27-års grensen, da man stopper å fornye seg?

Ironisk?

For å finne din mentale alder gjør følgende:
1. Sett deg i bilen din og skru om tenningen. Ikke rør noe annet
2. Skru på radioen, ikke skift kanal.

Hvis radioen står på:

P4 - du er gammal
P2 - du er enda eldre
P1 - du må søke legen om å beholde lappen hvert år
Radio Norge - du er en kvinne i 60 åra

Hva med P3?
Hva med mP3?
Hva med Nrk Super?

Det slår meg alltid hvordan disse sosiale forventningene som Dan peker på er med på å farge hvordan jeg ser på hva i livet mitt som er trist, og hva som er bra.
I utgangspunktet syns jeg det er trist å ha datostempling. Vi skal dø, vi lever ikke evig, selv om du skulle forsøke aldri så hardt å male, skrive, filme, forske deg udødelig, eller videreføre deg selv via småttiser.
Jeg er litt enig med deg, når du kun hører på det du hørte på da du var yngre, er det da et tegn på at du har sluttet å leve i nåtiden, at du ikke nyter det som er rundt deg på samme måte som du brukte å gjøre?
Men på en måte er det en naturlig ting. Det er de yngre generasjonene som både laster ned mest og kjøper mest. Alt av reklame er rettet mot unge folk som er påvirket i langt større grad av hverandre, som er utsatt for konstant flokkpress. Når du blir eldre og er fjernet fra universitetet og partyarenaer hvor du ikke lengre passivt får inn det nyeste, så må du oppsøke det selv. Skal du da fortsette å være like current som da du var ung, så krever det ekstra tiltak. Og prøver du for hardt, så er du da wannabe-ung.

oi...
Hvor gammel må jeg være for å få lov til å like 80-talls musikk, da?

Hva hvis radioen er av men jeg streamer offline spotify playlist fra iPhone via bluetooth, men hvis jeg slår over på radio så kan den stå i P1, P2 eller P3?

Da er du en Førtis

Skjer så mye oppi hodet gjennom livet, eller ihvertfall for min del. Har alltid kjørt ski og sykla, men ikke alltid stått uti hagen med rævva i været en hel dag og digga å se ting gro feks. Har fått dosa av for mye folk og om noen foreslår en bytur så kjenner jeg at jeg blir matt bare av tanken. Eneste form for noe som kan likne på utagerende festing de siste 10-15 åra er litt for mange øl og grolla etter en pudderdag i alpene. Musikk er jo en greie. Når jeg var 18 så var WHAM heit på lista, selv hørte jeg på andre samtidige greier som sjeldent lå på noen lister (men som skulle vise seg å bli hett 10 år senere, sammen med festivalgåing, tattiser, ringer i øra mm) og også mye rock, metall, funk, soul og psykedelia som den gangen var både 10-15 og 20 år gammalt. Noe av den samtidige musikken har holdt seg, men ikke mye. Det har derimot 60 og 70 tallet gjort så den spilles det fremdeles mye av ( her finnes det så mye å ta av at man fremdeles finner nye obskure og bra greier btw.) Lytter gjerne på ny musikk så lenge jeg slipper hiphop med resirkulerte refreng fra den sørgelig dårlige 80 og 90 talls listepopen, følsom (svensk) elektronika, norsk heismusikk (røyksopp) og andre samtidige intetsigende sjangre jeg evt skulle ha glemt så sett i det perspektivet er jeg sikkert blitt gammel. Samme for meg så lenge jeg slipper å plage øra

I`m alive, Hurray

snart 30, og har kjørt samme stil siden før jeg ble 20.
Har blitt litt mer fleksibel i matveien, det er vel det største forandringa.

Hva musikk/tv-preferanser angår har jeg holdt meg i hovedsak til gammal-rock og sitcoms/python-klm-humor siden jeg var 11-12 år. Sveisen fikser billige frisører, og vekt/form uendret siden jeg begynte å trimme for 10 år siden.

Eneste gang jeg hører radio er i jobb bilen, og da går det i P1, men hører mest CD. P1 har en del bra musikk, slipper den fxxx reklamen til de komersielle kanalene og det prates ikke bare piss og vås som på f,eks p3 (og der er mye crap musikk)

Jeg har en teori om at man godt kan ha en forkjærlighet for gitte band eller album fra sin ungdomstid. Men hvis man har en generell forkjærlighet for den musikkstilen så har man stivnet.

F eks, noen ganger hvis jeg treffer jevnaldrende og de sier "Åh, så du liker <et av Dans favorittband fra 80-tallet>? Da liker du sikkert <et av den andres favorittband fra 80-tallet> også? Ikke hørt på dem? Det burde du gjøre!" Nei, det burde jeg ikke. Hvis jeg klarte meg uten det bandet på 80-tallet så er de helt uinteressante for meg nå. Hvis jeg hadde svart "Ja dette var skikkelig bra! Dette må jeg høre mer på!" så er det fare på ferde og før man vet ordet av så har man skaffet skjegg og ølmage.

Jeg bruker sparkesykkel til jobb så fremt det ikke regner. Sparer ca 10 min på off.transport. og det er diggers pog bare trille/sparke nedover til jobb. Herlig start på dagen

Jeg er 38 og er på Facebook. Det var jeg ikke da jeg var 27...

Absolutt ikke ironisk! Det er selvsagt fint å holde fast ved det som var bra og tåler tidens tann, men det er også viktig stadig å være nysgjerrig på det som er nytt. Og ikke all ny musikk er typisk ungdomsmusikk.

