Byggetråd: en lang vei til en moderne grus-sykkel

Det var en gang jeg hevdet hardnakket at verden ikke ble bedre enn XTR M950, at skivebremser var en motegreie som kun var for engelskmenn og utforsyklister, og at min egen stolthet, en Dean Scout, var den siste sykkelen jeg noen gang kom til å trenge. Så feil kan man ta.

I snart et halvt år har dette prosjektet sakte men sikkert krabbet framover, men det har inneholdt så mange ”interessante” små vendinger at dette har vist seg å være alt annet enn A4.

Det er nok lys i enden av tunnelen, det er et håp om at man etter hvert skal komme i mål, men veien har vist seg til tider så kronglete at den kanskje kan bidra til litt lett underholdning for omverden. Om ikke annet bør denne byggetråden være grei terapi for meg, og kanskje være en oppmuntring til alle som vurderer å gå løs på et eget prosjekt. For om dette faktisk går bra, ja da burde det være håp for alle.

Så, velkommen til en ekstremt unødvendig og omfattende, for ikke å snakke om kostbar, vei til en grus-sykkel anno 2013.

Alle historier starter et sted, men denne startet ikke helt der jeg forventet. Jeg må innrømme at jeg opp gjennom årene har smugkikket på bruktannonser og ebay, spesielt på hardtail-rammer av karbon. Det er noe magisk med dette materialet, og ønsket om å prøve en skikkelig karbon-sykkel har vært der lenge. Dessverre har det stoppet seg selv veldig fort pga pris. Uansett hva man så på ble jo dette dyrt, alt for dyrt. Og jeg hadde jo tross alt en sykkel.

Så, når jeg kom over en Pace RC-31 her på forumet var det det perfekte kompromisset. Jeg kunne tilfredsstille utstyrssuget, det var karbon, det var en gaffel jeg hadde hatt lyst til å prøve helt siden jeg kjørte på min gamle RC 36 Ti, og siden jeg kjørte stadig mer grus så var den egentlig midt i blinken.

Jeg sikret meg gaffelen, og nå skulle egentlig alt gå på skinner. Alt jeg trengte var v-bremsfester, og for å sitere et underholdende britisk tv-show – how hard could it be? Ganske var svaret. Men lenge før jeg fikk gått 100% inn for denne oppgaven tok prosjektet nok en vending. Et skambud på eBay gikk plutselig inn. Heller overraskende var jeg plutselig eier av en ny ramme. Riktignok ikke karbon, men en Cannondale Optimo aluminiums-ramme fra 2006, og en av de siste amerikansk-produserte. Jeg har alltid likt F-serien til Cannondale, jeg har fantastisk gode minner fra min gamle Manitou HT (som dessverre måtte bøte med livet etter et ublidt møte med en bil), og nå hadde jeg jo løst hele v-brems problemet. Det kom til å bli en helt ny sykkel, og jeg skulle endelig finne ut av hva dette skivebrems-hysteriet handlet om.

Spenning var stor da rammen endelig ankom. Dyrebare løfter om trygg pakking viste seg å bli innfridd, og selv prosessen gjennom tollen var smertefri. Men før jeg fikk muligheten til å nyte dette gjorde jeg den første ”oppdagelsen”. Det var noe løst inne i rammen, nærmere bestemt i down-tube’n (heter sikkert noe på norsk også). Og ikke bare det, det fantes kun en liten åpning inn til røret som var alt for liten til at hva nå enn denne løse delen var. Dette ble etterfulgt av flere runder med banning, risting og forsøk på pirking. Etter hvert inneholdt kveldene en fast runde hvor jeg mer eller mindre liggende prøvde å lure den lille delen til å åpenbare seg, etterfulgt av flere kreative forsøk på å få den ut uten å gjøre noen skade. Den hadde jo kommet inn på en eller annen måte.

Gleden var kortvarig når jeg endelig klarte å få den ut. Det var en rivnut (gjengepartiet til flaskeholderfestet), men den var ikke alene. Heldigvis hadde jeg etter hvert utviklet en ganske snedig teknikk, og etter ikke alt for mange runder var de ute begge to.



