svenskt perspektiv på norsk mtb

Först vill jag gratulera till en väl genomförd världscupstävling (XC). Lite synd bara att elitklassen saknade norska deltagare. Vart tog en hel generation av cyklister vägen?

Är det slut efter Gunn Rita? Han, Rune Høydahl var ju nästan en ikon i norden på 90 talet.

Missförstå mig rätt, men här bör det fostrats världselit med alla dessa förutsättningar er natur bringar till träning, och inte minst det enorma intresset för sporten (och generellt uthållighetsidrotten).

Tar skidsporten över alla talanger?

Jag själv har varit lite aktiv i den svenska eliten, back in the days, tävlat i svenska cupen med bland annat Fredrik Kessiakoff, för er som är på en nörd-nivå bör detta namnet klinga bekant. Nu är det enbart njutning och delvis rutin som håller mig kvar på hojen.

Vill gärna ställa en sista fråga, som jag hoppas kan få igång lite kreativa reflektioner. Hur ser det ut med ungdomssektionerna i era lokala cykelklubbar?

Ja, det er mye mere penger og prestisje i landevei og langrenn enn det er i terrengsykling, sponsorene legger pengene der hvor de synes og får noe igjen (Terrengsykling i norge er relativt ukjent utenfor den indre menighet, bare se på publikumstilstrømming og mediadekning av helgens ritt).

Fra forbundets side er det lite forskjell på landevei og terreng, det er private lag/sponsorer som gjør at mange av våre største talenter (f. eks Lars Petter Nordhaug) har valgt å gå over til landevei.

Det er dog håp, på søndagens juniorritt fikk vi 3 og 6 pluss 19, 20 og 22.
(vår beste vil muligens forsvinne til Norges nasjonalsport, langrenn, siden han er juniorlandslagsaktuell der)

Er ikke noe som helst tvil om at det i mange år var veldig tungt å holde på da man ble motarbeidet på de fleste punkter. Heldivis er de fleste som holdt på med sportslig i forbundet da borte nå

Synes hele uttaket denne gangen vitner om at det har skjedd utrolig lite med holdningen til terrengsykling i NCF. Hvis de ikke skjønner at jo flere på startstreken på verdenscup på hjemmebane jo bedre så bør de ta noen studiepoeng i PR og motivasjon omgående.
Publikum i Hafjell kom for å se på verdens beste, men de kom også for å se Norges beste. At det er et stykke opp spiller jo liten rolle. De som deltok er uansett lokale terrengsykkelhelter der de kom fra og viktige personer i lokale miljøer.
At det har blitt stillt krav om 5,2 Watt per kilo på terskel for å kvalifisere til et landslag forteller jo litt om at Forbundet ikke forstår hva terrengsykling handler om.
Som Fredrik Ericsson sa etter Birken - «Kanskje de heller burde stille krav til hvor mange meter kandidatene kan sykle på bakhjulet» det er omtrent like relevant.
Ja, terrengsykling er en O2-sport, men det handler også mye om teknikk, taktikk, styrke, motivasjon og sykkelglede.
Er det noe som knekker motivasjonen til norske terrengsyklister så er det ikke å få dårlige plasseringer i verdenscupritt, men et forbund som ikke bryr seg, et forbund som arrangerer NC i dårlige løyper uten å betale pengepremier osv osv.

Jeg er ikke nødvendigvis enig alt som blir gjort. Men det har vært noe greier med utøvere tildigere i år som har fått kjørt med landslags drakt. Det er derfor man var litt tilbakeholden. Men orker ikke å gå innpå hva på forumet her.

Jeg vet at det har blitt bedre. For jeg har jo vært utøver når det var på det værste og jeg er fortsatt med. Selvsagt er ikke alt bra, men til neste år kommer ting til å bli enda bedre. I år ble det lagt opp til et world cup opplegg noe som var langt over nivået. Det gjorde at det ikke ble som det burde vært i år.

