøre. Er jo ikke mange som vinner norges cup en gang.

Ser jo at vi ikke har det internasjonale nivået. Men jeg tror bredden blant de gode juniorene og unge seniorene må opp hvis de store toppene skal komme. Jeg tror konkurransen om å vinne og prestisjen rundt det skaper en mer bærekraftig og mer slagkraftig prestasjonskultur enn et økonomisk tilbud. Jeg tror det er mer prestasjonene som skaper rammene, og ikke rammene som skaper prestasjonene.

Kan det være sånn at wannabeeffekten i norsk terrengsykling er litt liten?

Veldig mange norske helter å velge seg innen landevei og langrenn for en 13-15 åring men du skal være mer enn middels oppdatert for å vite hvem som er de beste terrengsyklistene i landet.

Mulig dette ikke er fullt så tydelig i Sverige, der man ikke har hatt de store oppslagene om landeveissuksess siste årene, og langrennsuksessen har også vært relativt mager hos svenskene.

Bare en tanke og innspill.

Her er jeg veldig enig.. Syns det er veldig få som satser skikkelig og som vil nok.
Veldig få blir rik av dette, det er underskuddsforetak så det holder..
Mens man klager på at laget man er på satser for lite eller at forbundet er fraværende er det fullt mulig å trene som en proff, spise bra, bli god teknisk og få skrapa sammen penger til å få kjørt noen ritt ute for å få matching..
Gunn Rita og Kenneth reiste vel rundt alene de og i starten, men viljen var der og de satsa hardt.
Borghild satser ikke rundbane, men jeg vet jo litt om hva det koster å satse ute.. Hun har 75-80 reisedøgn i utlandet i år og kjørt 3 etapperitt og 4 endagsritt ute. EM og VM var med landslaget, resten er eget opplegg.
Dette har selvsagt kostet mye penger, men hun har selv skaffet de pengene fordi hun vil satse. Skaffet sine egne sponsorer og jobber 100% frem til jul og vikartimer etter jul (utgjør vel ca. 65-70% stilling totalt på et år.)

Landslaget har vel prøva og feila litt i år, men de har hvertfall vist litt vilje, så store fremskritt fra den kanten selv om uttaks greia til Hafjell var skivebom..
Skjønner forsåvidt prinsippet med nivået, men det burde vært sett bort fra på hjemmebane og alle som hadde nok poeng burde blitt invitert..
Og er det egentlig landslaget sin oppgave å sende folk på Bundesliga f.eks for å skaffe poeng? Flott om de sender noen, men har man jo litt vilje og ambisjoner selv så drar man jo dit selv og sykler slike ritt til man har nok poeng/noe i verdenscup å gjøre..

Og de Uci lagene som er, de er jo stort sett laga for å få lov til å lage en drakt med sponsorene på som kan vises frem på turritt i Norge.. Raumer/Herbalife har jo satsa bra her nå med vekslende hell (pluss litt uflaks med at det største talentet på noen år var jævlig god på ski i tillegg), men resten satser jo ikke skikkelig og har ikke som mål og få frem WC ryttere..

Det vrimer jo av conti lag på landeveien som sender hele lag med ryttere utenlands, mens terrenglagene kjører turritt hjemme..

Uansett, viktig å glede seg over juniorene som virkelig leverte i helga!

Jeg har jo inntrykk av at objektive kriterier ikke nødvendigvis er det som gir minst bråk heller. Det har jo vært mye styr rundt utøvere som ikke har prestert i henhold til kriteriene, og hvor det komemr argumenter som at "man er snart i form", "har vært syke tidligere i år", ...

Gunn Rita har klart det og er et levende bevis på at det er mulig å bli best i verden i terrengsykking selv om man kommer fra Norge. Hvordan hun har klart er kanskje noe man burde finne mer ut av

I noen klubber er det nok bra, men ikke i alle. Jeg er selv medlem i en klubb som spytter 80-90% av midlene i et elitelag på landevei, med det resultatet at det ikke finnes omtrent noe igjen hverken til barn-/ungdomssatsing, eller til junior og senior i terreng.

Og det til tross for at klubben har terrengsyklister som har hevdet seg helt i toppen i Norge i år, og en som faktisk endte på podiet i Hafjell i helga.

Oj oj oj, jag anade inte graden av problemet.

