Leddgikt og forsikring.

Angående leddgikt så kan man få avslag på hele personforsikringen, eller en begrensing på den dekningen.

Derfor det lønner seg å tegne personforsikring i "ung" alder, for jenter/damer før man får barn, velter for mye på terrengsykkelen og pådrar seg skavanker osv.

Tar man prosentvise sjansen for at en person blir ufør før pensjonsalder her i Noreg så er det vel 50% sjans for jentene iallefall. Det er større sjans for å bli ufør enn å vinne i lotto. Personforsikring er jo sånn sett et veddemål (der du taper uansett).

Ikke forsikring, ikke ufør =flaks.
Har du ikke forsikring, og blir ufør=tap
har forsikring, blir ufør= tap men en økonomisk kompensasjon.

Jeg har en kritisk sykdom til noen hundrelapper, den dekker blandt annet kreft, og en av 4 får kreft. 44/100 får kreft i dag, og 1 av to om noen år. Greit veddemål det å legge 400.- årlig i det synes jeg. http://www.forskning.no/kortnytt/343810

Og barna våre er forsikret. Der er konsekvensen størst.

Trenger ikke ha lån heller. Ett annet dilemma, ved død, er at dersom man har store verdier, og dør, så er det og endel arveavgift som skal betales ved formuesoverføringen.

Rådet er iallefall til å tenke igjennom hva som sjer om det utenkelige skjer. Og om man ønsker å dekninger for dette. Man trenger ikke.

Men da er vi ganske langt borte fra leddgikt..

Irrasjonell fordi forholdet mellom innbetaling og utbetaling sannsynlighetsteoretisk alltid er tap. Frykten koster mer enn det er holdepunkt for, og derfor ikke rasjonelt å tegne forsikring.

...

I økonomiens verden betyr rasjonalitet å ønske å få mest mulig for penga.

...

Strengt tatt betyr det å få mest mulig nytte for innsatsfaktorene.

Forsikring er kun lønnsomt for

a) Forsikringsselskapene
b) Personer med skjult info/agenda.. Notoriske svindlere, sykdommer som ikke opplyses o.l. mangel på åpenhet ved inngåelse av avtalen. Strengt tatt så er dette svindel. Men mange lever jo greit med det.

Selskapenes levebrød er folkets irrasjonelle frykt. Du vil ikke finne noe lønnsomt alternativ. I så fall har selskapet så dårlige analytikere at det burde vært konkurs for lenge siden. Kan vel godt tenkes at du likevel vil finne "bedre enn andre" alternativer. Det kan jeg ikke hjelpe deg dessverre, da jeg aldri forsikrer noe som helst selv.

Forsikring er ulønnsomt

Hvis man frykter for å bli syk bør man kanskje undersøke hvilke politiske partier som er riktige å stemme på, fremfor å finne ut hvilke forsikringsselskaper man skal fore med penger.

Hvilket parti burde man stemme på i stedet for å tegne uføreforsikring?

Hehe, klassisk tabbe. "Jeg driter i åssen det går med meg bare rikingene ikke får mer!!!!!"

Et sivilisert og sympatisk samfunn tar vare på de svakere stilte på best mulig måte. Hvis man frykter for å bli syk bør man kanskje undersøke hvilke politiske partier som er riktige å stemme på, fremfor å finne ut hvilke forsikringsselskaper man skal fore med penger.

Jeg er rimelig trygg på at om du ser litt nøyere etter så er det temmelig stor grad av tverrpolitisk enighet om trygdeordningene.

Ikke helt uenig, men hvis man ser enda litt nøyere etter så ser man at det stor forskjell på i hvilken grad partiene åpner opp for endringer i visse retninger. Ikke bare for de som benytter trygdeordningene, men også for de som er i arbeid. Jeg mener for eksempel at mange som stemmer Frp har alt å tape på at Frp når frem.

Her må du utdype litt. Er det sykelønn du tenker på?

