Forsering av steinrøyser

Har en bratt steinrøys midt i ett flott stiparti som jeg godt kunne tenke meg å forsere,
tar den ovenifra og nedover Steinrøysa består av mye stein på ca 200x200x200mm,
dels sprengstein med skarpekanter men også noe runde steiner.

Er løsningen å ha mest mulig vekt bakover, god fart for å flyte oppå steinen, be til gud
og trå til ?
eller
ta en feig en, bruke flate pedaler, god tid og være klar for å hoppe av sykkelen

Ikke ha vekta for mye bakover nei. Ha vekta godt balansert på sykkelen og bruke aktivt ben og armer (albuer og knær) til å absorbere ujevnhetene. Sykkelen er bare et verktøy, det er du som må gjøre jobben.

For min egen del er det alltid nervene som ødelegger. Hadde jeg bare satt utfor og rullet over, hadde det meste sånt gått bre, men når jeg i stedet panikkbremser på toppen og kravler flaut ned med sykkelen på skulderen, går det ikke så bra.

Kanskje man kan kjøpe noe likeglad-piller/beroligende på dertil egnede gatehjørner?

Beste erfaringen jeg har er å kjøre sammen med/etter noen som er "flinkere" som f.eks på guidet tur på utflukt.

Kjørte hårete partier og høye dropp som jeg aldri i verden hadde turt før.

+1

Jeg har en del av slike partier i mitt sykkelområde.
Nedover har jeg fokus på å holde forhjulet "flytende" på underlaget, slik at dette ikke setter seg fast som igjen kan medfører tryn. På skarpe steiner er ikke det noe særlig. Eller avslappet overkropp som jobber med underlaget.

Der jeg sliter er oppover der for mye tyngde eller for lite for den sak skyld gjør at bakhjulet spinner. Ellers prøver jeg å bruke mye av den samme teknikken oppover som nedover og lett tråkk.

Selv syntes jeg at det hjelper masse å ikke være stasjonær i stillingen man står i. For meg er bøyen i albuen veldig viktig.

Sjekk ut Fluid Ride filmen. Mye bra tips.

Ikke minst viktig å løfte blikket. Da ordner det meste seg.

jepp... samtidig å ikke feige ut. Når man først er på veg, ikke stopp... Har funnet at det fungerer downhill, men har jo driti meg ut noen ganger der, men lært mye av det

Sånn gjør du: http://vimeo.com/42557564
Hehe, i wish, men beste tipset jeg kan gi, er sykle med noen som er bedre enn deg og følg etter dem. Da gir de værste nervene seg, og du ser at det går ann.

Posisjonering over sykkelen og vekta midt på. La syklene vandre under deg, og absorber så godt du kan.

Hahaha..Man må jo bare elske avgjørelsen om at hverken knebeskyttere eller albuebeskyttelse har noen hensikt..:)

Godeste Akrigg er jo smått insane...

http://m.youtube.com/watch?v=fohPU3pDpFU

Men viktig å ikke skulle ta hindringer uten fart. Fart er som aller oftest en bra ting å ha over hindringer, oppover som nedover

Steike for en gærning!!

Pøh, han kjører jo fulldempa.

Utfordringen er når man har gått på snørra noen ganger så setter det seg i hodet. Har opplevd på både sykkel og kite at jeg nå kvier meg for å ta ting jeg gjorde da jeg begynte. Jeg har nok blitt langt bedre teknisk, så det er kanskje håp om at troen kommer tilbake....
På sykkel er det visualisering av framhjul som kiler seg fast mellom to stein som er gjelder. Ble nesten kvitt denne, og begynte mer dynamisk kjøring....bare for å oppleve at hele hjulet kollapset i en steinrøys.

For meg går mye på dekkvalg. Vet jeg at jeg har gode dekk så tørr jeg VELDIG mye mer.. Ellers er det alltid mye bedre å kjøre med noen som er bedre og se linjene og farten de tar. Kjøre på i stor fart og håpe på det beste fungerer ofte, men veldig kjipt når det ikke gjør det

Nja
selve stien var vel ikke allverden ? virker som at stien var tørr og fin med godt feste og med lite løs stein.

mer det at han holdt god fart og at det ett par steder var gode muligheter for å falle ett stykke hvis han mistet styringen....

Enig, men det går også mye på om man TROR man har gode dekk. Har selv hatt knalldekk som var knalldekk helt til de ble slakta i en test.

Høyt blikk, lavt sete, og stand-strong-posisjon. Virker hver gang.

Høy fart å håp på det beste!