Jeg kan holde brukbar fart over tid når jeg først får opp farten, men er ikke veldig god på temposkifter. Var med på et bedriftsritt (landevei) i går, og fikk merke kjøret da gutta i front satte fart i en bakke. Jeg har ikke nubb til å henge med når selve støtet går, men er ganske sikker på at jeg hadde klart farten om jeg bare hadde kunnet følge når det rykkes. Når de andre gutta girer ned og reiser seg så skyter de fart og drar fra. Når jeg reiser meg synes jeg farten avtar og alt blir bare kaving uten den helt store framdriften.
Er det så enkelt som at man bare må bli i bedre form, eller går det an å trene på noen måte som gjør at man kan henge med?
Man rykker med tyngre gir enn det som passer til jevn sittende visping. Ligger man på limiten før det rykkes, må du ha god anaerob kapasitet for å henge med.
Mest sannsynlig hadde de andre en mer behagelig intensitet da dere syklet jevnt, og bare ventet på å kunne dra på.
Vil vel tro det er en kombinasjon. Dersom du blir i bedre form, vil du som nevnt ligge på en lavere intensitet når rykket går, og derfor ha mer å gå på. Men om du ligger på "maks" når rykket går, så er det vel en egenskap man kan ha å være god til å tyne seg med melkesyre i en kort periode.
Akkurat hvordan man skal trene for å bli god på det siste vet jeg ikke, men selv kjører jeg mange økter hvor jeg kjører med temposkifte i småbakkene. Er ikke velsignet med lange bakker der jeg bor, så blir sjelden mer enn 3 minutter med høy intensitet før man er over bakketoppen
Sykkelfjas - Sjekk ut gruppa på facebook for mer fjas
Ser av pulsmålingene at jeg lå og vaket rundt 90 % da det avgjørende rykket kom, litt over halvveis i bakken. Oppe i 93 % da jeg prøvde å være med. Med en sånn puls er det vel vanskelig å skuffe på så mye mer køl.
Det er nok en kombinasjon av de to faktorene ja. Men pulsen i ritt er for min del ikke til å sammenligne med trening. I ritt kan pulsen gjerne stige bare ved tanken på at rykket kommer snart.. Jeg har også logger som viser at jeg vaket rundt 90% mot slutten av et ritt før jeg rykket fra alle i bakken mot mål.
Ved 90% av makspuls skal det ikke rare fartsøkningen til får du føler det stopper helt. Som nevnt over handler det om den generelle utholdenheten. Eventuelt kan du jo trene på å tåle syren ved å trene masse skikkelig korte intervaller, men det lønner seg å trene den generelle kapasiteten slik at du kanskje neste gang ligger på 85% av maks når rykket går og kanskje vil klare å henge med.
www.sportsmat.no Rabattkode 'terrengsykkel' gir 10% avslag på alt fra Squeezy.
Selv om en viss fysisk form er en forutsetning er også tilvenning med disse rykkene viktig for å håndtere de best mulig. Både det å trene på støting i høy hastighet, men også erfaring med når de kommer gjør de lettere å håndtere. Min erfaring er at med riktig timing og en noenlunde brukbar posisjon i feltet er det ikke mer enn en 5-10 sekunder med sikkelig pådrag som skal til for å håndtere disse støtene. Om du glipper starten derimot, er det ofte et lenger tempodrag som må til for å ta igjen, og det kan fort bli en vanskelig affære.
Du er vel mest vant til terrengsykling så jeg vil tro at litt mer erfaring også vil hjelpe på, og at trening som simulerer slike situasjoner er lurt. Men i alle slike situasjoner vil selvsagt formen din versus medsyklister være det grunnleggende.
Er det så enkelt som at man bare må bli i bedre form, eller går det an å trene på noen måte som gjør at man kan henge med?
Mange gode tips i tråden. Ritt med feltkjøring er opplagt super trening for deg. Jeg vil også slå et slag for å trene spesifikt på å tåle nettopp "rykk og napp, støting og den slags". Når man har kommet opp på et visst nivå, slik du sikkert har, kan det være nyttig og motiverende å tenke litt ut av boksen ved å komponere enkelte økter som skal utvikle spesielle egenskaper.
Her er ett av mange mulige eksempler på økter du kan prøve. Den er hentet fra boka "Training and racing with a power meter". Jeg har kjørt den flere ganger i våres og innbiller meg at den er med på å utvikle de egenskapene du etterlyser.
Oppvarming: 15 min lett. Hoveddel: 60 min med jevnt trøkk, men godt under terskel (wattsone 3), med 10 sek stående sprint (ikke all-out) hvert 3. min. Avslutning: 15 min lett.
Kan også være en fordel å trene intervaller stående. det hjelper litt, mine lår var hvertfall helt sjanseløse på dette før jeg trente litt på det. Ikke hele draget nødvendigvis, men tempovekslinger.
Det som virkelig hjelper er å kjøre mange ritt med rykk og napp.. Da jeg var i form trente jeg en del med Victoria laget på våren der. Lange matedrag med rullekjøring i 40 +. Syre opp til øra og holdt på å slippe på første økta, men det gikk seg til og ble godt vant til både farten og fartsøkningene.. Da gikk det plutselig ikke særlig fort på grusen lenger. Men egentlig er det så enkelt som at er du i god form i forhold til de du sitter med kan de rykke så mye de vil, da tetter du greit når det støtes.. Er du hakket dårligere form kan du sitte med lenge, men når de mater på litt ekstra slipper du ganske fort. Det er rett og slett fordi de er bedre. Og er noen bedre, må det trenes mer..
Jeg ble bedre til å tåle støt etter å trent 35 sek på, 25 sek av. Dvs 10 min intervaller hvor jeg kjører 35 sek mer eller mindre full gass og 25 rolig. Så 5 min pause så dette 3 ganger.
Når jeg hadde gjennomført en del slike økter så tålte jeg støting bedre.
Ellers er det å kjøre mye små ritt. Og da kjøre aktivt og støte selv om det ikke gjør at du kommer først i mål.
Selger for Brav Teamwear, Swix og Kalas teamwear. Ambassadør for Scott.
En ting er trening. En annen ting er at man i sånne sammenhenger må være årvåkent med hele tida, og ikke minst kjøre på riktig gir og med en kadens som duger til å øke farta raskt uten at det nødvendigvis krever flere klikk på girhendelen. Sitter man med bittelitt tungt gir i sånne felt, koster hver fartsøkning veldig mye.
Takk for mange gode tilbakemeldinger. Tre ting ser ut til å være viktig for å bli bedre her; 1) generelt bedre form, 2) trene på fartsøkninger/temposkifter som del av intervall, 3) kjøre flere ritt for å få mer erfaring både når det gjelder fart, men også plassering i feltet.
Bedre form er det liksom ikke så mye å gjøre med, annet enn å fortsette og trene, hvile, spise osv. Men jeg ser at øktene kan/bør skreddersys mer i forhold til det jeg trenger å bli bedre på. Nå trener jeg ganske mye hardt, men det er alltid 4, 8, 12 eller 20 minutter jevnt hardt, sjelden/aldri med rykk og napp underveis. Og jeg ser jo hva jeg har blitt god på, og hva som må forbedres...
Dette var min andre felles-/puljestart på landeveien, og den første der jeg satt i den raskeste pulja. Hadde blitt overrasket om jeg faktisk hang med opp bakken, men samtidig var jeg så innmari nært at jeg kjenner dette kan bli som en slags mild besettelse. Var under minuttet bak vinneren i mål, og de sekundene tapte jeg i den nevnte bakken. Neste gang...
