VO2max; Polar OwnIndex og Coopertest: resultater?

Sist uke var jeg hos legen for å ta en anstrengelsesastmatest, del av denne målte da også MaxO2 opptak. De sa den ikke var 100% nøyaktig, da testen ikke inkluderte ordentlig oppvarming, så nivået mitt kunne være noe høyere.

Har brukt Polar sin OwnIndex tidligere, og tok den dagen etter testen; og fikk et helt annet resultat. I går tok jeg Coopertesten, og fikk enda et resultat. Mer spesifikt:
VO2max:
Tredemølletest med maske og måleutstyr: 59,1
Polar OwnIndex: 45
Coopertest, 12 min. løp: 51,1

Om jeg tar utgangspunkt i at legen med utstyr som måler det jeg puster inn og ut er fasit: Er det vanlig med så store avvik?
Og hvor mye av Coopertest avviket kommer av at jeg nærmest aldri løper?

Interessen min er å måle pro- /regresjon fremover; er det robust å anta et stabilt forhold mellom fasiten og cooper testen? I så fall, prosent eller absolutt?

Hvordan regner man 02 med coopertest?

Se under cooper test: wikipedia

I coopertest forutsetter man at en bestemt mengde arbeid (flytte en kropp på x kg i hastighet y) krever en bestemt mengde oksygen - og derav beregner man VO2max.

Det den IKKE tar hensyn til er ulikheter i effektivitet. Som du er inne på vil ofte en som løper lite ha dårligere effektivitet enn en som løper mer, der vil nok du score lavt på coopertest. Det er selvsagt også forskjeller i effektivitet mellom løpere som løper like mye.
- Stort sett vil en "løper" få bedre resultat på en coopet (løpe)test, mens en syklist får bedre resultat på en ergometertest.

Følgelig vil et bedre resultat i coopertesten komme av bedring i V02max + bedring i effektivitet, slik at en ikke kan gi et eksakt svar på spørsmålet ditt ang forholdet mellom coopertest og "fasiten".

Alle slike tester gir meg betydelig lavere oksygenopptak enn hva jeg faktisk har fått målt som oksygenopptak. Coopertesten gir meg ca 10 lavere enn faktisk målt, selv om jeg løper like mye som jeg sykler.

OwnIndex til Polar er hel på jordet, så helt ubrukelig til å måle max O2. Den desidert beste måte å finne O2-opptak på er nok å kjøre en all-out test på tredemølle/løpemølle med testsutstyr.
Feks her: http://www.synergihelse.no/direktemaaling_vo2_maks

Enig med Torlog, OwnIndexen er helt ubrukelig. Coopertesten er også ganske unøyaktig til å måle O2, men er jo fin å bruke som en test en gang i måneden for å måle fremgang på fysisk form.

En skikkelig test på mølle/sykkel er den beste måten, men det koster jo litt om du skal gjøre det flere ganger i året.

Hvorfor skal man måle maxO2 flere ganger i året?

Det er egentlig ikke noen grunn for å måle O2 i det hele for mosjonister, det er mest for å se hvor du ligger. Noen synses det er kjekt å følge med på utviklingen ved å måle opp til en gang hver tredje måned.

Toppidrettsutøvere måler for å se om treningen gir fremgang. Mosjonister som trener mindre og mer ujevnt vil merke det ganske greit på kroppen uten å måtte teste så mye.

Jeg kan bare svare for egen del. Jeg driver mest med lystbetont aktivitet; men av og til kjører jeg perioder med langkjøring og / eller intervalltrening for å øke utholdenheten. For å motivere meg til dette liker jeg å se om, og hvilken effekt den har; en måte er å måle MaxO2.
Har også runder på ski og sykkel, men der varierer utstyret, føret og vær seg en del.
Med andre ord, er ikke så viktig at jeg skal betale for noen tester, men åpen for tester jeg kan ta, som cooper.
.
.
og så er det moro å konkurrere med noen kamerater på hvem som er best da.

