Er setebeltet for kort, eller mannen for feit?

Men du er overbevist om at de fleste overvektige ikke har mat som hobby? Hvorfor?

Problemet er vel at de overvektige HAR mat som en hobby.

Som med alle hobbyer, kan det det ofte ta litt av, i en usunn retning.

50kg er 450.000kcal, Omtrent 180-200dagers energibehov for en voksen mann. Samtidig, en sjokoladeplate, eller kaffelatter på 500kcal i overskudd gir deg 180.000kcal på et år=20kg.

Er ikke mye ubalanse i energien før det blir mange kilo av det.

Jeg synes det jeg leser om mange som er sykelig overvektige er at de har et fælt liv (som de ikke nødvendigvis er skyld i selv slik at det er lett å snap out of it) og trøster seg med spising. Det er langt fra det til å ha mat som hobby og nerde om gasskomfyrer, spesialimporterte krydder og å bruke fire timer på å lage middag.

Enkel matematikk. Jeg tror ikke de fleste nordmenn har mat som hobby. Derfor tror jeg ikke at de fleste overvektige nordmenn har mat som hobby.

Tror du at de fleste overvektige har mat som hobby?

Er litt vel mye generalisering i denne tråden. Er det ikke litt dumt av syklister å være så raske til å generalisere, da?

Hvor ser du generaliseringen?

Jeg referer til uttalelser om at "alle feite" skylder på alle andre for sine problemer og ikke vil ta ansvar selv.

Dette VET jeg er feil og jeg uttaler meg på et erfaringsgrunnlag som til og med statistisk sett holder vann. Det stemmer nok på mange, men veldig langt fra alle. Akkurat som med syklister som kjører på rødt lys og driter i vikeplikten.

Dessverre representerer Jørgen Foss tilsynelatende den ansvarsfraskrivende andelen av sykelig overvektige og derfor er han, som du korrekt skriver, en meget dårlig representant for denne gruppen.

Beklager om du følte deg truffet av min kommentar om generalisering. Ser du tråden i "threaded mode" ser du at den ikke kom som et svar til deg spesifikt.

Jeg ser ingen grunn til at overvektige ikke kan ha mat som hobby på lik linje med alle andre. Og tror også at de kan også ha spesialimportert krydder, gasskomfyr og bruke 4 timer på å lage et gourmetmåltid. Men i motsetning til normalvektige må de når de handler inn finne seg i foraktelige blikk og evt kommentarer om det i handlekurven ligger sjokolade og kremfløte.
Jeg tror faktisk at overvektige er akkurat som alle andre bortsett fra at de har en større kropp, og ser derfor ingen grunn til å gå rundt å analysere verken de eller andres handlevogner for å sjekke om skulle ligge noe der som jeg ikke syns de har godt av.

Jeg føler meg ikke truffet, raskall. Jeg hadde bare ikke sett noen generaliseringer. Hvis noen har skrevet det du referer til, er kommentaren din på sin plass.

Ingen har sagt at overvektige ikke KAN ha mat som hobby, men han tror overvektige FLEST ikke har det.

Jeg tror i likhet med deg at overvektige er vanlige mennesker. Det eneste som skiller dem fra normalvektige er at de tar inn flere kalorier enn de forbrenner.

Nå må du snart forklare hvorfor du stadig føler for å gjøre poeng av at overvektige kan ha mat som hobby. Ingen er vel uenige i det?

Jeg tror hobbygourmet-teorien er en avsporing i den forstand at økende fedme i befolkningen neppe kan forklares med økt interesse for gourmetmat.

Enig. Tror de fleste overvektige har blitt det pga enkel ferdigmat og godis/brus.

Nei, jeg argumenterte jo andre veien, at man ikke nødvendigvis blir overvektig av å ha mat som hobby. Det er ikke det samme som å si at overvektige ikke kan ha mat som hobby. Mor Nille og steiner og slikt.

Mener fedmeproblematikken bunner ut inaktivitet.

Man kjører bil over alt (eller buss med korte belter). Sykler til NØD. Man kjører barna 1000m til skole. Skolene har "gå til skolen aksjoner". Spise er ikke farlig, men det er å sitte stille som er farlig. Spiser man ikke, så er det livsfarlig, spise er en nødvendighet. Det farlige er inaktiviteten.

Kroppen vår ELSKER aktivitet. Den er bygd for å brukes. Brukes den ikke så bunkrer den opp energi til tøffere tider. Bunkrer den opp mye så har den problemer med å kunne brukes. Man får mye større sjanse for "livsstilsplager" med skjelettplager, høyt blodtrykk og hjertelidelser enn andre.

Jeg vil andre godt. Og da ønsker jeg å hjelpe de BORT fra overvekt, og ikke gi de lengre setebelter. Det er nesten som passiv aktiv dødshjelp.

Ved nærmere ettersyn så ser jeg ikke mer enn et par tilfeller av det. Det er nok frustrasjonen over generalisering fra tidligere tråder ang sykelig fedme her på forumet som virker forsterkende for min del.

