Furusjøen rundt rittet 2013 Nc Maraton

Strava: Utfor til Kvam

Bratt, ja.

Står på hjemsiden (siste nytt-pdf fil) at det er flaskelanging på matstasjonene, vil det si at vi får flasker ? eller at de som skal langes for (av andre) må langet der ?

New energy også, kanskje droppe å ta med seg bar som en aldri klarer å spise likevel da!

Snitt på 15%, og kjappeste ned der 11km/t.... Er det så teknisk nedkjøring altså!

Det er smal singletrack, mye frem og tilbake med en del steiner og trær. Alt er sykkelbart, men du slipper deg definitivt ikke ned uten å bruke bremsene.

Det blir langet flasker med energidrikke og kopper med vann/energidrikke/cola (på siste drikkestasjon). Det langes også bananer, rosiner og new energy.

Gjelder det alle klasser? Ikke bare eliten?
0,5litersflasker da sikkert.
Kanskje jeg faktisk kan droppe drikkesekken da..har bare plass til ei flaske på FSen

Kom hjem fra en ukes familieferie og null sykling i kveld. Panikkmekking med skifte av kranklager, kjede, kasett, krankdrev, vaiere og strømper. Og oppretting av bakhjul. Ferdig nå. Perfekt oppladning!
Dekkvalg på meg (tjuenier): Foran - Nobby Nic 2.25 snakeskin og bak - Racing Ralph 2.25 snakeskin.
Noen av oss sees på start om snaut ti timer.

Skal være 0,5 liter, og gjelder alle klasser.

Flott dag på fjellet!
Mangla bare to ting: Form og Spark..

Da var pathfinderklassen gjennomført. For et sinssykt tøft ritt, både tøft fordi terrenget var flott, og tøft å gjennomføre fordi det var hardt.

Åpningen fra bommen gikk kontrollert, og lå fint i front når klatringen mot første sti startet. Her var det bare å ta beina fatt nesten med en gang. Når vi kom på sykkelen var det Lars Erik Stinterud, vår alles kjære oddefa, Per-Ivar Weydahl og jeg som lå relativt samlet i front. Lars Erik dro veldig i fra mot første matstasjon, så han faktisk ikke i det hele tatt. Per-Ivar lå som nr 2 med meg på hjul og Odd Erik ikke langt bak. Før første matstasjon var det et spørsmål om vegvalg p.g.a. noe svak merking, og vi som nr. 2-4 var samlet på dette punktet. Odd Erik drar litt i fra i front, men jeg henger på ganske nært. Mister Per-Ivar litt i nedkjøringa mot første matstasjon. Tar Odd Erik igjen i første bakken etter matstasjonen p.g.a. noe girtrøbbel, men vi er samla igjen etter at jeg mister stien etter nedkjøring mot første vann (som forøvrig er en av de mer steinete stiene jeg har sykla på). Mister Odd Erik litt igjen ned mot Gravdalen, blir faktisk stukket av en veps eller lignende på låret, og må stoppe for å undersøke. Heldigvis ikke alergisk, men det sve ganske bra en stund. Kjører etter hvert forbi Lars Erik igjen som har punktert. I ettertid får jeg vite at han har kjørt mye feil på fjellet, og er kanskje den moralske vinneren i dag... Uansett, vi andre fant jo frem men men... Passerer og ligger i greit driv, og ser ryggen til Odd Erik på vei opp stien som fører til Kanten mot Kvam. En ganske knotete sak som går mye oppover, og har noen myrhøl som forseres til fots. Starter nedkjøringa, og her er det jammen meg bratt. Ikke det bratteste jeg har sykla, men må kontrollere hele tiden. Tør bare å slippe på helt på slutten når det er et langt, bratt og lite teknisk parti ganske langt ned i bakken. Her kommer Lars Erik i kapp og forbi. Vi er samlet inn på matstasjonen på Kvam (her viser det seg senere at vi har kjørt feil fordi det mangler et sperrebånd, men det har ikke noe å si for totalresultatet), og er snart i ryggen til Odd Erik opp Fylkesvegen mot Kvamsfjellet. Så svinger vi av inn på rittets bratteste grusklatring. Her er det opp mot 15% på det bratteste, og prøver å holde en grei fart uten å kjøre meg i senk. Lars Erik kommer etter hvert opp (kjørte han av hjulet når jeg tok igjen Odd Erik), og vi er 3 stk som jobber oppover grusbakken. Etter hvert faller Odd Erik av, og i ettertid var det visst krampene som begynte å melde seg. Lars Erik og jeg får igang en liten rulle på toppen av bakken, før vi skal bratt ned igjen mot Fylkesvegen og mere grus og så litt sti. Her tar krampa Lars Erik, og jeg er for første gang i tet i Pathfinder klassen. Frem mot og rett etter nest siste matstasjon har jeg et litt tungt parti i løypa, og må grave ganske dypt for å holde god fart. Kommer meg etter hvert når vi kommer opp mot Kringsætrin. Når stå stipartiene tar til tilbake mot Rondablikk så er tomme bein som forduftet, og holder godt driv tilbake mot Rondablikk. Blir tatt igjen av 3 elitesyklister helt på slutten, så klarte ikke målet om å holde de bak meg helt til mål, men veldig nært.

