Landevei #8, hva synes leserne?

Er bladet kommet i kiosken nå?

Jeg kjøpte i hvertfall blad i dag.

Jeg har kun bladd gjennom og smålest litt, men er veldig imponert!
Både det grafiske og innholdet ser ut til å være noe av de beste jeg har sett i noe sykkelblad, noen sinne!
Rent grafisk så kunne man sikkert pusjet det enkle og minimalistisk enda mer.

Flott blad, liker det veldig godt.

Men jeg tror det har falt ut en sykkel i testen "Verdens Beste"
Den som var i gult i siste ettappe av Tour The France kunne jeg ikke finne noe om.

Staal3

Verdensmestersykkelen frå Valkenburg var med den.
Det var fleire syklar me kunne tenkt oss å ha med, men ikkje alle importørar har tilgjengelig neste års modell (i rett størrelse) på tidspunktet for testen. Det er 16 forskjellige sykkelprodusenter å ta av i proffsirkuset.

Flott blad. Jeg irriterer meg ikke så mye over trykkfeil her og der, det er det ingen aviser eller blader som klarer å unngå. Imidlertid synes jeg det er litt overdreven bruk av komma i blant, for eksempel setningen "Om ønskelig, kan du lett bikse tresifret fart, men da skal du være bra følelsesløs".

Ikke en stor sak, men det ødelegger litt flyten i ellers fint språk for min del :-)

Da ser man i tillegg hvilket slit det er å være sykkeljournalist og måtte sykle den samme svingen eller bakken gang på gang på gang til fotografen er fornøyd.

Bladet er alt for kort og kommer for sjelden. Ellers meget fornøyd. Hadde kanskje vært moro med litt mer utstyrstesting.

Helt topp blad! Gleder meg allerede til neste nummer. Kanskje med interessante reportasjer fra vårens store klassikere?
Synes for øvrig at det er god balanse mellom sykkeltester, produktnyheter og løyper/turer.
Ønsker meg kanskje enda flere sider, men kvalitet er viktigere enn kvantitet!

Det beste bladet som havner i min postkasse. Hvis det skulle være noe jeg savner så er det mekke tips. Mener terrengsykkelbladet har det !!

Flott blad! Spesielt bildene er nydelige.
For min del er turrapporter og utstyrstesting/drops det beste, så gjerne mer av dette. Vil gjerne ha med kart/høydeprofiler i turreportasjene, men uansett kudos for å oppgi nettadresse til turene.
Skulle gjerne sett artikler på bekledning i ulike vær/temperaturer og treningsstoff.

Stort sett fint blad, som styres av folk med god smak. Noen skjønnhetsfeil skal det jo være. Her et par merknader fra innsiden av tekstbransjen: Jeg slutter meg til det som sies om kommatering, som jo burde være en grei sak å fikse dersom man har proffe folk som leser korrektur. Bare i Geiranger-saken må det ha vært minst femti kommafeil. I samme sak kunne nok det i overkant sprektblomstrende språket vært skrudd et hakk ned – det går på bekostning av lesbarhet og informasjon. Selv om det ikke alltid er slik at less is more i sykkelsammenheng, går det likevel an å prøve som tekststrategi. Sanremo-saken kunne jeg ønsket meg var mer informativ. Steder, detaljer, navn, praktisk info etc. drukner litt i skildringene av interne gruppebetraktninger. Koselig nok, og gjenkjennelig tur- og gjenopplevelsesglede, men kompistonen kan med fordel varieres litt. Et litt pussig utslag av dette er at disse turreportasjene stadig vekk forteller hva fotografen holder på med, men ofte får vi ikke vite noe mer om hva han har fått ut av dette – så et ønske kunne være flere bilder, eller evt. bedre koordinering av bilde og tekst.

Så, ja, Landevei er et fint blad, men kan ennå bli et bedre journalistisk produkt. Stå på!