Jeg er derimot helt enig med Øyvind når det gjelder hva som kreves. Det er for mye fokus på wattverdier, O2 verdier osv. Og sylt lite fokus på teknikk. Noe vi også ser i helgen. Mange av de norske er ALT for dårlig teknisk. Bare i svingen ved langesonen tapte flere av de norske ca 4 sekunder på 100 meter. Da hjelper det lite å ha bra o2 når man må trå ut av svingen der de beste ruller langt ut på sletta.

En annen ting som har vært feil i mine øyne her hjemme er fokus på timer. Jo flere timer i boka jo bedre har man liksom trent. Husker når jeg og Anders Hovdenes satset på samme lag. Så hadde vi til sammen ferre treningstimer enn enkelte av konkurrentene hadde alene. Enda tok vi de igjen med en runde!

Arbeidsøkonomi måles ikke på rulla når man skal bedrive terrengsykling. Heldigvis.

Både på rundbane og utfor så var stemningen i publikum «nå kommer det en norsk rytter... HEIA; HEIA; HEIA...». Som Øyvind sier: Helt uavhengig av plassering. Jeg fokuserte mest på våre yngre syklister i helgen. For de er det viktig å se at alt er mulig, og få se sine lokale forbilder delta på samme arena som verdensstjernene.

En ting er hvem som får være med på landslaget, en annen ting er å stikke kjepper i hjulene for å delta som uavhengig klubbrytter når det er mulig. At det går an å i det hele tatt tenke at det har noe positivt for seg gjør meg forundret.
Verdenscuprittet i Hafjell var jo perfekt for syklister med dårlig seeding. Brei løype og relativt lite startfelt sammenlignet med andre ritt.
At det å starte i verdenscup der du blir gående i kø hele rittet er lite motiverende ser jeg, men det er jo også derfor at ryttere bør oppmuntres til å dra ut å skaffe poeng på egenhånd og delta på de rittene der kødannelsen er mindre og muligheten for å bryne seg på de beste uten at det koster skjorta.
Svensken har knapt hatt terrengsykkelmiljø i flere år, likevel er det milevis foran oss nå, akkurat som de var det på nittitallet, Rune Høydahl, Håkon Austad, Tom Larsen og Gunn-Rita til tross.
Jeg har ikke noe grunnlag for å kritisere noe annet enn uttaket til Hafjell og kravene til landslag. At opplegget forøvrig i år har vært mye bedre enn tidligere er så klart positivt, men det er fortsatt mange ting som er så rare at det må påpekes.

Greit å stokke kortene rikitg. Var IKKE forbundet som stakk kjepper i hjulene for Lindgren. De jobbet som bare det for at han skulle til OL. Men var den svenske olympiske komite som hadde tatt for mye sinnabrus.

Wengelin kjørte helt sjukt bra. Var kjempe gøy at han fikk det til. Løypa i Hafjell var veldig bra på den måten at det ikke hadde så mye å si hvor du sto på start da den var bred. Så med såpass små felt det var i world cupen i helgen hadde alle mulighet til bra plassering. Men å bli 6 er helt sjukt. Hadde han blitt topp 20 hadde det vært sjukt også. :-D

Her er det verdt å merke seg at den svenske landslagssjefen stod på som rakkern for å få Emil til OL, men svenske OS-komiteen sa nei.

Jeg synes det er interessant at NCF ikke klarer å selge inn WC i Hafjell til NRK eller TV2, som igjen kan gi mer sponsorer og mer penger i kassa til NCF og norske uttøvere - mens flere titalls tusen mennesker (flere hundre tusen?) sitter å ser på de samme konkurransene på RedBull TV, Dirt-tv etc uten at sponsorene til NCF får noe tilbake for dette...

Har de det "bra nok"? Hvor er målekortene for hvordan man kan styrke bredden i NCF? Setter ikke sponsorene dems noen krav?

Hvis NCF ønsker at flere ønsker å bedrive en aktivitet, så må de jo markedsføre den også - og når hele verdenseliten suser nedover Hafjell i hastigheter og terreng som alle generasjoner, begge kjønn osv blir imponert over, burde de jo kjenne sin besøkstid.

Her er det en ledelse i NIF som burde ta en titt nedover egne rekker, og kanskje justere målene for forbundene før neste budsjettrunde. Burde være enkelt å gjøre det bedre enn dette. Ihvertfall prøve.