Etter at jeg fylte 30 (og det er over 13 år siden nå), har jeg oppdaget Rune Grammofon og alle de spennende artistene/gruppene der. Jeg har begynt å høre på folk og country, på opera og på mer avansert jazz enn jeg orket tidligere. Jeg har også hørt mer elektronika og får med meg noe av den musikken "ungdommen" hører på, alt fra Azealia Banks til Daft Punk eller Siri Nilsen.

Jeg er 43, men jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal fortsette å utvide smak og erfaringer når det gjelder musikk, litteratur, film og andre kunstformer. Jeg håper og tror at jeg kommer til å se annerledes på mange ting om 10 år enn jeg gjør nå. Jeg håper at jeg som lærer bruker andre metoder og underviser i et annet pensum om 20 år enn jeg gjør nå. (Kanskje jeg ikke er lærer en gang, men akkurat det har jeg vondt for å se for meg.) Om det ikke var sånn, kunne jeg kanskje like gjerne trekke meg tilbake til en hytte i skogen. Liv er bevegelse.

Spørs hva hva du mener med grodd fast, musikk fra tidligere tider har grodd fast hos meg i den forstand at jeg fremdeles lytter på den og synes på ingen måte det er trist og kjedelig. Noe av det utgitt på nevnte label for øvrig.

Den er morsom og god. Hørte en annen variant her om dagen, med litt motsatt vinkling.
" Jeg har vært uheldig med begge mine koner - den første gikk fra meg, - den andre har enda ikke gjort det "

Virker litt rart å skulle vurdere sjøl om en har endret seg eller utviklet seg siden en var 27. Noe vil vel alltid ha utviklet seg? Og om en ikke et totalt substans løs vil vel noe ikke endre seg? Og uansett er vel ikke det ene verre eller bedre enn det andre? Bunnlinjen min er vel iallfall mere moderat på alle måter skulle jeg tro, jeg skal spørre min kone.

Hører kun på P1 utenfor Oslogryta. Nedi gryta går det kun i Radio Rox 90.1 (passe verdig arvtager etter Radio Tango).

Er det en spesiell grunn til at grensen går ved 27 år?

Om man ikke dør på ordentlig, dør man altså litt inni seg?

Dette kom litt ubeleilig nå som jeg er 27, må jeg forte meg å forandre alt som skal forandres nå før jeg blir 28?

Ja.
Du har ikke tid til å henge på forumet mer,du må forandre det som skal forandres 24/7.
Logg ut og sett igang.

Pøh, jeg er 45 og ser på Disney Channel

Vedder på at du har gjort det siden før du var 27.

LarsB

Haha, jeg er eldre enn deg og klarter forsatt i trær, skytter piler med blåserør, sykler gjerne rundt på barnesykler og 'stjeler' luene fra mine kvinnelige kollegene.

Hmmm, som LarsB sier. Har gjort det mange flere enn 27 år.

Men det er vel ikke fysisk alder som gjelder? Kan hende jeg har litt bedre tid hvis det er mental alder.

men er det egentlig så veldig farlig?

Alle blir vi eldre, så hva er så farlig med å få lov til å eldes med stil? Skal eldre/voksne pakkes vekk og det er kun den yngre gardes regelsett som gjelder? I jobbsammenheng er det viktig at man følger med, men skal kravet være like høyt når det gjelder musikk/fritid og annet?

Å forandre seg henger vel også sammen med å modnes. Men man fortsetter vel å utvikle seg, selv om man modnes? Nettopp fordi det ikke bare skal være den yngre gardes regelsett som gjelder, er det viktig å være i kontakt med sin egen tid, også etter at håret begynner å grånes. Det er ikke nødvendigvis bare 20 - 25-åringene som skal være med på å utvikle samfunnet, heller.

Musikk trekkes ofte fram når det gjelder dette med å stagnere, men det er vel ikke sånn at all ny(skapende) musikk først og fremst appellerer til folk under 27? Ofte er det vel like mye de godt voksne som kan se kvalitetene ved det nye? Se på Arild Andersen i Aftenposten, for eksempel. Han har passert 60, men jeg tror ikke du finner mange under 25 som vet mer enn han om hva som rører seg i ny musikk. Ikke finner du mange tenåringer som henger med på det mest avanserte og avantgardistiske av det han anmelder, heller.

Jeg stoppet da å fornye meg lenge før jeg ble 27...

Og det skal ikke være enkelt, skjønner jeg:
Å være ung i klesveien, for å virke ung, er patetisk.
Å være ung i musikksmaken, for å virke ung, er tull.
Å skrive ungdommelig, for å virke kul og current, samtidig som man har et seriøst budskap, som opposisjon mot de som forveksler form med innhold, det er så nattogdag som det kan bli, og komplett rip-off.
Å være gammel i musikksmaken, det er bare trist, da er du stuck.
Å være gammel i klesveien, det får deg bare til å være gammel og korrekt.
Og plutselig skal jeg bli nyskapende bare fordi jeg er gammel, selv om jeg aldri har vært noe nyskapende før.

Sier som Jaa9 og OnklP - nei, inntil videre blir jeg her jeg sitter, ass. Skål til alle oss som sitter fast.

+1

Jeg begynte å fornye meg da jeg var 32 eller noe sånt. Hvor kom den koblingen mellom alder og utvikling fra?

Hvem har sagt at det skal være enkelt? På den annen side: Det handler vel bare om å beholde nysgjerrigheten og viljen til å vokse som menneske. Hva det fører til, blir vel forskjellig fra menneske til menneske?

Var det ikke en blondine som uttalte seg at hun ikke har forandret seg siden hun var 14?