25. februar begynte bladet å dukke opp hos abonnentene...
I dag er det 5. mars, og fortsatt bare reklame og regninger i min postkasse.
Nå er jeg fra før klar over at jeg hører under Norges dårligste/tregeste postkontor (Økern), men; hvor lenge skal jeg fortsette å vente før jeg kontakter redaksjonen og hører hva som er galt?

Noen andre som fortsatt ikke har fått bladet?

Generelt, til alle lesere! Om det er noe feil med distribusjonen, må du sende mail til eksponert(a)friflyt.no. Der sitter folkene som styrer med utsending av blader, abonnementslister o.l.

Vi har definitivt våre feil og mangler, men det er heldigvis svært sjelden slett arbeid fra redaksjonens side som gjør at bladet for noen forsvinner i posten

PS: Vi setter pris på tilbakemeldingene som er dukket opp til nå, og har i tillegg fått mange på e-post. Begge deler er like hyggelig!

+1

+1 på den. Som jeg har sagt over så er ikke korrekturlesing særlig kostbart tidsmessig hvis man gjør det på riktig måte. Det dreier seg om å lage rutiner og sjekklister slik at man fanger opp forandringer fra forrige korrektur. Har litt følelsen av at artiklene blir sendt på gjennomlesing og førstekorrektur, deretter blir halvparten av teksten redigert og så tar man en veldig kjapp gjennomlesing på slutten siden "det jo allerede er korrekturlest". Mulig det ikke er slik det foregår i det hele tatt, men symptomene er der helt klart.


Litt enig og litt uenig. Hvis jeg vil ha informasjon om turer så kan jeg lese På Sykkel fra SLF. Det blomstrende språket blir litt som et varemerke for herrer Alpers, Haslemo og de andre. Når jeg leser disse tekstene så ser jeg for meg hvordan de sitter og smatter på ordene før de skriver dem ned med fjærpennene sine. Og selv om jeg har truffet noen av skribentene i det virkelige liv så bygger min følelse av å kjenne dem mer på hva de skriver enn på de møtene vi har hatt, og dermed tipper jeg den jevne leser også føler at de lærer dem å kjenne. Så jeg tar det blomstrende språket som et sjarmerende trekk mer enn som et utslag av pretensjøsitet (eller hva det kan hete på norsk).


Uten å overanalysere er jeg litt enig der. Jeg ønsker meg mer av skribentens refleksjoner rundt syklingen og omgivelsene, rettet til meg som leser, og mindre av beskrivelser av gruppedynamikk som gir følelsen av å være tilskuer på en fellestur (selv om det er det man jo faktisk er).


Helt enig. Det nevnes gjentatte ganger fotomotiver i teksten som ikke dukker opp i trykk. Så når første tekstutkast er ferdig burde man velge bilder, og så når man har valgt bilder burde man gå over teksten igjen og tilpasse den til bildene.


Faktisk så fint at jeg snart må bestille alle utgavene som har gått meg forbi i det jeg tok noen års papirsølibat. Jeg abonnerer jo ikke en gang på Rouleur lenger...

Dette er jo også et sjangerspørsmål: Hva vil man at disse turreportasjene skal være? Guide til leserne? Sykkelessayistikk? Fotoreportasje? Nå ble det nok litt mye med to slike omfangsrike og delvis like saker i samme nummer, mulig det er tilfeldig, men klarere valg av format kunne nok fungert avklarende i så måte. Et blad som Peloton lider - eller led, jeg leser det ikke lenger - helt klart av manglende tydelighet på dette punktet. Roleur har vært flinkere til å skille mellom sjangrene, men man merker jo at de også med jevne mellomrom går tom for stoff (og skribenter!).

Jeg glemte et punkt på listen:
En helt konkret ting jeg ønsker meg, er mer historisk stoff fra vår egen hjemmebane. Det må vel finnes noe bra bildemateriale å grave opp fra de siste tretti-førti årene, lokale ritt som er utgått på dato? Og gode historier?