Sykler inn til tiden 5:03, og førsteplass i Pathfinder. Riktig nok en liten gruppe folk, men fortsatt første plass og en meget fornøyd terrengsyklist. Dette er vel kanskje det tøffeste rittet så langt i år, så får vi se om Ultrabirken om en mnd. klarer å matche! Synd Odd Erik ikke hang med helt inn i dag, men veldig bra sykla så lenge det varte!

Må også få ønske meg litt bedre merking på fjellet. Her var det spessielt 2 partier der det var langt mellom de fiolette prikkene som gjorde at vi måtte stoppe og rekognosere for å finne vegen videre. Håper det rettes til NM neste år. Kommer også tilbake da hvis pathfinder fortsatt finnes og det passer inn i kalenderen! Makan til spektakulær fjellsykling skal man lete lenge etter!

Må tilbake hit senere uten rittstempelet i panna!


Pallen i pathfinder: Lars Erik Stinterud - Hans Olav "Elgvenn2" Skogstad - Truls "ikke lett" Veslum

Formen var fin, men det ble litt for kronglete for en klønete skrott etter Krøkla, og enda verre ned til Kvam. Syklet i tillegg feil en haug med ganger, og måtte deretter stoppe og slippe fram hele NC-gjengen. Så bortforklaringer er det heldigvis nok av. Men RoRo holdt hele veien, jerven holdt seg unna og jeg unngikk alvorlige tryn.

Vel nede i Kvam var jeg så omtåket at jeg brukte 5 min på å få med meg to flasker. Jeg klarte dog å sette igjen den ene, og 5 minutter senere mistet jeg den andre i bakken så innholdet rant ut. Ble derfor brutalt tørst på vei opp, men bakken i seg selv var vel ikke så ille.

Meget fin tur, kudos til arrangøren for løypevalget.

Grattis til gutta på pallen. Sterkt kjørt i tøft terreng og sterk varme!
Grattis til alle andre Pathfinders også, forresten. Selv klarte jeg ikke å komme til mål, etter tre punkteringer og kun to slanger i sekken...

Må flire litt av meg selv. I morges ca 30 minutter før start sa jeg til klubbkamerat Ronald at jeg var fornøyd med dekkoppsettet som sto på lånesykkelen; Nobby Nic foran og Racing Ralph bak.
- Det der er ikke Racing Ralph, det er Rocket Ron, svarer han...
Jeg er ikke plaget med dysleksi, så det må ha vært et snev av ønsketenking til stede under tilpasningen av sykkelen.
Jeg har ikke mye godt å si om RoRo i et så steinete ritt som Furusjøen Rundt. Fullstendig sjanseløst oppsett, ihvertfall med min kjørestil.

Etter tredje punktering øverst i nedkjøringa til Kvam, fikk jeg tilbud om ny slange fra en passerende elitesyklist (fra Milsluker'n - tusen takk!), men jeg orka rett og slett ikke å skifte for å sykle noen få kilometer før bakhjulet på nytt var flatt.
Gikk ned hele stien og fikk transport opp til stadion. Litt irritert, men ble litt lettere til sinns da jeg skuet nordover og så noen syklister på størrelse med maur som sneglet seg opp en 15% grusstigning i 25+

KOLLAPS! KOLLAPS! KOLLAPS!

"In order to live we must burn" heter en plate med det legandariske punkbandet Poison Idea. For jeg sitter her, etter en fantastisk kylling fajitas, og gliser av dagens kollaps! For et ritt, er nok det tøffeste jeg har sykla både rent fysisk og teknisk krevende. Et parti på 4 mil med bare sti og ca 1500 hm klatring bare der, og sikkert nærmere 2500 hm nedover på sti. Været var utrolig, og denne løypa vil i regnvær være utrolig vanskelig. Regnskuren kom akkurat når vi dro ned igjen med bil. Utsikten og stiene var knallbra, utrolig variert mellom tekniske partier og flyt.