Skriver under på dette! Merket at engasjementet økte når de norske kom selv om de var laangt bak teten! Så tror alle de norske som var med hadde en positiv opplevelse og jeg leste at bl.a Lene Byberg var veldig fornøyd med stemningen langs løypa selv om hun ikke plasserte seg som hun har gjort på sitt beste.

Er også enig i dette med tv sending på NRK eller TV2... Både rundbane og utfor byr jo på tonnevis av fart og action i forhold til landeveisritt som TV2 sender myye av. Tenk de "verste" landeveisrittene der det kun er spenning de siste minuttene i forhold til det vi så i helga på Hafjell.. . Men regner med at de sender neste år når det tross alt er VM?

Stusset veldig da Hafjell WC ikke ble nevnt med et ord på TV2 sporten søndag kveld. Derimot ble landeveissykling nevnt med to innslag. Et med Boasson i Italia, og et fra et eller annet NorgesCup ritt i landeveissykling.
Resten var ballspill.

Jeg bor i et molbo land....

Nettavisen/procyclings dekning av "Den norske sykkeluken"
http://www.procycling.no/article3678938.ece

Noen ord om WC på slutten av artikkelen.

De sender nok ikke da det er Viasat som eier retinghetene.

...og typisk kun fokus på tryning, og ikke på prestasjoner. Dette gir et fordummende inntrykk av idretten vår..... Bilder forteller 1000 ganger mer enn ord. Nino Shurters lekne tailwhips skulle jeg gjerne sett bilde av i stedet....

For å komme tilbake til det TS startet med så trur jeg faktisk største grunnen til at Svenskene er bedre er fordi de satser mer. De har mindre penger å rutte med, men de pengene de har bruker de på satsning, ikke på fancy hjul etc. Svenskene har i mange år reist rundt på lavbudsjett og syklet ritt i utlandet. Det er svært svært få norske som har. Samt de er mye mindre bortskjemte enn norske ryttere og de har mye bedre samhold seg i mellom.

Man kan skylde på mye, men nivået her hjemme er for dårlig. Hva som er grunnen? Det er en kombinasjon av fokus, trening og selvsagt så har manglene satsning fra NCF i mange år vært en av grunnene. En ting er opplegg, men mangelen av at man blir sett. Selv når jeg satset som mest i 2011 og faktisk kjørte inn bra resultater hele våren hørte jeg aldri noe. Og det er jo selvsagt ikke noe motiverende. Hadde man i disse årene hatt et skikkelig opplegg fra forbundet så hadde nok vi hatt flere som hadde blitt på terreng og flere fortsatt satset.
Jeg er ganske sikker på at Lars Petter Nordhaug hadde kjørt mtb i dag og vært helt i toppen hvis han hadde hatt et skikkelig mtb opplegg den gangen han ble plukket opp av Maxbo Bianchi.

Men jeg vet det skjer mye allered før neste år. Men vi er et lite land hvor det er langt mellom hver utøver som driver med sykkel som skjønner hva det handler om. Og da tenker jeg på alt fra kosthold, trening, fokus, trening, proffesjonalitet, unngå sykdom osv. Her er veldig veldig mange alt for svake og kommer aldri til å kjangs til å hevde seg i seniorklassen uten å bli bedre på alt.

Men hvor mye penger kan en topp 10-20 WC-utøver tjene i løpet av en sesong?

Jeg tror man ikke bare skal rette skytsen mot NCF, selv om man har rett i en del av det, men også ta debatten om terrengsykkelmiljøet oppleves som et bra vekstgrunnlag for ungdommen, og hvorfor mange av dem til syvende og sist finner seg bedre til rette i miljøene innen langrenn og landeveisykling. Det er mye som skal være på plass før man kommer til det punktet hvor NCF har et ansvar.