Det viser seg at forrige eier tydeligvis hadde hatt noen mislykkede forsøk på å installere nye fester, og ”glemt” å informere meg om dette.

Sett Pace på Dean, putt på SRAM XO 2*10, skivebremsadapter og moderne (dyre+karbon) komponenter ellers, så knekker du til med hjul på karbonfelger som avslutning.

Sånn. Det er ikke så vanskelig og resultatet blir flott. Og gamliser som meg vil bli misunnelige.


LarsB

hoi! Du poster så fort at jeg ikke rekker å skrive mitt før du har postet to nye innlegg. Her går det unna.

Hehe, som sagt - dette har blitt en lang og komplisert historie etter hvert, så innleggene nå til å begynne med blir litt mer for å dokumentere hva som har skjedd. Men jeg kan love deg at løsningen du skisserer ble nøye vurdert, helt til jeg plutselig hadde en ekstra ramme. Og så var jo muligheten for å ha enda en sykkel svært fristende, så da var det ingen vei tilbake...

For å få en penest mulig sykkel med den rammen som utgangspunkt så ville jeg valgt noen kule detaljer å pynte den opp med.
Blå,rødt eller grønt anodisert som tema kan bli pent(styrelager,hurtigkoblinger osv.),men det må ikke bli for mye.

Bare sort blir kjedelig.

For å holde det litt old school: purple ano!

He he...

Gjett hvem som hadde en "purple ano" sykkel på det glade 90-tallet( ) ...

Hehe. Jeg hadde aldri råd til Ringlé og Control Stix i de fargene, gitt :/ Nå har jeg Purple ano styre på fatbiken, samt har fått styregodkjennelse på opphengskroker i samme farge på knaggerekken i gangen når vi flytter. JIHA!

Ramma var lilla ano og svart i tigerstripemønster,hadde ett par lilla ano detaljer som var ettermontert.

Jeg skjemmes enda over hvordan den så ut.

Tilbake til byggetråden..

Må innrømme at litt old school var blant de første tankene som streifet meg, men så skulle jeg jo prøve å være litt tidsriktig denne gangen da. Riktignok er en 6-7 år gammel ramme kanskje et dårlig utgangspunkt sånn sett, men de få lilla anodiserte delene jeg har liggende har blitt holdt langt unna så langt.

Men tilbake til prosjektet. Etter fjerning av løse deler kunne jeg endelig vie hele min oppmerksomhet til rammen. Og for en ramme. Overdimensjonerte aluminiums rør, sømløse overganger og pent pussede sveisinger. Akkurat så herlig som jeg husket det fra gamle dager av. Rammen var bare litt mer sliten enn jeg hadde sett for meg. Den var tross alt brukt, men i tillegg til småsår og rester etter ulike klistremerker oppdaget jeg bobler i lakken. Diskré plassert, men summen ble den at rammen faktisk ikke var i nærheten av den tilstanden jeg forventet meg.

Det kloke hadde sikkert vært å snu på dette tidspunktet. Gå tilbake til den gamle sykkelen, glemme det hele. Det ville trolig spart meg mengder av både tid og penger. Dessverre er jeg alt for sta til å bare gi opp sånn helt uten videre, nå begynte det jo å lukte litt utfordring av prosjektet.

Isteden for å se problemer så jeg muligheter. Om den gamle lakken var dårlig kunne jeg jo bare lakkere den på nytt. Ikke bare det, men nå kunne jeg jo bestemme alt selv. Med Cannondale Bad Boy og Flash Ultimate som inspirasjon begynte nye planer å dannes. Jeg vet at man kan komme langt med litt nøyaktighet, men jeg har stor respekt for fagfolk når det gjelder lakk. Det tok ikke lang tid å fikse en avtale på lakkering, det var bare en liten hake – jeg måtte fjerne lakken selv. Igjen…how hard could it be? Jeg mener, litt pirking viste jo at det var et svært tynt lag med lakk.