Selv hadde jeg en knalldag ned til Kvam, derfor ble jeg nok også overrasket over kollapsen. Riktignok slet jeg med at gripshiften streike (andre dag med den) og at 36-42 tross alt er for tung utveksling (Burde hatt 32) på sånt terreng og ble en del styrketråkk for å si det sånn. Men at jeg måtte tviholde gripshiften på de letteste girene i timevis var nok det mest slitsomme. Men spesielt utfordelen ned til Kvam gikk som en drøm selv om jeg nok var litt sliten på oppoverpartiene der også. Kom ned et godt og så ingen, bortsett fra Lars Erik som hadde punktert, og som hadde vært nede før meg uten punktering. Men første mann ned til Kvam ever på Pathfinder er min.

Men så...krampe. Holdt følge med Hans Olav og Lars Erik de bratteste partiene men var ikke i tvil om at jeg var svakeste her gitt. "bare kjør dere " sa jeg. Krampe krampe og mer krampe. Tenkte at jeg aldri verden klarer å sykle siste 2 mila med krampe, men gikk over i "turmodus" og klarte å komme meg i mål. Men det kostet. Sto i ro eller lå med krampe i over 17 minutt tror jeg i forhold til klokken.

Er dette det beste TERRENGRITTET noen sinne i Norge ? JA. Må bli Pathfinder klasse neste år for ikke Fxxx har jeg noe i en eliteklasse for dette neste år. Overlevelseklassen. Men neste år sprekker jeg ikke.

Kudos til alle dere som gjennomførte både dette og det andre. Stor Kudos til Hans Olav som vant, Sterkt, knallsterkt og når jeg selv ikke klarte å komme på pallen så var det moro at du vant. Fortjent for du var råsterkt i dag. Kjempekudos til Frode som fikk 18 plass i eliten. Sterkt rett og slett.

Dette var brutalt hardt! I dag følte jeg faktisk at dette var litt for drøyt for meg. Men kudos til Kvamværingene som gir gass og disker opp med et skikkelig tøft ritt. Ultrabirken blir - bortsett fra lengden - litt puslete i forhold til dette.
Jeg startet ganske konservativt synes jeg selv, og hadde mye å gå på i de første stigningene. Jeg klarte å dra med meg nr. 3 i klassen ut på en liten 5 min feilnavigering rett etter den første toppen - jeg beklager igjen det. Mistet ørlite piff da. Det var i det hele tatt litt spinkelt med merking fram til første matstasjon. Kom etter hvert i siget igjen, og klarte meg greit videre. Lå sammen med han som ble nr. 4 ned mot Kvam, og syntes det gikk helt greit helt til jeg klarte en voldsom OTB på et av de siste jordene. Etter vareopptelling av kroppsdeler og sykkel, registrerte jeg at kun en linse manglet, og dro videre ned til matstasjonen. Helt ok et stykke opp i den bratte grusbakken, men så gikk rullgardina ned. Beina ville ikke mer. Måtte til og med gå i to av de bratteste partiene. Flaut. Derfra og inn var det kun overlevelsessykling, og det gikk til tider veldig sakte. Er nesten overrasket over at jeg ikke er lengre bak de beste i klassen.

Nå har jeg en jobb å gjøre fram til Ultrabirken...

Foresten: Knallbra arrangør, utrolig hva dere har fått til! Eneste negative som flere sier, ganske dårlig merket i partier på snufjellet, men også ned mot Kvam måtte jeg stoppe opp flere ganger for å orientere meg, greit at det blir litt mer flyt.

Men Løypa er helmaks! Ellers sykla jeg for første gang med Blodsmaktrøya mi i dag, og det ble litt for profetisk gitt. Den skal bare brukes på lette ritt nå framover he he.

Sterke prestasjoner folkens

Respekt !

Var ikke med selv. Men kult at dere legger opp til en så tøff løype. Det er bra. Neste år får jeg slå følge med kriss i ikke form klassen, men jeg har spark da. ;-)

Takk for det!
Imponert over alle som kommer gjennom denne løypa selv. Teknisk og tungt over fjellet, men bør ha trent en del teknisk sykling for å orke å tråkke over fjellet. Når man har kommet ned til Kvam er det mest tekniske over, men da starter nytt ritt, et bakkeritt, og når du kommer på toppen er det de siste 20 milene av et "vanlig" marathon ritt med fine stipartier på slutten! Fantastisk!

Morro med kjentfolk som gjør det bra i elite klassa, gratulerer Frode!
Neste år får vi duellen helt til målstreken Odd Erik!