Terskelwatt er jo et dårlig utvalgskriterium, de bør jo i like stor grad se etter folk med talent som ikke har spesielt gode fysiske resultater. I en teknisk øvelse som terrengsykling er mange faktorer som spiller inn og fysisk kapasitet er kanskje det som er lettest å gjøre noe med via systematisk god trening. Prøv å gjøre en treg person raskere, det er nesten umulig i forhold. :-) (noen har selvfølgelig dårlige gener for utholdenhet også, men de er neppe i terrengsykling i utgangspunktet)

De færreste driver med idrett for å tjene penger. Men det er klart at en viss inntjening må på plass etter hvert.
Jeg tror ikke de polske og tsjekkiske syklistene som Hafjell var fullt av på lørdag tjener mye penger på det de gjør. De fleste sykler for lag driftet av det lokale sykkelmerket og den lokale sykkelbutikken.
De kjører Europa rundt i bobil med et støtteapparat bestående av en eller to personer og sykler så fort de klarer.
Norske klubber klarer å finne nok folk til å drifte store landeveislag, men for individualister i terrenget er det vanskelig å finne støtte. Selv i norgescupen er de fleste avhengig av langing fra mor og far på ritt.
I tillegg synes norske sykkelmerker og sportsbutikker at det er mer stas å kunne skryte av at de har utøvere som hevder seg i toppen i mosjonsritt enn å kunne vise frem at de har et tremannslag som sykler på kontinentet helg etter helg.
Mange unge terrengsyklister er mer enn villige til å sykle på fulltid, gratis så lenge de ikke må pantsette huset til mor og far for å dekke reiseutgifter.

Veldig forskjellig. Alt kommer ann på om man ligger stabilt der, om man er på stort lag og image. Så alt fra ca 300000 euro og nedover til et miniumum av hva man klarer seg for. Mange som er gode som holder på slik som Øyvind sier.

Nå har ikke terskelwatt blitt brukt mye til uttak i år meg bekjent. Er resultater som er det vikitgste

Dette skal jo i utgangspunktet ligge i regionen/kretsen, og her har vi nok mye å lære av andre idretter.

Problemet er like stort i alle våre grener, men på landevei er dette delvis løst av andre krefter, gjennom ymse KF og lag.
Som Øyvind også antyder er nok landeveisfolket flinkere til å bruke disse kreftene på Junior og U23 mens KF'ene på terreng nok er mere rettet mot maraton for voksne.

Jeg forstår at pengene ikke kan være drivkraften i unge år, men penger vil kunne være avgjørende når et stort talent skal velge idrett og valget står mellom langrenn, landeveisykling eller terrengsykling.

Kanskje fordi voksne ikke sykler terreng.

eksempler er at f.eks. Tracy Hannah, som var blant de beste kvinnelige utforutøverne, midlertidig la opp fordi hun ikke fikk nok penger til å kunne reise jorden rundt og sånn. Laget hun er på nå (Hutchinson Unitedride) er ikke noe å bli rik av, og er et entusiastlag drevet av syklende manager Fabien Couisine (CousCous). De må shoppe sponsorer for å overleve. Og så har man kontrastene opp til de som sykler på store lag, samt de som har fortjent en Redbull-hjelm... Har hørt at sistnevnte hjelm ikke er billig (for redbull, altså).

Jeg synes NTG fortjener litt kred for å starte terrengsykkelinje. Da finnes det i hvertfall et organisert tilbud som er direkte rettet mot terrengsykkel. Vet at en del klubbmiljøer rundt Oslo, Halden, Kristiansand etc satser på ungdommene sine. Greit at det skal være landslag, men utøverne må begynne et sted. Alle langrennsjuniorer har vært i klubbmiljøer til de har blitt 18 år. Har skiforbundet en bedre struktur?

Folk snakker om internasjonal matching her. Men det er jo nivået under som mangler. De gode treningsmiljøene. Kvalifiserte og erfarne trenere.

Det er sikker jeg som er naiv, men årsplaner settes vel av klubb i samråd med NCF (Ole Chr kan sikkert bekrefte/avkrefte dette).
Hvorvidt uttakskrav er "rettferdige" vil det selvfølgelig alltid være ulike meninger om, men slik jeg ser det er det nå relativt mye åpenhet rundt disse.

Min oppfatning er at Skiforbundet har en god del mere akrivitet i regi av krets som dekker dette mellomsjiktet mellom talent i klubb og landslagsaktuell (men det stemmer kanskje ikke like godt i alle kretser?).