Facebook-gruppe "Nei til årsavgiften"

Jeg kan på ingen måte se for meg at dagens bilavgifter er i nærheten av å dekke opp kostnadene til helseutgifter som følge av bilkjøringen. Gjør det dyrere å kjøre bil i sentrale strøk (under 2 mil til jobben)og få folk over på sykkel og kollektiv.


Her er du ved kjernen av problemet, folk vil gjerne fortsette å være passive, for det er så enkelt og billig å sette seg i bilen på veg til jobb og la åreforkalkingen gå sin gang. Til syvende og sist er det vi som sykler til jobben som må betale for hjertekateteriseringen og døgnene på intensiven. Helsepolitikk handler om å få middelmådige folk til å gjøre smartere ting, som feks å sykle til jobben og spise grønt.

God påske!
Dr.S.

Årsavgiften? Det virkelig irriteter er veiavgiften. Den vil jeg avskaffe, og det med en gang. Den rød-grønne kakseregjeringen har en jobb å gjøre. Til Facebook kamerater!

LarsBH

Bør det av den grunn innføres?

Hvorfor gidder du å bekymre deg for veiavgiften? Det er jo ingen syklister som betaler veiavgift...

Det har jeg ikke forutsetning for å uttale meg om, men jeg tror det kan hjelpe på viljen til å betale skatt.

Ingen andre heller.

Befolkningens målte grad av vilje til å betale skatt bør ikke være førende ved utforming av landets skattesystem.

I statsbudsjettet er det vel satt av rundt dobbelt så mye til vei (ca 17,8 mrd i 2013) som de får inn fra årsavgiften (rundt 8,7 mrd i 2010). I drivstoffavgift får staten inn ca 7,9 mrd.

Er ikke det det samme som at årsavgiften går til vei? Må man øremerke alle avgifter til spesielle formål?

Exactly!! Men prøv å fortell det til alle bilister som hater syklister...

BTW: Prøv å google veiavgift...

Stiller du det spørsmålet til meg?

Nei. Sorry. Var i utgangspunktet til silverwrx sin første post, men bladde så mye etterpå at jeg glemte meg litt bort. Hehe

Hørte noe interessant på P2 her for noen uker siden om måten vi bygger veiene på her oppe. Det borres, graves og sprenges gjennom fjell og åser der hvor alle andre land bygger broer og viadukter. Resultatet, hvis jeg husker riktig, var at veiene her oppe blir 3 ganger så dyrt. Poenget her er at selv om vi har noe større behov for tunneler så velger Statens vegvesen å gjøre dette nærmest på autopilot (eller særinteresser?). Journalisten som hadde gått litt i dybden på dette ble også frarådet å snakke med vegvesenet om dette da de i liten grad er interessert i få denne litt merkelige praksisen belyst.

Det er ikke Statens Vegvesen som bestemmer hva som skal bygges. Bygger de en tunnell er både utredningen og byggingen gjort på bestilling fra en oppdragsgiver.

Statens vegvesen eller noen andre. Det var noen uker siden jeg hørte på programmet og jeg jobber ikke i statsforvaltningen, men interessant info er det jo okke som.....vei for en tredel av prisen liksom og få utsikt over landskapet på kjøpet.
Det viser seg jo stadig vekk at annerledeslandet virkelig fortjener navnet uten at det nødvendigvis er med positivt fortegn, men vi vet jo alltid best det er de andre som ikke skjønner noe.

Tja, jeg er faktisk en av de som trur at også de med (en eller to) industriarbeiderinntekt har det ganske så bra i Norge (hvis du da ikke ønsker å bo i selveste sentrum av Oslo, men drøm gjerne videre den som tror at det er gratis å bo i omtrent hvilken som helst hovedstad i Europa)


Jeg tipper (for enkelthetens skyld) at kollegaen din bor i et hus som har kostet minst 5 millioner. Hadde kollegaen din bod i Tyskland hadde det kostet ham 6-8% i omkostninger ved kjøp; 400.000,- mot ca. 130.000,- (2,5% ++) her i landet.
Og han hadde nok måtte betale en månedlig beløp for helseforsikringen sin og (ca. 8% av brutto inntekt hvis jeg husker rett eller privatforsikring).