Fy feite for en trasse! Nådeløs, kompromissløs og beinhard hele veien. Tekniske nedkjøringer som fint kunne vært etapper i enduroritt og stigninger som kunne vært en bakketempo. De som har komponert denne løypa har ikke hatt mange sperrer.. Men det råeste var nok utsikten, naturen og følelsen av være langt til fjells - spesielt der trassen ikke gikk på stier men på på gressbakker på fjellet. (Jaja det var vel ikke store stien ned mot Kvam heller..) Stoooor takk til arrangøren. Ingen tvil om at det er lagt ned mange dugnadstimer rundt dette arrangemenet. Bare merkingen av NC/Pathfinder må jo hat tatt flere dager. Han som har vært rundt med spayboksen må jo ha brukt store deler av sommerferien sin på dette oppdraget. At jeg kjørte feil (sammen med Straightline) i første nedoverbakke på fjellet tar jeg på egen kappe..

Da Eliten kom så jeg bare hardtails. Jeg tenker at dette må jo være et ritt der også de ville brukt FS? Kjørte med Scott Genius 700 SL med NobbyNic og synes den gjorde jobbe. 150 vandringen var god å ha i nedkjøringene etter første matstasjon og ikke minst ned mot Kvam. Det er vel også den turen jag brukt heve/senkepinnen mest. Det idelle ville vært å byttet sykkel til en superlett hardtail i Kvam. Er det lov?

Håper Pathfinder står på programmet neste år! I'll be back!

Er vel neppe lov med sykkelbytte underveis;)

Kudos til alle som fullførte NC-løypen i går. Den var krevende og knallhard. Men for en løype! Den har alt: teknisk, flyt, knot, utforkjøring og motbakker. En herlig miks. Dårlig merking mange steder for oss som kommer i veldig høy fart, men det er ikke vanskelig å rette på til neste år. Blir morro med NM i den løypen:)
http://carlfredrikhagen.com/ny-seier-i-norges-cupen-og-ledelse-sammenlagt/

Takk for at du dro meg meg videre når jeg drev å "tøyde" ut Truls. Selv om jeg gikk inn i roligere modus en deg og at på til stoppet (ufrivellig med kramper rett) før siste kneika før mål, nesten litt ironisk at jeg brukte 3 minutt på 10 hm.

Grattis med seieren Bakkeklatrern, jeg lå å skrek i krampesmerte når du føk forbi (gress stien langs gjerde, litt før drikkestasjon på 53 km), lurer på om du sa noe også he he. Jesus, må le av meg selv, trodde faktisk jeg ikke skulle klare å få sånn krampe igjen. Men med tilnærmet singelspeed og tungt gira var det vel unngålig (fant heller ikke ut hva som gjorde giret ubrukelig, skal se mer på det, skiftet girøre og det er det ikke, tror det er selve bryteren evt knekk på kabel). Vært ute å rulle 55 km på racer i dag, lett visping. Gjorde godt og vondt på samme tid.

Når det gjelder den feilkjøringen i i første neoverbakken så tror jeg vi alle første i Pathfinder gjorde det (og helt sikkert ende flere). Vi havnet vel alle litt for langt til høyre, etter den nedkjøringen lå jeg først og måtte stoppe flere ganger, og spørre Hans Olav og den andre om de ser noen pinne eller stein med maling. Likeså var det sånn ned mot Kvam som også resulterte at noen kjørte kortere og ikke rundet nedenfor fotballbanen, jeg stoppet også opp flere ganger for å være sikker der, og kjørte riktig. Men for slitne sykelister skal ta de uten å kjøre feil må det merkes veldig bra, også slike at det ikke er tvil.

Men det får dere til neste år. Og ha Pathfinder klasse neste år også, skal jeg personlig rekruttere 5 som ikke var med i år.

Da var helgas postritt mekking utført. Siste mila av rittet merket jeg meg at sykkelen knirka noe grasalt i krankområdet, i tillegg var giret litt rart fra oppoverstien før nedkjøringa mot Kvam. På slutten var jeg faktisk litt bekymra på om jeg i det hele tatt kom i mål....