Jeg blir både skremt og lei meg når jeg ser holdningene som enkelte har i forbindelse med fedme. Det bekrefter trakasseringen jeg har opplevd gjennom mange år som sykelig overvektig. En trakassering jeg hadde klart å avskrive som tilfeldigheter som oppstod fordi jeg tok til meg ting som ikke var ment for meg.

Under har du de utsagnene jeg har reagert på men ikke kommentert spesielt utdypende. De fleste er fra trådstarter men det er også noen andre som har hengt seg på. Alt dette er eksempler på holdninger som nedverdiger overvektige. Sykelig fedme er ALLTID (min påstand) et symptom på noe annet stort galt i livet til de det gjelder. Det er NESTEN alltid psykologiske ting som ligger bak. Man blir ikke bedre i sin psyke av å bli tråkket på, frosset ut og nedverdiget.

I det store bildet i livet til én overvektig kan faktisk et setebelte som ikke passer være triggeren for "vinn eller forsvinn" for vedkommende.

Det som gjør det så flott å være en del av menneskeheten er mangfoldet. Overvektige skal også få lov til å være en del av dette mangfoldet.

Silverwrx får da overhodet ingen konsekvenser av at det ligger 2 belteforlengere hos sjåføren på langdistansebussene. Men han synes kanskje det er kvalmende å se overvektige?

+1

Jeg tror fedme er en selvforsterkende ondsirkel. Er man tjukk så kan det resultere i at man sliter med å få seg partner, få den jobben man ønsker osv. Som igjen gir dårligere selvtilit, og man trøstespiser og blir enda tjukkere.

Er det "psykologiske ting" som ligger bak at man er tjukk, eller har man "psyklogiske ting" fordi man er tjukk?

Ja!

+1

Jo - man kan kreve, men det er ikke gitt at man får av den grunn.

Så et par setebelter liggende hos sjåføren medfører at man skal gå på silketøfler?

Sveiver man ned vinduet i det man kjører forbi aspbergere og ber dem legge seg inn på "Veum"?

En med OCD vil vel ha med seg sin egen Antibac og dermed ha løst problemet selv?

Du har så klart rett i det du skriver. Hele samfunnet skal ikke tilpasses avvikene fra hva som ansees som normalt. Men skal man ekskludere de som befinner seg litt utenfor A4-arket?

Det er ikke motiverende å forsøke å gå inn i en klesbutikk og bli stoppet i døra med kommentaren "vi har ingenting i din størrelse". Det er ikke motiverende å få slengt etter seg kommentarer "Fy faen, finn deg ei tredemølle" daglig. Det er ikke motiverende å få kommentaren "Du trenger vel ikke den pølsa der?". Det er ikke motiverende at biler som kjører forbi sveiver ned vinduet og skriker ut griselyder. Det er ikke motiverende å være en del av et samfunn som tilstreber å skvise deg ut.

Alt dette er selvopplevd. Det er ikke overdrevet. Om noe er det underdrevet.

Det jeg tror Jørgen Foss prøver å få frem, om enn med klønete og dumme virkemidler, er at samfunnet ikke skal bestrebe seg å ekskluderer sykelig overvektige. Et par små beltestropper fremme hos sjåføren er ikke at "samfunnet blir holdt som gisler og må gå på silketøfler. Det dreier seg om akseptanse. Akseptanse for at noen er litt utenfor normen.

Blir man til en hver tid minnet på at man er null verdt blir man til slutt null verdt. I egne øyne. Så please, dere trenger ikke hjelpe, dere trenger ikke bruke masse penger, dere trenger ikke å gå på silketøfler. Bare ikke motarbeid mennesker med andre utfordringer enn dere selv.

Tja. Jeg synes på mange måter det er betryggende å se at syklister ikke er det spor bedre enn f.eks. bilister på facebook og nettavisenes kommentarfelt. Alle trenger noen å hate og/eller se ned på. For syklister (eller kanskje det strekker seg til alle som synes det er gøy å trene) så er det de feite som representerer alt som er galt med verden, og som fortjener all forakt det er mulig å mønstre.

Det som er bra med dette, er at det betyr at det er ikke noe galt med meg når jeg synes at alle som ikke er like flink som meg i de områdene jeg synes er artig, er jubelidioter som helst burde vært tvangssterilisert for nasjonens beste. Det er rett og slett blitt fullstendig akseptebelt å forakte alle som ikke er akkurat som deg selv.

Har ikke lest alt her, men at de som blir feite har mat som hobby trur jeg er totalt feil. Så og si ingen av de jeg kjenner som nyter mat er feite. Derimot de som bare dytter inn for å bli mest mulig mett har gjerne et problem.

Selv elsker jeg mat. Men spiser så og si aldri for å bli mett. Jeg spiser enten for å få i meg næringsstoffer jeg trenger eller for å nyte god mat. Sjelden mett, sjelden sulten og ikke feit.