Polartesten er veldig avhengig av at aktivitetsnivå er satt korrekt!!

Jeg har også tatt to tester på lab og løpt coopertest og beregnet vo2 max etter den. For min del var det helt motsatt. Jeg fikk 8 høyere på coopertestberegningen enn jeg fikk i lab. Det har sikkert en sammenheng med at jeg løper mye.

En annen ting jeg lurer på om noen kan svare på: Er terskelpulsen den samme uavhengig av stigning på mølla? Jeg føler jeg får melkesyre på lavere puls når jeg løper i bakker enn når jeg løper flatt. Den første labtesten løp jeg på 1,5% og fikk en beregnet terskelpuls på 177. Neste test var på 5% og da var beregnet terskelpuls 171. Hva er grunnen til dette? Det føes også slik når jeg løper ute. På flatt underlag kan jeg holde en høyere gjennomsnittspuls enn i bakker.

Er helt enig her. Endret aktivitetsnivå til riktig og da spratt ownindex opp til mer korrekt nivå.

Som jeg nylig skrev i en annen tråd på dette forumet er det ingen direkte kobling mellom terskel og puls. (Hele begrepet "terskelpuls" burde kuttes ut.)
Terskelen går på lokale prosesser i de arbeidende musklene - pulsen på det totale arbeidet alle kroppens muskler og prosesser bruker + en masse andre faktorer....
De forskejellene du viser til kan enten bare være ulike målevarisjoner eller dagsform - eller at muskelbruken er ørlite anderledes i flatmark kontra motbakke. I motbakke er det gjerne kortere steg med mer kraft i hvert steg som gjør at en gjerne stivner under lavere puls. Dette er individuelt, men de fleste har det litt anderledes enn deg - høyest puls i slak motbakke, men lavere puls helt flatt og bratt oppover.

Selvfølgelig er det en korrelasjon mellom puls og arbeid, akkurat som det er det mellom arbeid og laktatnivåer. Hele terskelbegrepet er jo en konstruksjon, det finnes ingen terskel i kroppen, hverken på celle- eller organnivå. Spørsmålet er heller hvilken korrelasjon som er hensiktsmessig og god nok til intensitetsstyring. Korrelasjon mellom puls og arbeid er godt dokumentert, feks i denne gode, gamle boken.

Les hva jeg skriver før du kverulerer!

- Ja selvsagt er det en viss korrelasjon - men ingen direkte sammenheng, dvs at (som også olympiatoppen skriver) er puls alene ingen god måte å bestemme intensitetssoner.

Terskel oppkonstruert? Det er over 30års viten:
- Det produseres mer melkesyre jo høyere arbeidsintensitet i muskelen.
- "Forbrenningen" av melkesyre øker også i takt ved produksjonen, men på et visst intensitetspunkt (terskelen) greier en ikke å forbrenne like mye som produseres.
- Lang erfaring viser at hastigheten "på terskel" er en viktig indikasjon på hastighet i utholdenhetskonkurranser.
- Og en har lang erfaring i at trening rett under, på og rett over terskel gjør at den heves.
- Og lang erfaring viser at kroppen tåler mye mindre trening rett over enn rett under terskel - det er derfor det er viktig å kjenne til den og kjøre hoveddelen av treningen under terskel (hvis en trener mye).
- Og så vet vi at det ikke er selve melkesyren som er "synderen" - men den er enkel å måle og har en god korrelasjon til de muskulære prosessene som ligger bak.

Er ikke uenig i dette. Men i min bok betyr "korrelasjon" og "direkte sammenheng" omtrent det samme, beklager misforståelsen.

Takk

Mvh

Jeg låner tråden litt siden den ihvertfall handler litt om max oksygenopptak.

I april 2012 var jeg på Melkesyrefabriken og testet.
Da fikk jeg et max oksygenopptak på 47,2 vekt 84,4

I september 2012 var jeg på NIMI og kjørte samme test da var resultatet 56,3 vekt 81,8
Retest 7 uker senere, altså november 2012 59,9 vekt 80,1 (har da i tillegg til vanlig trening kjørt 2 g i uken intervall 5.6 min i perioden)
Alder, hvis det har noe å si 43 år.