Etter å ha lest, tittet og tittet igjen har jeg et ønske om bildene til testene. Sett setet i en "passe" høyde. Nå ser det ut som om lange slaper på over 190 har testet 56 og 58 størrelse. Og sånn kan det vel ikke være

LarsB

Kan ikke huske å ha sett noen noengang gjøre karriereretrospektive dybdeintervjuer med Knudsen, Pedersen og Lauritzen. Nå om Alpers kunne finne groove i noe slikt, slik han fant den i David Millar-portrettet, er vi på.

Forresten liker jeg at skribentene kjører den subjektive linjen.

Det stemmer at vi testet sykler i str 58, noe som er til forveksling likt den størrelsen vi kjører på i det daglige! Meridaen er testens eneste i str 56, men denne er i praksis lik en sykkel på 58. Sykkelens størrelse er viktigere enn tallet på rammen. Dog savner jeg en felles standard for dette, i likhet med hva gjelder ladere til telefoner.

Får vi "tester" av turritt i inn- og utland? Jeg hadde for eksempel ikke hørt om l'Eroica før siste nummer av Landevei, og det høres jo ut som det må være et perfekt utgangspunkt for både rittrapport, reiseskildring, og bildeserier.

L'Eroica er en drøm for mange, og ja, vi jobber med å få syklet det rittet. Kan dog ikke love! Vi kjører og har kjørt mange ritt i inn-og utland, og omtaler dem i større eller mindre grad titt og ofte.

En utfordring med L'Eroica er at man må kvalifisere en tidsriktig sykkel. Denne må være eldere enn 30 år, eller der omkring, og aller helst original. Frem til for noen år siden var det også en åpen klasse i L'Eroica, men denne ble droppet da proffrittet dukket opp.
Proffrittet går på våren - gikk forrige helt, men turrittet med veteransykler går i september/oktober.

Pre 1987 og rammegir.

Er det mulig å kjøpe gamle blader for de av oss som ble kjent med Landevei litt sent? :-)

Ja, du kan bestille bladene på shop.landevei.no eller sende e-post til eksponert@friflyt.no
De tidlige bladene er ganske tidløse.

Takk for raskt, og positivt, svar!

Faktisk er reglene enda mer spesifikke. Man må ha pedaler med reimer. Man må ha hjul med minst 32 eiker og maks 20 mm felghøyde. Og så det som jeg lurer litt på i henhold til min egen sykkel; Det står at man ikke må ha bremsekabler i styret. Min har bremsekablene teipet mot styret. Teller det som "i styret"? Det var da ikke særlig uvanlig med aerohendler før 1987?

1987 er det siste året Campagnolo Super Record ble produsert.
Da C-Record ble introdusert i 1986 kom (i tillegg til Deltabremsene) også bremsehendlene som lot en velge mellom "åpen" bremsekabelføring og "aero" bremsekabelføring.

Jeg tror vi har cutoffen, gitt.

Kan sikkert stemme. Jeg kjøpte mine første Campa aerohendler i 1986 eller muuuligens i 1987. Idiotisk konstruksjon med små hjul inne i hendlene som vaieren skulle gå rundt. Resultatet var dobbelt, simultant vaierbrudd når vaieren ble knekt rundt dette hjulet. I tillegg forutsatte disse hendlene at man trakk vaierstrømpene inne i styret. Det holdt ikke å teipe dem inntil styret.

Uansett så er det jo litt trist hvis jeg ikke skal ha lov til å bruke min Nishiki fra 1982 fordi Shimano var fem år tidligere ute med dette enn det Campagnolo var. Hvis ikke jeg da skifter ut bremsehendlene, men det blir jo bare tøys hvis man må endre sykkelen fra originalstand for å oppfylle kravene selv om sykkelen er godt og vel gammel nok. Her må det mailes litt med sekretariatet.