Du blander sammen nytte og netto profit. For de fleste er marginalnytten synkende (med økende formue) og man vil være rasjonell selv om man forsikrer seg siden netto nytte over tid blir positiv.

Dette er bare tull, Abit.

For det første burde du ha lært på BI at man skal måle nytte, ikke penger. Da faller hele argumentet ditt om forventet pengeverdi sammen så det singler.

Nemlig. Det får du ikke uten å tegne forsikring, enkelt og greit.

Hvis du eide en bolig til 5M, ville du betalt 1000 kroner i måneden for brannforsikring, eller 360 000 over 30 år? Hvis ikke, hva er argumentene?

Dette opplegget har du kommet med før, bl.a. her. Da gav jeg deg et svar, der jeg bl.a. la til et par punkter på lista di og kom med noen eksempler på at det hadde lønnet seg for meg. Helt uten at jeg er verken lystløgner eller forsikringsselskap.
Dette svaret har du hittil ignorert eller bare oversett

Poenget var at forsikring også er lønnsom for (jeg fortsetter lista di):
c) De skikkelig uheldige! Man er jo ikke nødt til å lyve når det faktisk har skjedd. F.eks. et tyveri, et uhell eller en skade.
d) De som ønsker forutsigbar økonomi. Faste utgifter er lettere å takle enn store engangsutgifter. Mange ønsker ikke å sitte med enorm risiko (miste hus, bil, inntekt osv) og vil godta å betale en månedlig sum for å forsikre seg mot det. Som andre har nevnt tidligere her i tråden, fører dette til at risikoen blir spredd ut på flere.

Det å binde renten er et tilsvarende eksempel. Stort sett bare bankene som tjener på det, men hvis du har en anstrengt likviditet så kan det være lurt med forutsigbarhet. Men siden konsekvensen for folk flest er til å leve med pt, så gjør veldig få det.

Jeg kommer kanskje til å angre på at jeg bringer politikk på banen, mest fordi jeg kan alt for lite om det, men allikevel:

Et sivilisert og sympatisk samfunn tar vare på de svakere stilte på best mulig måte. Hvis man frykter for å bli syk bør man kanskje undersøke hvilke politiske partier som er riktige å stemme på, fremfor å finne ut hvilke forsikringsselskaper man skal fore med penger.

Du mister ikke bare inntektsgrunnlaget du har i dag, du får også store utgifter til behandling og medisiner.

Jeg har en person i familien som er sterkt angrepet av leddgikt og ser hva det koster, både i penger og helse.

Så kan man jo selvsagt lure på hva som gir best avkastning, en stemmeseddel eller intens sparing. Jeg ville gjort begge deler.

Jeg blander ikke sammen. Nytte er individets maksimeringsproblem, profitt er bedriften.

Jeg mente selvsagt gitt at du hadde valget, dvs ikke har lån, ellers blir spørsmålet meningsløst.
Det som pålegges deg, kan du ikke gjøre noe med. Betyr likevel ikke at det er lønnsomt. Skatt er et annet eksempel. Skatt er forsikring. I mitt tilfelle har den hittils kun vært et enormt tapsprosjekt. Får håpe jeg blir alvorlig syk

Hvordan forklarer du da at forsikringsselskap gjenforsikrer seg? Er de irrasjonelle? De skal jo være minimum risikoindifferente.

Dette har jeg også gitt deg svar på før.

c) Fins ingen skikkelige uheldig. Fins bare de som dør før ting jevner seg ut. Ingen av oss kan vite om vi vil være uheldige i 2013

d) Ja disse personer er risikoaverse og for derfor økt deres nytte gjennom forsikringer. Risikoaversjon er alltid et tapsprosjekt apriori rent økonomisk sett. I tillegg må disse betale lønningen til forsikringsselskapet + utbetaling til svindlere. Jeg tar ikke med utbetalingene til de virkelige uheldige, da dette er en del av den reelle premien og ikke den oppblåste (som svindling gir). Heldig person + uheldig = nullsumspill (balanse bjarne) + lønn til selskapet + dekning for svindling, sagt enkelt

Isåfall uten å vise at det var meg du svarte.