Noen timer med sandpapir og urovekkende lite fremgang beviste nok en gang at dette ikke skulle bli lett. Sandblåsing ble raskt utelukket, glassblåsing og annen ymse blåsing ble utforsket, men ingen i nærheten kunne hjelpe meg. Lakkfjerner ble siste utvei. Snill og hjelpsom person i malerbutikken sendte meg hjem med Duxola, nå skulle det bare pensles på, godgjøre seg i en halvtime og så skulle lakken være borte – hva i all verden tenkte jeg på når jeg begynte med sandpapir?

Nok et slag i ansiktet…denne gangen fra framskritt. ”Nye” Duxola var så miljøvennlig at den lot lakken min ligge urørt, noe litt søking på nettet fort avslørte at jeg ikke var alene om å oppleve. Ikke bare det, selv limrester etter klistremerkene forble på rammen. Men ut over det ble den ganske ren da…

Redningen ble en eldre guru på Maxbo, som fnyste av disse nye miljøvennlige greiene og som tydeligvis hadde litt sympati for min situasjon. Fra noen esker bak på lageret kom han med noe som de ikke lenger hadde lov til å selge, men jeg kunne få en kanne for å teste ut…det burde hjelpe mente han. BASOL! Neppe svanemerket, og jeg aner virkelig ikke hva som er i den gugga, men jeg skylder firmaet en stor takk. Jeg beholdt vettet, sånn mer eller mindre, og endelig både så og hørte jeg denne berømmelige boblingen jeg hadde lest om. Det skulle fortsatt kreve en del arbeid, men nå var det faktisk mulig å se framgang.






Og etter noen timer med sandpapir begynte det endelig å ligne på noe:

Er ikke dumt å lakkere på nytt igjen,duxola problemer er det flere på forumet som har hatt.
Du kan jo også beholde den uten lakk når du får fjernet lakken...

Nye dekaler finner du på ebay for en billig penge:

http://www.ebay.com/sch/i.html?_trksid=p...0&_from=R40

Hvis hele ramma er like pen etter lakkfjerning som på det bildet der -> Nye dekaler + klarlakk = porno Hvis man ikke må grunne alu for å få lakk til å sitte da, det har ikke jeg noe greie på.

Nei, 2K klarlakk sitter det. Får bokser med 2komponent klarlakk nå. Geniale. Lite søl, enkle i bruk, sammenlignet med å blande 2K selv. Med en god spraydyse skal det la seg legge pent.

Fin ramme.

Kan anbefale Biltema sin malingfjernergele t rund 70 kr. Jeg gidder ikke bruke han sker og sånt når jeg smører den på. Er økologisk nedbrytbar, så er neppe så farlig (men svir jo litt da etter litt søl på henda i 5 min. Likevel ikke kaustisk soda farlig). Likevel funker den. Et litt tykt førstelag og den ville sett ut som bildene etter basol. Du fikk da rengjort den godt til slutt. Misunner deg de sømmene der, spesielt når det kommer til fjerning av gammel lakk. Godt resultat, må bli fornøyd lakkerer også.

Må være at du syns det å blande er så stress. Fikk liksom inntrykk av at du ikke bruker verneutstyr ifm sprayboksen. Får du forresten ok tykkelse ut av en 400 ml boks .

Når det gjelder farge så er Dean'en polert titan, og det blir ikke mye blankere enn det, så jeg hadde lyst på noe som så litt annerledes ut. Inspirasjonskilden ble denne:



Så gjenstår det bare å se om jeg klarer å få sluttproduktet i nærheten eller ikke.

Når det gjelder dekaler gikk jeg rett på eBay og forventet vel egentlig å finne en løsning umiddelbart...men når jeg ville ha Optimo-merkene ble ting plutselig mye mer vanskelig. Etter en del røring rundt på nettet kom jeg over det som kun kan karakteriseres som en gullgruve for de som pusser opp sykler, og den ligger i Brasil. Marco Pollo Pereira driver siden Stickers Design og han har et imponerende arkiv når det gjelder merker til ulike sykler. I tillegg til å være en fantastisk hyggelig og hjelpsom fyr tok det bare en snau uke og 25 USD før jeg hadde akkurat de merkene jeg trengte, god kvalitet og i den størrelsen og fargen jeg ville ha.