Hvem er det som generaliserer? Dere trekker konklusjoner om samfunnet/syklister på bakgrunn av hva en håndfull mennesker sier og skriver.

Ellers enig at dette med setebelter ikke er noe å diskutere. Hvis det er så enkelt at det bare er å ha 2 belteforlengere liggende hos sjåføren, så trenger men ikke å gjøre dette til en politisk diskusjon.

Mens jeg venter på en evt forklaring på hva du ønsket med denne gjentatte presiseringen, Stine, kunne jeg tenke meg å spørre: Tror du at de fleste overvektige har mat som hobby?
a) Nei
b) Ja
Jeg spør fordi jeg tror du er enig med meg til tross for at du selv tror du er uenig.

Det mest komiske / tragiske jeg opplever rundt fordommer er at mange, og da mener jeg mange, de rister på hodet av folk som er store, overvektige eller feite når de ser de på gata. Mange tenker, og noen sier også høyt slank deg, tren - gjør noe med deg selv.

Hva er komisk/tragisk med dette?

Vel- de samme folka, de rister på hodet av de samme store menneskene når de sykler, løper, går på ski, svømmer eller går på tur for å forsøke og endre på det livet de har ført som "alle" (veldig mange) rister på hodet av at de har levd frem til d.d.

Mange kunne nok gjort som Raskall og undertegnede på et tidligere tidspunkt hvis det ikke var for mange av disse fordommene.
Sant skal sies, personlig har jeg alltid stått med rak rygg, og hatt evnen til å svare både raskt og godt (spydig) for meg, så jeg har egentlig ikke kjent akkurat dette på psyken selv. MEN, jeg kjenner andre som sliter mye både rundt vekt og andre problemer.

Det kuleste jeg vet, det er å starte på et ritt og få sånne små smil, hoderystninger og noen kommentarer fra en del folk som ser meg (95 kg er fortsatt ganske mye) for så å sykle fra dem. Hehe, det utrykket de får = priceless.
Det er faktisk en av mine motivatorer for hard trening. Jeg bryr meg nemlig fint lite om annet enn gleden over å kunne sykle (det er ikke en selvfølge) gleden over å være ute i frisk luft ja rett og slett gleden over å ha et godt liv.
At treningen etter hvert har ført til at selv en dvask kar også kan sykle rimelig greit (dog ikke i supermosjonist tempo) gjør seg veldig godt når jeg møter slike folk.
Enkelte fortjener mer enn andre å bli satt på plass, og hva er da bedre enn at de blir satt på plass av en de egentlig ler av og på en måte driter ut?
Blir til og med merket i Birken av innsatsen man er villig til å legge ned kun for å se blikket dems som er mer enn overrasket opp de bratteste kneikene :-)

Men, Foss, han bør slutte å lete etter unnskyldninger og heller jobbe for at de som trenger det skal tørre å si: Hei, jeg er overvektig, jeg har mistet kontrollen og jeg trenger hjelp!

Jeg har ikke sagt at de fleste overvektige har mat som hobby, men at det like kan være lik stor andel her som i befolkningen ellers. Og det tror jeg faktisk. Noen overvektige har faktisk også mat som yrke - er kokker. Og jeg mener ikke at dette er en hovedårsak til sykelig fedme.

Jeg tror ikke, men vet, at jeg stort sett ikke er enig med deg i noe som helst i denne tråden.

Dette er ikke en viktig del av denne debatten. Raskall og Lurifax har derimot hatt flere tankevekkende innlegg som jeg synes det er mye viktigere å fokusere på.

Hjelpe meg. Poenget som jeg prøver å få frem er og som du fremdeles ikke tar, er at du ikke greier å lese hva jeg skriver og forholde det til det. I stedet tillegger du meg meninger som jeg ikke har. Om det skyldes forsøk på hersketeknik eller om det bunner i utrolig dårlig leseforståelse, vet ikke jeg, men jeg vil gjette på det siste. Både Dan, Dexter pg jeg prøvde å fortelle deg hullene i logikken din, men heller ikke det gikk inn.

Jeg skrev. "Jeg tror ikke at de fleste overvektige har mat som hobby". Du skriver at du tror det er like stor andel er som i befolkningen ellers. Forstår du at det betyr at vi er enige eller må jeg forklare hvorfor en gang til? Jeg har allere sagt det samme som deg - at det er like stor andel som i befolkningen som ellers. Sorry - altså men det er utrolig lite lærerikt å disktuere mot folk som ikke diskuterer mot det man skriver, men mot sine egne gale tolkninger.

Da har jeg en oppgave til deg. Underbygg den påstanden med å finne EN ting jeg har skrevet i denne tråden som du er uenig i.

Når du har funnet ut at du ikke var uenig likevel, synes jeg en beklagelse for å påstå at jeg mener ting jeg ikke mener kan være på sin plass.

Dere er enige dersom det er korrekt at andelen overvektige som har mat som hobby er nøyaktig like stor som andelen i den generelle befolkningen som har mat som hobby. Vis oss din dokumentasjon på det.