Jaha.
Hvis f.eks. blokka jeg bor i brenner ned, eller hvis en trailer havner i feil kjørebane og gjør meg lam fra livet og ned, er jeg slett ikke uheldig. Ut fra din liste ser jeg at jeg - siden jeg ikke er a) et forsikringsselskap - må være b) en person med skjult agenda, svindler eller lysløgner. Ikke særlig treffende karakteristikk, eller hva synes du? Eller mener du at man i en slik situasjon ikke vil spare noe som helst økonomisk på å ha forsikret seg (f.eks. uføreforsikring, brannforsikring e.l.)?


Her innrømmer du ihvertfall at enkelte bare lider av tapsprosjektet "risikoaversjon" i stedet for å være a) forsikringsselskap eller b) svindlere. Takk for innrømmelsen

Risikoaversjon kaller du det altså, det å ønske å fordele utgifter jevnt utover for å unngå å gå på en kjempesmell og potensielt bli ruinert for resten av livet (bankerott, gjeldsoffer, personlig konkurs, kall det hva du vil). Du må gjerne få risikere liv og lemmer og alle dine slektninger, men enkelte ønsker mer trygghet.

Jeg kan gjerne ta risiko i situasjoner jeg selv har kontroll på (kjøre på ski i høy fart mellom trærne, sykle i skogen, osv), men jeg vil gjerne minimere risikoen i situasjoner jeg ikke bestemmer over (f.eks. de som kjører i motsatt kjøreretning på landeveien, eller de som glemmer kokeplata på full fyr i etasjen under meg, eller en potensiell kreftsvulst i balla). Å forsikre seg mot å få en økonomisk kjempesmell hvis noe slikt inntreffer kan absolutt være verdt noe, selv om det koster noen hundrelapper i året.

Eksempelet du ikke kommenterte i den andre tråden: Jeg betalte altså 385 kr/år for utvidet skiskytterlisens (en utvidet forsikring, ca 100 kr dyrere enn den vanlige) og slapp dermed en engangsutgift på >20.000kr da kneet mitt sa takk for seg. Det er mulig jeg ifølge deg hadde diagnosen risikoaversjon, men i ettertid må jeg si at jeg selv synes det var lurt å ha utvidet lisens. Til tross for at jeg ikke er et forsikringsselskap og ikke er lystløgner eller svindler.

Igjen, du har i de siste innleggene vist at du ikke kan noe som helst om nytteberegning, men at du har lært deg et par fancy ord.

De som heller vil betale 1000 kroner i året enn å risikere å miste huset sitt trenger ikke være svindlere eller idioter.

Innrømmer ingenting. Gjentar bare det samme jeg har sagt tidligere.
Har aldri sagt at du må være svindler for å gidde forsikre deg. Derimot sagt at kun svindleren, som gruppe, vil tjene på den. Om du leser andre poster, så ser du at jeg skriver at hele forsikringsbransjen lever av risikoaversjon hos folket. Svindlerne er også et tapsprosjekt for bransjen.

Forsikring er kun lønnsomt for

a) Forsikringsselskapene
b) Personer med skjult info/agenda.. Notoriske svindlere, sykdommer som ikke opplyses o.l. mangel på åpenhet ved inngåelse av avtalen. Strengt tatt så er dette svindel. Men mange lever jo greit med det.

c) De skikkelig uheldige! Man er jo ikke nødt til å lyve når det faktisk har skjedd. F.eks. et tyveri, et uhell eller en skade.

d) De som ønsker forutsigbar økonomi. Faste utgifter er lettere å takle enn store engangsutgifter. Mange ønsker ikke å sitte med enorm risiko (miste hus, bil, inntekt osv) og vil godta å betale en månedlig sum for å forsikre seg mot det. Som andre har nevnt tidligere her i tråden, fører dette til at risikoen blir spredd ut på flere.