Vælkømmin te gards

Det nämns en del om vår svenska MTB-miljön, och en del snackar också om tekniska kvaliteter. Nu var det en god stund sedan jag deltog i en Sverige cup tävling men kommer väl ihåg hur tekniska dessa banor var (mitten på 2000-talet), det var full rulle till stigen sen bestämde du farten i vart fall första rundan.

Min observation från många timmars cyklandet i era norska skogar är en aning förvirrande. Jag möter dem, som i mina ögon utövar XC (i alla fall utifrån utrustning och delvis outfit) mest på breda raka grusvägar, för mig tråkiga transport och vattenpåfyllande sträckor. På de tekniska partierna, som jag tycker ert fantastiska natur har så oändligt mycket av, möter jag mest dem som liknar DH - utövare och en del arga joggande.

Nu har jag ingen erfarenhet av norsk klubbmiljö, men jag är lite orolig att även där fostrar man ett "fel" syn och en "reserverad" inställning till vad som skall till för att vara en god XC utövare. Som sagt, har egentligen ingen aning av vad som föregår på träningskvällar. Helt klart är ett fungerande förbund otroligt viktigt men klubbverksamheten är A och O.

Akkurat her nå er det ikke satt veldig på spissen.

Olechr - du ser att ha en mycket saklig bild av det bakomliggande. Jag är övertygad om att klubbar som satsar på sina ungdomsklasser och deras tekniska nivå kommer fostra och bringa fram överlägsna talanger.

Det er det eneste rette. Man kan ikke sitte å vente på at det tilfeldigvis kommer frem talenter slik vi gjør nå. Det må starte et arbeid fra de er unge. Slik at man får inn gode rutiner fra de er små. Først da kommer norge til å få fremtidige mtb syklister. Men i de fleste klubber i dag brukes det masse penger på landveislag, mens mtb blir drevet av noen ivrige foreldre. Hadde en klubb gjort det samme på terreng og spyttet inn flere 100000 i terreng i steden for landevei så kunne man laget et opplegg for de unge og de som vil satse som hadde vært veldig bra.

Når man da får opp en gjeng i en klubb som blir bra vil dette trekke med seg de som er enda yngre og man har startet en liten sirkel for å få frem gode syklister. OG de har det gøy mens de blir gode. Mange som vil det samme gjør alt mye enklere.

Då är det bara å dra igång en klubb med en tydlig inriktning och fokus på det. En renodlad plantskola för dem som vet vad som skall till och önskar att finna likasinnade. Som allt annat nu förtiden - nisch är nyckeln till framgång

Ganske enkel forklaring på det punktet. Birken. Og verst av alt at de tror at det er terrengsykling.

Jeg er oppmann for en av de største ungdomsklubbene i terrengsykling her i landet, og fra mitt ståsted er mangelen på kvalifiserte trenere den største utfordringen for ungdomsklassene i terrengsykling. Det blir igjen et problem for seniorklassen på sikt.

Mangelen på trenere henger igjen sammen med at det er såpass ung sport. Vi har derfor ingen/ få kvalifiserte foreldre med egen aktiv karriere bak seg til forskjell fra bl.a langrenn. En annen forskjell fra langrenn er at vi mangler det store skiktet med ungdom tidlig i 20 årene som har satset aktivt, men som nå tar en idrettsutdanning samtidig som de trener ungdom.

Vi har et bredt kontaktnett ut i terrengsykkel-Norge, så jeg tror ikke det bare er vi som ikke har jobbet hardt nok for å få på plass trenere til alle ungdommene som ønsker satse sykling, men at det er et reelt problem. Heldigvis har vi noen flinke trenere, men vi skulle gjerne hatt flere. Håper således at alle erfarne terrengsyklister ser det som en samfunnsoppgave å lære opp ungdommen.

Jeg oppfatter ikke at mangel på penger er noe stort problem før man eventuelt har kommet veldig langt. Når man ser de resultatene nordmenn har oppnådd i roing og padling på små ressurser, så tror jeg ikke det er der skoen trykker mest for terrengsyklistene. Jeg oppfatter heller ikke at landeveisykling er noen stor konkurrent. Det er nok mange flere som forsvinner til langrenn eller sofaen.