Hovedproblemet med slike (i dette tilfellet fake) aksjoner er at forbausende få har oversikt over hele skattebyrden i de land man gjerne sammenligner seg med.
Som jeg nevnte før i en lignede tråd, biler er billigere i f.eks. Nederland og, men mannen i gata beteler ca. 28.000,- i året for å kjøre en helt vanlig Caravelle. Og i tilleg betaler han ca. 800-1000,- per person i måneden for helseforsikringen sin.
Franskmannen som akkurat har kjøpt seg nybygg betaler nesten 20% av kjøpesummen, mens kollagaen din bare betalte 2,5% av tomteverdien for nybygget sitt (hypotetisk). Hadde han kjøpt bruktbolig hadde han allikevel betalt nesten det dobbelte i dokumentavgift i Frankrike.

Nei, desverre finnes det få skatteparadis i Europa som bare har en fornuftig og rettferdig skattepolitikk uten eksorbitant høye tulleskatter.
Face it eller flytt til utlandet.

Sliter med å bestemme deg, for eller imot bompenger .

Siden du er inne på det å la brukeren betale kostnadene så kunne du vel økt drivstofavgiften for å dekke inn engangsavgift, årsavgift og bompenger.
Tilsammen utgjør dette (trur jeg) 60 milliarder i året, fordelt over 5 milliarder liter drivstof blir dette et påslag på 12 kroner literen.

Hvem er med på å betale 25 kroner literen for å slippe å betale bompenger, årsavgift og engangavgift (ved likt totalbudsjett)?

Nei da, ta Caravellen i Nederland, 2,5 lapper i måneden på husholdningsbudsjettet, DET er ekstra irriterende.......

Her er noen av tingene vi driver med:
Ansetter absolutt alle med teknisk utdanning i oljesektoren som driver opp kostnadene for all annen teknisk virksomhet voldsomt.
Har svært spredt bebyggelse som krever veibygging over alt
Har politisk detaljstyring over prosjekter som gjør at midler blir smurt tynt utover med liten kontinuitet og lav effektivitet.



Oljefondet.



Nei, og det er ikke meningen heller. Særavgifter er noe man innfører for å påvirke befolkningens oppførsel. I dette tilfellet for å få folk til å bruke mindre bil. Å øremerke midlene til å bygge vei ville ha motvirket den tiltenkte effekten.

Ein tommelfingelregel er at tunnel kostar ca 1/3 av betongkonstruksjonar pr løpemeter veg. Dette gjeld i Noreg vel å merke. Kontinentale tunnelmetodar har eit vesentleg høgare kostnadsnivå.
Sjå t.d.
http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/2011/12/05/-baklengssalto-for-norsk-tunnelbygging



Vegvesenet har tatt til orde for å begrense bruken av tunnel om det er andre alternativ:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/...ml#.UU9T-xyyiO0

Interessant lesing av et tema som på meg virker til å skulle ha større allmenn interesse

Veidirektør Terje Moe Gustavsen, kan alle kravene om tunnel stanse planlagt utbygging av vei og bane?

- Svaret på det er rett og slett JA! Tunneler er blitt verktøyet mange vil bruke for å bygge byen på ny, fjerne transportårer som barrierer mellom bydeler. Men prisen er høy, sier Gustavsen, og lister opp:

Det er dyrere å bygge tunnel enn vei i dagen.
Tunneler krever uansett at det finnes omkjøringsveier, når de så ofte må stenges. (I løpet av et år er det opptil 3000 hendelser i tunneler bare i Oslo.)
Det skjer sjeldnere ulykker i tunnel en på åpen vei. Men når de inntreffer, blir konsekvensene fort mye større.
Men kanskje viktigst, det er mye dyrere å drifte og vedlikeholde tunneler enn man har trodd.

Jeg er sterk forkjemper for tunnel, spesielt i byområder som Oslo. Et par punkter som jeg syns er verdt å få med.

- Arealene kan brukes til boligformål = Inntekter til grunneier
- Tunnelene fjerner utfordringer som f.eks brøyting, glatt vei og behov for salting.
- Tunnelluft kan renses, lokal forurensing reduseres
- Støy reduseres
- Fremkommelighet øker.

Poenget her er vel ikke enten eller, snarere at det kan se ut som om nissene og dvergene får litt fler oppdrag enn strengt tatt nødvendig og at resultatet blir mindre vei enn hva vi kunne fått hvis andre byggemåter ble vurdert.

Tipper kostnadene er veldig avhengig av hvor det skal bygges; Gustavsen snakker om Oslo, 'tommelfingerregelen' snakker om bygda?

Bro over Drøbaksundet vil koste 2-3 ganger så mye som et nytt løp til Oslofjordtunnelen. Men broen blir firefelts, så bygge og vedlikeholdskostnadene på det første tunnelløpet burde tas med i totalbeløpet.

