Jeg syklet meg en tur rundt sognsvann for å nyte skogens ro. Da hørte jeg ifra stien, en gjøk som skrek: "ØØØØY. Du hakk`e lov til å sykle her!!!"
Jeg har i utgangspunktet ikke engasjert meg en smule i medienes dekning av feiden imellom turgåere og terrengsyklistene. Rett og slett fordi jeg ser det som min rett å selv velge om jeg vil ferdes med to gummisåler, eller to gummihjul i fri mark. Men i dag føler jeg en inderlig rar trang til å dokumentere mitt standpunkt.
-Jeg klarte imidlertid å bite meg selv såpass hardt i tungen at "Deg om det!" forble en tanke, og ikke en obstanasi slengkommentar.
En ting jeg la merke til var at alle var glade, og ingen brydde seg egentlig om jeg på fornuftig vis syklet forbi dem med et smil. Forruten pensjonistene da selvfølgelig. Disse menneskene som har for mye tid for hånden og verker etter "ungdom" å irettesette. Dette er hverken forbeholdt, eller en generalisering av pensjonistene, som en meget spesiell "folkegruppe" som kan forekomme i de fleste aldersgrupper, dog overrepresentert iblandt nettopp disse.
Så jeg tenker nå for meg selv... Hvem har lagt ned dette forbudet, og HVORFOR? Jeg anser da meg selv som en fornuftig innbygger som betaler mer skatt enn de fleste, og kan karakteriseres som særdeles lovlydig. Ikke har jeg noen gang kjørt på noen heller. Jeg tar hensyn og smiler til de jeg møter i guds frie natur. Så hvorfor skal jeg nektes denne trivelige turen?
Kall det lovløshet, men jeg gir blanke og tar de turene jeg vil, hvor jeg vil! Selv rundt Sognsvann