For å få et større skikt av 20 åringer med aktiv karriere, så tror jeg man kunne innført en U23 klasse også i NorgesCup for de uten internasjonale ambisjoner, men som liker sporten sin. Disse kunne gjerne sykle sammen med juniorene. Nå blir det litt brutalt for 18-19 åringer å skulle møte ambisiøse seniorer med lang konkurransetid de første årene i seniorklassen. Alternativet for mange av disse blir at man heller slutter.

Og det verste er jo at dette egentlig ikke er så vanskelig heller, men det krever at noen få ildsjeler tar seg tid til det.

Det er veldig riktig slik som du sier at det er svært få som vet hva som venter de unge der ute. Men skal man få folk som sitter på en kompetanse til å bruke tid på noe så må det legges ned penger i det. Er ikke noe problem for sikkert mange å stille opp på en trening nå og da. Dette gjelder for min egen del også. Men å trene noen over lengre tid slik som skal til er lite interessant uten at man kan få greit betalt å gjøre det skikkelig.

Det er litt slik at på landveislag så får folk betalt, mens i mtb skal ofte ting være på dugnad. De som da sitter på en kompetanse velger da å gjøre noe annet og man mister hele tiden komeptansen til de få som har vært ute å syklet.

I Alpjnt er det vel ganske vanlig at man har ansatte trenere. På landevei ser man jo mer og mer det samme at folk har det som en deltids/heltids stilling å drive lagene.

Det er ikke vanskelig i hele tatt. Men skal man få det til må klubben vøre gira på å putte penger i det. Selv har jeg jo nå drevet en kommersiellt lag i noen år. Målet var å hjelpe unge ryttere og den første rytteren vi tok inn var 16 når han fikk kontrakt. Problemet med å drive et helt komemriselt lag med unge er at sponsorer vil ha resultater helst i går. Det er da vanskelig å tenke langsiktig som man kan i en klubb. Jeg har vært kjempe heldig med Herbalife som har vært utrolig tolmodige og vært med oss uansett resultater. Men det er ikke lett. I en klubb derimot har man muligheten på en helt annen måte å jobbe langsiktig

Hjælpes etter at staveprogramet mitt slo seg av så har jeg enda mer skrivefeil enn vanlig. Håper dere klarer å lese noe som helst :-P

Jeg synes NTG fortjener litt kred for å starte terrengsykkelinje.

Melhus Videregående har også egen terrengsykkellinje. Tror det er flere der enn hos NTG.

Har jobbet med endel forskjellige idretter og det er i klubbene det må satses. Det må ansettes trenere, så får det kanskje koste mer. Kanskje kan vi få til mer på region-siden. I så fall må klubbene gå sammen og ansette trenere.

Hvis vi kan ta en sammenligning med håndball. Noen av jentene, byttet klubb til en av de større klubbene i Oslo-området. Klubben har flere ansatte trenere for aldersklassen (J12 i år). Årlig treningsavgift er kr 17.000,- 3-4 treninger i uka + egentrening + kamper

Er ikke dette her og et problem? Flere her ytrer jo at manglende teknikk er et problem blant de norske.

Jeg tror nok pengemangel kan bli en større utfordring jo eldre utøverne er. For ungdomsklasser til og med junior tror jeg ikke dette er et problem. Det er i hvert fall ikke pengemangel som slår en som det største problemet når man står i teknisk sone på et mtb-ritt, eller på flyene til syden i vårsesongen. Man hadde jo klart å finansiere et bra treningstilbud bare på XX1 kassettene i teknisk sone.

Jeg oppfatter at vi møter mye bra støtte fra klubben til ungdomssatsingen. En fordel med lisensordningen til NCF er jo at sykkelklubbene har fått mange eldre medlemmer som betaler autogiroen og ellers holder seg i ro. Det gir jo rom for ungdomssatsing.

For oss er ikke problemet manglende vilje eller evne til å lønne trenerne, men mangel på trenere vi kan lønne.

Det kan jo også være så enkelt som at majoriteten av norske klubber/syklister er mere opptatt av grustrening/ritt enn orntli' terrengsykling?
Det er forsåvidt ikke noe galt i det, men da er det jo greit om de samme folka/klubbene erkjenner det fremfor å fokusere på svakhetene i andres satsing på ungdom og elite.

Dette kan jo være en del av kommersialiseringen for teamene. Gi TH24R en anstendig sum penger, så stiller de nok opp.