Hmm, hva var det jeg skulle si? Åh ja, kan vi ikke begynne å krangle om bommene skal fjernes eller ikke nå at tunnelen skal være nedbetalt i løpet av sommeren?

Hmmm, ingen?
Synes alle det er en dum ide at brukeren betaler?
Masse sykkelsjofinister herinne som kjører mer enn gjennomsnittsbilisten og er redde for at de må betale enda mer for bilbruken sin?

Jeg er klart for at realkostnadene med bilbruk blir synliggjort, men å ta alt via en handelsvare som bensin kan gi uheldige effekter med smugling, handelslekkasje o.l. Veiprising er i utgangspunktet en god løsning, men den må rasjonaliseres.

I same ånd kan man også la engangsavgiften istedet gjøres om til årsavgift, ved å la den betales som skatt på å eie bil. Si f.eks 10% av engangsavgiften betales årlig (og fratrekkes gjenværende engangsavgift).

Hva som er hensiktsmessig er imidlertid svært avhengig av hva man egentlig vil oppnå.

Det mange glemmer er at det er ikke bilister mot røkla. Bil-bruk er en innsats faktor i alt vi kjøper av varer og tjenester. Samfunnsnytten med å melke bilister for mye er bare inflasjonsdrivende.

Ingenting er sort hvitt. Transport av varer og menneskerer viktig, men bruk av privatbiler er også samfunnsmessig ineffektivt. Bruk av incentiver for å dreie konsum av transporttjenester over på samfunnsmessig, mer effektive former der disse er mulige kan gi gevinster f.eks i form av mindre investeringsbehov i infrastruktur og mindre energikonsum

Jeg synes det er en god ide at brukeren betaler, men å integrere f.eks bompenger i drivstoffavgiften vil dersom bompenger fortsatt skal være forbeholdt de sterkest trafikkerte strekningene være det motsatte. Da vil også de som ikke ferdes på disse veiene være med på å betale dem, noe som vil være et brudd på kost/nytte-prinsippet. Et prinsipp som hittil har stått sterkt i bompengesaker, og som viktigheten av understrekes gang på gang både fra politisk hold og fra embedsverket. Personlig mener det over tid ville gavne landet om man forlot dette prinsippet og tillot at inntekter fra trafikken på de sterkest trafikkerte veiene i landet subsidierte utbedringer av de mindre veiene og kollektivtransport. Dette innbærer at jeg ønsker fortsatt innkreving av bompenger.

En integrering av årsavgiften i drivstoffavgiften vil medføre at de som kjører mest relativt sett vil betale mer i årsavgift. Noe som forsåvidt er i tråd med et prinsipp der bruker betaler, men det slik jeg ser det litt mer sammensatt enn som så. Jeg ønsker for eksempel å opprettholde bosetting i hele landet. Det betyr at mange blir veldig avhengige av bil og blir nødt til kjøre mange kilometer i året. Men dette er på lite trafikkerte veier ute i grendene. Skal dette koste mer enn å kjøre færre kilometer på E18 hver dag og bidra til behovet for milliardinvesteringene, samtidig som man kanskje kunne kjørt kollektivt?

Jag tycker att bompengar i Norge oftast verkar vara orättvisa och godtyckliga. De som bor på fel ställe vid fel tid, dvs när de hittar på att bygga en ny dyr väg som delvis kan betalas med bompengar när de bor där, får betala en massa pengar medans andra med fina vägar slipper betala (tex på västlandet). Sen kan man ju råka ut för att betala för vägar i förskott som man tex får göra i Trondheim nu för tiden. Trondheim är också ett bra exempel på orättvisa bommar då en rätt stor del av befolkningen inte behöver betala bom i deras dagliga körning medans andra behöver betala en hel del.

Bomringar som är tillför att minska körningen i vissa områden är jag för men att finansiera vägar med bommar gillar jag inte alls.

For bomringer i byene, kjent som bypakker, gjelder andre regler enn f.eks for motorveiparseller. Kost/nytte ses i et utvidet perspektiv, og hensikten med innkrevingen en annen enn ved et spesifikt prosjekt fra a til b. Det vil treffe noe mer villkårlig og vil aldri bli helt rettferdig ift økonomisk belastning for beboere i nærområdet. Jeg mener likevel denne modellen burde vært utvidet slik at inntekter fra en strekningsvis innkreving kunne vært fordelt over et større geografisk område, dvs tillate kryssfinansiering.