Å ja, jeg irriterer meg også over folk som går i hele bredden og sperrer veien. Men jeg biter det i meg, slakker av, gir signal, hilser pent og sykler rolig forbi. Tror livet mitt og andres blir preget av mindre frustrasjon sånn.
Slik talte Zarathrusta. Unnskyld, han var ikke feig.
Eneste som nytter er å spørre de om de er dronningen av Saba og/eller tror at gangstien er kun forbeholdt 3 feite vaggende klesduker i sniletempo. Javvist blir de sure, det blir jeg også når snuten kaster meg på glattcelle. Men det har en effekt i det minste. Den feige kan trøste seg med at sannsynligheten er rimelig stor for at de ikke har gidda lære seg norsk, godt nok til å forstå. Saba har de aldri hørt om, disse analfabeter av uinteresserte svette og parfymeluktende laker
Syklister må gjøre som feministene og de svartere. Slenge ut ørefiker i hytt og pine, for så kalle seg ofre, utsatt og ignorert gruppe i enstemt kor hver gang noe skjer andre veien. Er det noe annet som funker i Norge. Og så føles det så godt
Er ikke farten som er farlig, men sjåføren. Kan man kjøre fort og likevel ha kontroll, så peis på. Men husk alltid å skjell ut fotgjengerne som oppfører seg idiotisk, selv om du har 100% kontroll over situasjonen. Ikke la en mulighet gå i fra deg. Få opp pumpa. Alle motparter har lagt opp til krig. Hvorfor bakke ut nå og gå slipp av moroa. Endelig får man litt igjen for tekniske ferdigheter og temperament.