Det jeg først og fremt lurer på, er det virkelig mulig å øke max opptak så mye mellom april og september?
Eller er det virkelig så stor variasjon på hvilke system de bruker.

Tror disse testresultatene er ganske reelle. Husk at et kilo ned i vekt tilsvarer ca. 1 opp i O2 (gjelder for utøvere med 70+ i O2) derfor kan de snaue tre kiloene du har gått ned medført kanskje så mye som 5 ml mer i O2.

En kompis av en kompis av meg hadde en bacheloroppgave (vertfall en større oppgave) i idrett der han skulle se hvor mye det var mulig å øke O2-opptaket til vanlige folk på tre måneder.

Han ble selv ganske overrasket da han så en det var opp mot 15 ml per kilo forbedring på de beste som er ganske vanvittig.De som var med lå på 45-60 i O2 fra før og var voksne mennesker.

Så det er fult mulig å forbedre seg fra 47,2 til 56,3 fra april til september, vertfall når du går ned noen kilo i kroppsvekt. Måle utstyret gir sjelden de store forskjellene fra plass til plass. Tror heller at det er du som har lagt deg i selen.

Gjør du en skikkelig jobb, da mener jeg skikkelig som toppidrettsutøvere, de neste månedene skal du ikke se bort i fra at du kan lukte på 70-tallet om du også går ned noen kilo til. Men dette krever en innsats som 'vanlige' folk stort sett ikke har tid til.

Dette høres jo ikke helt ulikt de resultatene Jan Hoff sier man kan få ved intervall.

Regner jeg riktig, har du gjennomført ca. 40% intervalløkter, som da burde gi ca. 20% økning, som stemmer brukbart med tallene dine.

Les mer om det på
https://www.tn.no/drivkraft/artikler/effektiv-forbrenning-med-4-x-4-intervaller

her har han også sammenliknet fire forskjellige treningsopplegg, med resultat for hver.

Kjempeinteressant artikkel! Han drøfter nesten ikke "restitusjons trening". Nesten så jeg får inntrykk av at det er bortkastet? Eller snakker han kun om hjertetrening, og ikke kroppens evne til å holde jevn intensitet over lengre tid. (?)

Jan Hoffs treningsregime er diskutert i det vide&brede her på forumet. Min konklusjon er at det fungerer. I en gitt,kort tidsperspektiv. For å toppe formen i en kort periode.

Har bare sett et par av disse innleggene; men de jeg har sett har stort sett vært mye på tro, holdninger og meninger. Lite er erfaringsbasert. Hoff har sett på evnen til å trene opp oksygenopptaket ved bruk av intervalltrening.
Hans funn, etter å ha kjørt studier med flere sammenliknbare treningstyper, over varierende mengde og tid, er det han baserer sine funn på.

Flere av eksperimentene hans har vart så lenge at det ikke er snakk om formtopping. Men som han påpeker, tar man et skippertaksløft, forsvinner det også dobbelt så raskt med mindre man vedlikeholder det.

Det er flere som misforstår hva han sier, og her er et godt eksempel:



Han har ikke forsket på det ultimate treningsregimet, det han presenterer i denne artikkelen er faktisk: 2 intervalløkter i uken pluss en langtur. Han sier også at man skal holde dragene relativt rolig og passe på å ikke kjøre for hardt. Da spørs det om ”restitusjonstrening” er nødvendig. Ad om dette hjelper på lengre økter, så står det vel klart at hjertets evne til å transportere oksygen ut til musklene avgjør hvor mye energi de klarer å produsere. Jo mer man klarer, jo mindre trenger man å gå over terskel, og da mindre produksjon av melkesyre.

Det er ikke noe problem å finne ting han ikke har forsket på, han ikke anbefaler og som er lurt.
For meg handler det om å finne det han har funnet og ta det til meg som en del av et godt treningsregime.