Når er TdF-utbrytere utenfor rekkevidde?

Et spørsmål til eksperter på landeveissykling, greit å vite-informasjon nå man ser på Tour de France:

Man ser ofte utbrytere som jager i tet mange minutter foran hovedfeltet. Men når først hovedfeltet setter fart kan utbrytere tas inn i et jafs, selv om utbryteren eller utbryterne ser ut til å sykle hardt og intensivt.

Finnes det tommelfingerregel eller veiledende norm for hvor mange minutter/sekunder et aktivt hovedfelt som kjører på for fulllt kan ta igjen pr kilometer på:

1. En enkelt utbryter med bra tempoegenskaper som sykler for livet og ikke er gått tom jager på det han er kar om
2. En liten gruppe bra temposyklister 3- 6 utbrytere)

Og omtrent hvor mange mann må en utbrytergruppe bestå være for at den skal kunne holde tilnærmet samme fart som et hovedfelt, forutsatt konsentrert samarbeid så klart.

Her er det egentlig for mange variabler til å kunne si noe som helst. Tommelfingel-regelen er vel ett minutt pr mil. Men dette forutsetter nok både at det er godt med kjørestyrke i bruddet og at de sambarbeider godt, samtidig med at flere lag er villig til å taue hovedfeltet.

Det har vel vært småbrudd med liten ledelse som har gått helt inn og det har vært kjempebrudd med superstjerner som har blitt hentet inn på veldig kort tid.

Faktorer som lagenes taktikk, om det er noen som kan "ødelegge" sammenlagtlista i bruddet, gårsdagens etappe, morgendagens etappe, hviledag, osv, osv, osv som spiller inn.

Jeg tror tommelfingelregelen nevnt ovenfor er det nærmeste man kommer et svar på ditt spørsmål.

Edit: for ikke å snakke om løypeprofilen. Den har også en viss betydning i dette spørsmålet.

Så hvis det er 10 mil igjen og en utbrytergruppe ligger 10 min foran så må hovedfeltet får "ræva i gir" umiddelbart for at det skal være mulig å hente dem?

Motsatt blir det vel? Et brudd som går inn i fjellene med et par minutters forsprang blir som oftes spist i løpet av et ganske få kilometer når klatrekanonene trår til. Og i motvind svir det vel mer for bruddet på 5-6 mann enn for et felt med et par hundre mann og gjerne 2-3 lag som samarbeider

Var en morsom episode i fjorårets(?) Giro husker jeg. Bruddet ble for stort med 20-25 mann, og hovedfeltet hadde ingen sjangs til å hente inn noe. Ikke minst var vel Floyd Landis sitt solo-epo-brudd et godt eksempel på at hovedfeltets planer av og til må kastes ut av vinduet.

Delvis kanskje ? I motbakkene når farten er lav og luftmotstanden er lite relevant , team og rulle gjør vel lite fra eller til når farten er lav eller hva? .. I motvind på flatmark derimot må vel massene ha en fordel.. :-)

anonymous13 skriver at medvind gjør det vanskeligere å ta inn tid -> motvind er vanskeligere å holde unna.

Angående bakker mot slutten så har nok det mer med styrken til rytterne enn felt/brudd. Om Cancellara og Tony Martins ligger i brudd på flatene tror jeg fortsatt feltet kjører dem inn uten problemer. Om Froome og Contador ligger i brudd før den siste bakken er det ikke opplagt at feltet vil ta dem. Som oftest er det dårlige klatrere som ligger i brudd, og da blir de hentet mye fortere. Ikke fordi de er i brudd, men fordi de er dårligere.

Ja, beklager. Er da helt enig med anonymous13 angående MEDvind Ellers enig med at bruddets suksess i en motbakke vil avhenge av rytternes relative styrke og ikke grupperelaterte forhold. Men ville vel bare poengtere at 1min per mil i første omgang gjelder i relativt flatt terreng

Ser det står TdF-utbryterne i overskriften ... i TdF har man gjerne 3-4 lag med kanskje 30 hjelperyttere som gir maks for å ta igjen bruddet, organisere feltet og dra med spurtkanonene fram til seier. Tommelfingerregelen er 1 min pr mil, men de kan ta inn mere om nødvendig. I TdF er det også gjerne optimale fine veier inn mot mål, som favoriserer feltet og høy fart.

I andre ritt som f.eks. Paris-Roubaix og andre litt tøffere ritt, så ser man stadig vekk at kjøresterke ryttere som først har fått en luke aldri blir tatt igjen. "Fære", vær og at man ikke har organiserte spurtlag gjør at det er vanskeligere å ta igjen brudd.