Laber interesse, noe botemiddel?

Hei.

Jeg har syklet tre turer i år, rett etter påske. Har mistet totalt interessen. Siste post her inne er vel et år siden. Finnes det noe botemiddel? Noen som har vært nede i sykkelkjelleren før og sett lyset igjen?

Ta deg en langtur i løpet av høsten til et fjellområde, Syden eller noe sånt med bare sykling for øye.

(Ellers så kan du gi bort Nicolaien din til meg - jeg skal passe på den jeg ... )

Har du erstattet syklingen med andre ting? Eller er det fallende interesse pga du er lei utstyret, formen er dårlig eller du generelt er i en halvdårlig depressiv spiral?

For meg handler all moro om fremgang. Enten det er en kneik jeg ikke har klart på en sti før, eller at tiden på ett strava segment går ned, eller at jeg kan sykle opp en bakke på lavere hjerterytme men raskere fart enn jeg kunne tidligere osv. Å få se resultatene svart på hvitt ofte og ikke bare i konkurransene er det som driver meg ut på trening. Men desto mer de-motiverende når du har hatt en dårlig treningsperiode bak deg...

Fare for at du begynner bli gammel...

Nye mål kanskje. Bruke turene mer for roens skyld og mindre for prestasjonen. Komme seg litt vekk, lissom. Gjerne med god musikk på øret, kaffetermos i sekken og Tidemands Rød i lomma. Når man først er der, så popper Raptus innom jevnlig

Kan du kvantifisere "gammel"? Jeg er spent på nå alderen i såfall innhenter meg.

Gammel sitter mellom øra.

Sykle mer! Gjerne et fint sted.

Nemlig. Jeg mener at man ikke slutter å sykle fordi man blir gammel, men at man blir gammel fordi man slutter å sykle.

Har vært innom der, ja. Var svært ivrig på stisykling fra tidlig nittitall og en en 10-15 års tid. Så dalte interessen, og løping, toppturer og ølbrygging overtok helt.

For min del løste det seg med å flytte til et område jeg ikke hadde vært på tur før, og kombinert med å få unger var det ikke så lett å dra noe sted som før, samtidig som at økonomien ble god nok til å kjøpe sykler og deler i fleng.

Akkurat nå er problemet at det står tosifret antall toppturski, fjellski og langrennski i garasjen og støver ned. Drar heller ut på tjukksykletur enn skitur, nå.

Tror stikkordet for min del var miljøskifte.

Santa, har du begynt å angre på turer du tok? Det er for meg viktig å overvinne dørstokkmila; komme meg ut på tur. Om jeg så må kjøre langt for å få dratt på tur, så angrer jeg ALDRI på en tur, selv hvor vått eller kaldt det måtte finne på å bli. Det er DIGG å komme seg ut.

Hva med nye prioriteringer? Du SKAL ha minst én tur i uka - og om alt føles ræva etter noen uker med dette så kan du revurdere?

Variasjon ville vært mitt botemiddel. Prøv en helt ny sti eller et nytt område. Bytt sykkel, kanskje en fatbike? Test ut en ny gren, utfor, singlespeed? Finn et heftig crux og øv helt du klarer det. Hvis ikke dette hjelper, så kjøp og les Sykkelrytteren av Tim Krabbe. Inspirasjon garantert.

Sist jeg så deg på sykkelen var du iført tights. Antar det er problemet

Du har vært for mye i Østmarka.
Får deg ny niko og bli med på kosetur i
marka du sokner til:)


Helst i taits.

Kan man ikke være gammel og sykle?

Akkurat det tror jeg er skikkelig avhengig av motivasjonen for sykling i utgangspunktet og muligens personlighet. Jeg merker at jeg i perioder med mye sykling kan bli veldig opptatt av fremgang i form av å klare nye kneiker, sykle fortere på stravasegmenter osv. Problemet er at dette får negativt fortegn i perioder hvor jeg får syklet lite og teknikken og kondisen forvitrer. Da blir motivasjonen plutselig dårligere ved at jeg får negative opplevelser på turer hvor jeg ikke kommer opp en kneik jeg kom opp før.

For min del løste det seg ved å bare dra på tur og fokusere på å ha det moro uten å tenke på prestasjoner i det hele tatt. I tillegg er det viktig å se det sosiale aspektet ved stisykling med hyggelige folk.

Bli med på tur i kveld, Santa!

Ikke hvis gammel er definert som "sluttet å sykle".

Bli med noen andre på tur på steder du ikke har syklet før.

Bli med på et arrangement som f.eks Fastride

Sjekk ut sykkelen og se hva som bør endres for at den skal bli bedre på det du liker å sykle. F.eks bytte dekk?

Kjøp deg en billig Fatbike og oppdag sykling på nytt.

