Hjelp!!! SPARKEN!!!!!

...som jeg nevnte tidligere....
Stemple inn og sleike irrasjonaliteten. Slik går nå dagan, mens verden står stille. Hjelper da godt med en ny krank og ramme av og til, sånn for å finne meninga i det.

Sleike irrasjonalitet? Hvem er det som legger føringen for oppførsel? Du, de andre, staten? Eller er det folk i fellesskap på en arbeidsplass?
Man må forholde seg til andre - enkelt og greit, man kan ikke velge bort slikt, fungerer dårlig både i livet generelt og på jobb.

Offentlige Norge er i sin helhet en verna bedrift.

De som jobber i offentlig sektor bidrar minst til fellesskapet. De bruker av det.
Offentlig sektor er kostnaden i statsbudsjettet og privat sektor er inntekektene.

Like arrogant og ignorant som å anta at alle i offentlig sektor ikke jobber, er tilbakestående eller kun er ute etter å motta lønn slik som Abit her insinuerer. ;-)

Stigmatisering av vernede bedrifter er unødvendig. Vi har en vernet bedrift som en av våre leverandører og de gjør så absolutt en god jobb.

Nå har jeg bestilt kaffe og kake fra Mona (min liksom sektretær) så keep up the good work guys!!

Nå må du jobbe for trygda mi !

Jeg falt litt ut her. Fant så mange bra videoer på xnxx.com

Må og må......

Sleike irrasjonalitet? Hvem er det som legger føringen for oppførsel? Du, de andre, staten? Eller er det folk i fellesskap på en arbeidsplass?
Man må forholde seg til andre - enkelt og greit, man kan ikke velge bort slikt, fungerer dårlig både i livet generelt og på jobb.

Stigmatisering av vernede bedrifter er unødvendig. Vi har en vernet bedrift som en av våre leverandører og de gjør så absolutt en god jobb.


Men du får det å høres ut som at det offentlige dermed parasitterer på fellesskapet. I mitt husholdningsbudsjett står lønn på inntektssiden mens mat står på utgiftssiden. Jeg har likevel ingen tanker på å kutte ut mat. Like lite som jeg har lyst at de som jobber i offentlig sektor skal føle at de ikke bidrar til fellesskapet.

Kanskje mer viktig, hva har du lært av dette?

F.eks har jeg sett på en pasient med brannskade at man byttet fram og tilbake med forskjellige sårbehandlingskremer og skumbandasje, alt ettersom hvem som hadde visitt og operasjonsdag. Det er uheldig, ettersom en type krem gir forandringer i huden som har konsekvenser for alt etterpå.

eller ikke være tilstrekkelig kunstig underdanig.

Med mindre du ikke vil at ungene dine skal gå på skole osv så har du helt rett.. ;-)

Fant så mange bra videoer på xnxx.com

Du forholder deg til andre, spm er hvordan. Alle prøver å legge føringer for at andre skal være slik en selv har fordel av. Jobb er vel preget av både samarbeid, synergieffekter, maktkamp og interessekonflikter?
Det er jo en gjenganger å være misfornøyd med sjefene sine, med arbeidskollegaer, med jobben, tegneserier skrives om det, tv-serier lages om det, vi tilbringer enorme deler av livene våre på jobben.
Jeg innbiller meg at når vi sammenlikner jobber, så er litt av problemet at forskjellige jobber innebærer forskjellige grader av overlappende ansvarsområder. Nå snakker jeg for meg selv, men jeg ville tro de færreste liker å bli micromanaged. På sykehus, så er det vel sånn at alle som har med en pasient å gjøre, de har vel noe de kan tilføye av informasjon, og så må det være en linje på behandling. F.eks har jeg sett på en pasient med brannskade at man byttet fram og tilbake med forskjellige sårbehandlingskremer og skumbandasje, alt ettersom hvem som hadde visitt og operasjonsdag. Det er uheldig, ettersom en type krem gir forandringer i huden som har konsekvenser for alt etterpå. Det må være en viss form for faglig autoritet, men det må også være en form for toleranse ovenfor innspill.
Jeg føler det slik at folk kan tillate seg så utrolig mye ovenfor meg, men folk sladrer på meg når jeg tar igjen. F.eks var det en sykepleier som begynte å diskutere oppfølging av sår foran pasienten. Og jeg diskuterte da imot. Da sier hun plutselig at "nei, det her diskuterer vi ikke foran pasienten," med formanende tone. Selv om det var hun som la premissene.

Det er greit med diskusjon, men jeg merker at jeg blir mer og mer intolerant ovenfor folk som skal diskutere med meg, jo mer og mer jeg hudflettes for å stille spørsmål, eller ikke være tilstrekkelig kunstig underdanig. Jeg merker at jeg får en litt sånn "hvorfor skal du bry deg med det" - holdning.

Er det noe feil med meg når det ikke stinker av prompene mine? Det har vært slik i hvertfall i 4 timer nå.

Livet består til tider av utbredt bruk av "kløkt" og "list" - dessverre kan man si, men dog er det et faktum.

Dette minner meg på når salgssjefen i min forrige jobb sa at "livet består av salg".

Er det noe feil med meg når det ikke stinker av prompene mine? Det har vært slik i hvertfall i 4 timer nå.

hehe, dagens, og JA, du har spist feil mat. UT å kjøp usunn mat, så kommer lukta tilbake igjen... hehe, steike å mye rart en skal få med seg på detta forumet

Er det noe feil med meg når det ikke stinker av prompene mine? Det har vært slik i hvertfall i 4 timer nå.

Du forholder deg til andre, spm er hvordan. Alle prøver å legge føringer for at andre skal være slik en selv har fordel av. Jobb er vel preget av både samarbeid, synergieffekter, maktkamp og interessekonflikter?
Det er jo en gjenganger å være misfornøyd med sjefene sine, med arbeidskollegaer, med jobben, tegneserier skrives om det, tv-serier lages om det, vi tilbringer enorme deler av livene våre på jobben. ...
Jeg føler det slik at folk kan tillate seg så utrolig mye ovenfor meg, men folk sladrer på meg når jeg tar igjen. F.eks var det en sykepleier som begynte å diskutere oppfølging av sår foran pasienten. Og jeg diskuterte da imot. Da sier hun plutselig at "nei, det her diskuterer vi ikke foran pasienten," med formanende tone. Selv om det var hun som la premissene.