- Kranklager byttet, burde nok tatt disse etter Bukkerittet, men virka "greie" da. Nå skurra det veldig selv om kranken snurra fint.
- Demperoppheng strammet opp. iDrive'n på GT-en har en tendens til å bli litt slarkete, og er vistnok en kjent feil. Deler på veg for å fikse permanent. I mellomtiden blir det stramming med jevne mellomrom. Jobben tar 2 minutter så ikke noe stort problem.
- Cage på bakgir demontert og remontert. Fikk litt problemer etter Sjusjø tur forrige helg som gjorde at jeg demonterte giret. Kan ikke ha fått alt skikkelig på plass igjen for cagen var veldig slakk og klarte nesten ikke å stramme kjedet. Strammet opp igjen fjæra og ser greit ut nå.
- Dekk. Hadde et rift i bakdekket som hadde dratt gjennom det første laget av vev, men ikke det andre. I fremdekket hadde jeg et som også bare hadde tatt det første laget, samt et som delvis hadde tatt første laget. Ingen umiddelbar fare for at jeg skulle punktere av det med andre ord. Siden jeg kunne se gjennom dekkveggen valgte jeg å bytte både fremdekk og bakdekk så alt er tipp topp til ultrabirken.

Bortsett fra det ser alt ut til å fungere som en drøm!

'Vepsen' var sikkert hesteklegg. Hilste på et par store jævler jeg også :-(.

...og så gjennom sykkelbuksa da gitt... Den som bet meg på veg ned mot Kvam var grønn, så det var noe annet (måtte stoppe og klaske den vekk...).

Takk takk:) Det var du som lå der ja.. Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet med den gang jeg passerte deg, for tenkte kanskje du hadde tryna og trengte hjelp.. Men fikk ikke med meg hva som hadde skjedd, for det gikk så fort. Bra det kun var kramper og ikke noe alvorlig tryn. Uansett; kramper er noe dritt!;)

He he, nei da ikke noe skade (hvis en ser bort fra små avreven muskefibre). Tror du spurte meg også om jeg var skadd og jeg bare ropte "KRAMPE" he he. En av de to som bak deg kommenterte at dette "så deilig ut", men mulig de ikke var ironisk og trodde jeg sola meg he he.

Rart gitt, siste årene har jeg vært flink å kontrollere krampe, og med unntak på UB så har den ikke slått ut sånn. Og i fjor på UB kontrollerte jeg den også, jeg sto vel bare rolig noen plasser i sekund her og der. På lørdag sto jeg i ro i nesten 20 min i tillegg til at jeg tok det veldig forsiktig. Men ikke mer forsiktig at krampa slo til inn på siste korte terrengpartiet. Ganske latterlig egentlig, men selv om jeg syklet supersakte opp den siste bakken (som var slemt seig) så tok jeg neste igjen han som syklet foran. Han hoppet av i kneika og jeg konkluderte fort at det var smart så slapp jeg at krampa låste seg mitt i den bratte tekniske kneika der. Vel, krampa kom i det sekund jeg hoppet av sykkelen så jeg ble liggende i stien og vri meg he he. Kom en dame som hjalp meg da beina var helt låst (og når jeg bøyde kneet så slapp det i framsiden men hogg i baksiden så den rettet seg rett ut igjen...og slik ble det noen minutter av. Så hvis noen så en dude ligge å vri seg der i en trøye med BLODSMAK på (he he). I tilegg til disse to brutale stoppene hadde jeg to stopp hvor jeg tøyde ut. Noe som hjalp, så når krampa melder seg er det lurt å stoppe og tøye ut. Men har jo ikke hatt sånn krampe på mange år, og følte meg i knallform fram til Kvam både mentalt og sykkelmessig selv om jeg kjente at jeg hadde tråkket tung. Drakk vel brukbart også (ca 3 liter +) underveis. Mulig jeg skulle stoppet å drikke i Kvam, men var litt for gira og tok bare med meg en flaske (uten topp he he). Men når jeg sitter her i dag med vonde lår så vet jeg at jeg lever og hadde tross alt det jækla morsomt lenge.

Og jo. fikk kramplåsing en gang til. Siste mila tenkte jeg på en ting, at i campingvognå på campingen ovenfor start hadde jeg en kald litago og enda kaldere cola, så jeg sykla bare rett opp dit sammen med Frode (som kom i mål sekunder før meg og da tatt meg igjen med time, sterk 18 plass i den tøffeste NC løypa der). Jaggu meg slo krampa til på toppen, jeg stoppet og var livredd for at jeg kom til å ligge sprellende på asfalten. Blodsmak my ass! Klarte å unngå det, og stabbet meg forsiktig til vogna. Litagoen var sykt god!

noen som har noen bilder fra fjellet?

Savner det samme. Så i hvert fall en fyr med kamera i nedkjøringa mot Kvam. Skulle sett de bildene, sikkert mange konsentrerte ansikt!

Løypa var helt fantastisk. Jeg håper jeg får muligheten til å sykle den igjen. Dette er en løype som kan motivere meg til å trene mer.