Når det gjelder noen av de delene som skal på rammen må jeg innrømme at jeg ganske fort ble preget av nostalgi. Tydeligvis er det en rekke produsenter av kvalitetskomponenter der ute, og mange spesialiserer seg på ultra-lette deler, men også i et ultra prisleie. Heldigvis ble dette langt enklere enn jeg fryktet. I gamle dager så var Syncros Revolution kranksettet og Cattlehead stemen regnet for kvalitetskomponenter. Jeg bruker fortsatt begge og synes de er helt fantastiske, så da jeg kommer over en forholdsvis lett og oppdatert utgave av Cattlehead-stemen, som fortsatt hadde litt av samme utseendet, var det bare å kjøpe. Litt det samme ble det når det gjelder styret og setepinnen. Da jeg fikk se klemme-mekanismen på Race Face Next SL setepinnen var jeg solgt. Jeg krysser fingrene for at den ikke er håpløs, og den er helt klart ikke noen super-lettvekter, men jeg innrømmer det gjerne – jeg er fullstendig blendet av konstruksjonen. Fant et matchende styre som var overraskende lett (tror jeg) – og dermed lever fortsatt drømmen om et budsjett på under 10.000,-…så vidt.





Ekstremt subjektivt selvfølgelig - men jeg synes det er vakkert:)

Dette her blir spennende og se sluttresultatet på :-)

Prosjektet tar sakte men sikkert form, og jeg ser lyst på det hele; rammen er skinnende blank, og lakkering nært forestående. For lettere å kunne se for meg sluttresultatet fant jeg frem de delene jeg hadde og ”prøvemonterte” de, og plutselig oppstår et nytt problem – av en eller annen merkelig grunn stoppet setepinnen opp vel 10cm ned i seterøret.

Mystifistisk tenker jeg. Fram med lommelykt og etter kort tid kunne jeg slå fast at det var ”noe” nede i seterøret. Langt nok ned til at jeg verken fikk tak i den eller helt kunne se hva det var. Etter nok en runde med sindig banning og regelrett graving kunne jeg slå fast at fremmedlegemet var restene av forrige eiers karbon-setepinne. Nok en liten detalj han ”glemte” å fortelle meg.

Det hele kulminerte i det som etter hvert ble et underholdende familieselskap. Problematikken engasjerte flere av de teknisk-begavede tilstede. Etter litt tenking kom vi frem til at håndtaket på suppeøser faktisk var skreddersydd til formålet. Oppvarming av rammen med det man kunne finne av hårfønere (varmepistolen er alltid lånt borte når du trenger den som mest), rydding av middagsbordet og så lettere improvisasjon med litt ymse redskaper og en passe dose rå makt fra tre ivrige sjeler og vips så var den ute. Dessverre gikk flaskeholder-festene med i prosessen, noe som heldigvis lot seg lett fikse hos min lokale sykkelbutikk, men rammen var nå helt fri for fremmedlegemer.

Artig prosjekt
Jeg har gjort noe tilsvarende selv, men valgte å ha rammen ubehandlet etter malingsfjerningen.

Cannondale Resurrection

Hvis du fortsatt har tenkt å bruke Syncros Revolution kranken, så sjekk den nøye. Jeg hadde en slik en før, og den rustet opp innenfra... Temmelig skummelt.

Lykke til videre, blir artig å se sluttresultatet!

Har lest tråden din flere ganger, spesielt etter at mine forsøk med Duxola slo feil, i håp om å finne noe jeg hadde oversett - viste seg vel at det trolig kun var årgangen av Duxola. Sluttproduktet ditt ble uansett veldig bra, så jeg håper å få til noe tilsvarende vellykket.

Det du sier om Revolution-kranken er dog skremmende nytt - hvor fikk du rustdannelsen? Var det i selve festet til kranklageret, eller på andre deler av konstruksjonen? Her må det sjekkes grundig.