Da er du for dårlig til å gi deg selv unnskyldninger som f.eks "at det har jo akkurat regnet", "feil lufttrykk", "sov/spiste litt dårlig", "det var fortsatt en bra tid mtp at jeg har vært på to ukers ferie".. osv. Da er du alltid mer eller mindre fornøyd

Jeg har bokstavlig talt vært i sykkelkjelleren og malt veggen hvite, satt opp stereo, shine opp ei gammel ramme, duxola, pusse, gnikke, autosol, pusse, gnikke, gnikke og gnikke litt til. Satt på komplett og kliss ny, men billig, shimano xt. Nå mangler jeg bare bittelitt wirestrømpe og setepinne. Klør i fingrene etter å prøve deg. Har du noen slike prosjekter som muligens vekker interessen igjen?

Jeg blir lei alt av fysiske aktiviteter hvis jeg gjør det for lenge og/eller for mye. Derfor varierer jeg mellom mange ulike aktiviteter. Er jeg lei noe, legger jeg det bort noen måneder eller mer,og når jeg tar det frem igjen, er nesten alltid like gøy som det var.

Triathlon + ski på vinteren er svaret!

Noen av de kosligste turene er nå på høsten.

Man har et mål å dra til en eller annen topp eller vann du har lyst til å besøke. Formålet med turen er å komme dit, ikke å sykle (vs det at du skal ut å sykle/trene). "Transportmiddelet" er tilfeligvis en sykkel.

Jeg må vel innse at jeg er en person som slutter med ting.
Først var det klatring som var en besettelse i ti år, så var det vindsurfing i de ti neste.
Nå er det sykling på 7 året, men jeg tror kanskje der kan ha en ende det og...
Det er spennende å starte på helt blanke ark i en sport, og tenningen i starten av en ny aktivitet er også en besettelse...
Savner i og for seg både klatring og surfing, men lar det bli med minnene.

Variasjon er viktig for min motivasjon. Kanskje for deg også? Tilfeldigvis støtter klimaet opp under dette. Sykler mest vår og tidlig sommer. Utover høsten blir det mer rulleski. Så ski. Og så sykkelen igjen. Nå løper jeg også en del for tiden, men det er nok en forbigående sak. Ulempen er at jeg ikke blir god i noe, men det er i hvertfall gøy!

Jeg kjenner meg litt igjen i det trådstarter skriver. Var ganske lei etter å ha syklet alt i Nordmarka og Lillomarka i mange år. Løsningen ble Østmarka for min del. Har bare syklet der de siste ukene. Storkoser meg, motivasjonen er tilbake. Variasjon er stikkordet.

Sykkelinteressen går litt i bølgedaler for min del. Litt avhengig av hvor man bor og hvem man har å sykle med. Kommer uansett alltid tilbake til terrengsykling.

En ting som helt klart motiverer er bra folk og dermed turer med bra stemning. Gjerne turer der fokus er lek og moro og ikke Strava eller pulssoner...

Sleng deg med på tur i et ukjent område med nye folk! (Og ikke la deg stoppe av dørstokkmila)

Dette skjer med mange av oss, snowboardet ble det slutt på etter 8 år, Rollerbladene har morkne bremser, dykkingen er nå kun er feriesyssel, klatretauet støver ned og jeg har hatt perioder med støttemedlemskap på treningssentre. Jeg har også hatt opp ti l 7 års sykkelpause. For min del har katalysatoren vært et miljøskifte, enten at jeg har flyttet, eller de jeg primært har drevet sporten med, har flyttet.

Spørsmålet jeg har stilt meg selv hver gang har vært: ”Hvorfor vil jeg evt. Fortsette med .....?” fremfor, hvordan jeg skal komme i gang igjen. Er det for stort tiltak i forhold til gleden jeg får, så hopper jeg videre til noe nytt og spennende. Syklingen er det eneste som har forblitt, ved nye folk, nye stier, nytt utstyr og variasjon i formen.

Alt for å si, finn ut hvorfor du kom deg ned i sykkelkjelleren, og still spørsmålet: vil jeg opp igjen, eller vil jeg rydde ut av den og henge opp utstyr til noe nytt?
.
.
Vil også si at jeg håper å utforske Røverkollen til helgen: Hadde vært flott om du ble med!

Jeg har funnet glede i rolige, lange grusturer, enten alene eller med en kompis eller to. Lett, ukomplisert grussykkel uten fjæring og med skjermer, så gjør det ikke noe om det er litt vått. Deilig balsam for sjelen, og beina har fått en ny vår.

Enkelt: Dropp WordFeud. Du taper jo bare likevel...

Vi er forskjellige.

I disse dager er det 21 år siden jeg la ut i Estenstadmarka for første gang på min nyinnkjøpte Pacific stiv stålramme fra Hank Sport, flatties, gamle joggesko, lilla joggebukse og Etto-bøtte på hodet. På brystet hadde jeg kartmappe, og en ny, spennende verden åpnet seg gradvis for hvert tråkk.

Livet har diktert mengden sykling i perioder, men lysten til å komme seg ut på sti har ikke sviktet - ikke en gang i kortere perioder.