Ja, jeg var tydeligvis tidlig nok ute til å få tak i den 'gamle' Duxolaen. Bør tydeligvis ta godt vare på det som er igjen i boksen


Jeg skal ikke 100% garantere at det var rust, men når jeg ristet på krankarmene så hørtes det ut som om det var løse flak av en eller annen art inne i dem. I tillegg rustet gjengene der pedalene festet. Med tanke på at de er av stål og at det lett kom vann inn i dem, så jeg tok ikke sjansen på å bruke dem lengre...
Tror jeg har kastet dem, men skal ta en titt i boden. Finner jeg dem skal jeg ta fram baufila og foreta en obduksjon

Googlet litt og fant noen bilder på MTBR av en annen krank som hadde rustet:
http://forums.mtbr.com/vintage-retro-classic/death-vrc-part-734128.html

Etter en relativt grundig sjekk har jeg midlertidig friskmeldt Revolution-kranken min, men det der var skummel lesing. Den blir nok passet ekstra godt på i tiden framover.

Videre har nok en del dukket i postkassen, og må innrømme at jeg er positivt overrasket. Budsjett-utgaven av en King cage, ikke alt for dyr, lett og virker veldig solid. Ikke bare det, jeg fikk med to titanbolter også, kommer til å spare minst 2g pr bolt, sykkelen bare må bli lett nå:)

Jeg har faktisk brukt litt tid når det gjelder utstyrsgruppen på denne sykkelen. Jeg startet jo med et budsjett på 10k, og selv om hjul fortsatt ikke var kjøpt inn så hadde jeg greit med penger igjen. Jeg begynte med å oppdatere meg på hva som var «inn» når det gjeldt terrengsykkel, for det var jo ikke tvil om at jeg hovedsakelig satt på utdatert informasjon; SRAM var plutselig bra, Avid var plutselig SRAM, og 24 gir var for mange (den siste var vel sånn sett ikke ny, men jeg har aldri tidligere hatt hjerte/fysisk form til å droppe granny-ringen). Etter litt kyndig veiledning falt valget på et 2x10 SRAM system. Jeg ble anbefalt å se på XO eller X9 som gode budsjett-modeller. Det skar seg skikkelig. Jeg var så heldig å finne et pent brukt XX drivverk her på forumet tidligere i høst. Koblet sammen med et sett nye Avid XX bremser, som jeg nettopp har mottatt etter en vel ivrig budrunde på eBay, er egentlig denne delen av prosjektet i boks. Sunn fornuft har tapt, budsjettet sprengt, og det eneste jeg fortsatt har er drømmen om en forholdsvis lett grus-sykkel. Realistisk begynner jeg nå å se for meg en vekt på rundt 9 kg, kanskje til og med litt under…og selv i dag må vel det være akseptabelt.

For en fantastisk dag! Det har blitt noen merkedager i dette prosjektet, det er for eksempel mye spenning knyttet til det å motta en pakke med nye sykkeldeler, men det blekner sammenlignet med følelsene jeg hadde når jeg skulle ned for å hente rammen etter lakkering. De som skulle gjøre jobben hadde fått litt kunstnerisk frihet, så jeg visste ikke 100% hva som ventet meg. Spent var vel bare fornavnet. Når man har jobbet med en ting lenge nok er jo frykten stor for at man skal ha for høye forventninger og så ende opp med å bli skuffet. Om jeg ble fornøyd når jeg endelig fikk rammen overrakt? Vel, la meg si det slik, ansiktsuttrykket mitt ødela fullstendig en hver mulighet for å prute på noe som helst. Enda bedre enn jeg hadde sett for meg! En grå-svart perlemor variant med halvmatt klarlakk oppå for litt stealth-look. Nærmest svart i skyggen, og et herlig spekter av grånyanser i sola. Er kanonfornøyd og kan nesten ikke vente med å montere på delene.










En aldri så liten uventet bonus. Lakkering har slanket rammen med ca 70g.

Det der var ett stykk fantastisk lakkeringsjobb!
Følger spent med videre:-)