Engelsk og norsk

Du skrev tidligere i innlegget: Nå skriver du:
Utfra det første sitatet burde jeg altså forstått at du mente det du skrev i det siste?

Beklager, denne så jeg først nå.

Sålenge du bare ønsker å rette dem, men avstår, så aksepterer du deres ønske.
Om du ser bort fra deres ønske, og allikevel retter på dem, viser du at du ikke aksepterer deres ønske.
Da blir spørsmålet igjen:
Kan du ikke da akseptere det?

Det ligger ikke noe implisitt i det spørsmålet.
Det naturlige svaret blir: Jo, jeg aksepterer det.

Da ville mitt neste spørsmål vært:
Hva er da problemet?

Slik jeg oppfatter problemet, så gjør det det. Hadde du stilt spørsmålet slik "Aksepterer du det?", så hadde det ikke ligget noe implisitt i det, og jeg kunne enkelt svart "ja".

Hvis jeg sier "Kan du ikke akseptere at folk med en annen hudfarge er like mye verd som deg?", så er det et like ladet spørsmål. Det ville aldri ramlet meg inn å være så forutintatt at jeg stilte spørsmålet på den måten til en person der jeg ikke visste hva han mente.


Og da blir svaret: "Hvilket problem?"

Informasjonen du ikke har her, og som er vesentlig for å forstå at dette ikke er en selvmotsigelse, er at den første jeg viser til, ligger nesten ti år tilbake i tid.

Om jeg spør:
"Aksepterer du det?", synes jeg at jeg låser diskusjonen veldig til å være bare mellom oss to.
Jeg kunne kanskje spurt:" Kan man ikke da akseptere det?"
----

Det var du som var negativ til at folk ikke ønsker å få sine skrivefeil retta.
Jeg ser ingen problemer med det.

Negativt i den forstand at jeg nesten får fysisk vondt når jeg leser for eksempel særskrivningsfeil - men stort sett bare undrer jeg meg over at noen ikke ønsker å skrive mest mulig feilfritt, men synes det er helt OK å gå gjennom livet uvitende om feil de stadig gjør.

Det hadde vært et helt annet spørsmål, ja! =)

Etter at diskusjonen har gått sin gang har jeg skjønt det.
Men utfra de innleggene som var tilgjengelig når jeg skrev mitt første innlegg, synes jeg fortsatt min tolkning var helt rimelig.

I ettertid ser jeg at det stemmer.

Besnærende .....vi får håpe at det går opp et lys,etterhvert ?

Jess, d r d jeg mener. Kan jo selvfølgelig åpne døra på gløtt for at du vil korrigere et varig usikkerhetsområde hos en person med en isolert skrivefeil, eller at du sørger for en åpenbaring, og større forståelse for kommaregler.
Jeg tror det er lite sannsynlig. Jeg tror det er mer sannsynlig at vedkommede ville skaffet seg den kunnskapen ved å søke den opp aktivt, dersom interesse.
Unntaket er hvis det er en utlending, da kan det være behjelpelig med både setningkorrektur og pirk. Det setter jeg selv pris på, om jeg er på f.eks et tyskspråklig forum, fordi tysk setningsoppbygging er et hællvete, og jeg tipper jeg har flere med meg når jeg sier at som utlending, så føler man seg unødvendig dum, grunnet mangel på presis formuleringsevne.

Que? Diskuterer vi spansk?
Eller er det snakk om <<hvilken kultur>>?
"Queue culture", perhaps?

Beklager å komme sent inn i diskusjonen, men jeg ønsker å fortelle om en positiv erfaring med å rette på andre.
For noen år siden rettet jeg på en feilstaving av et lokalt fjell (egentlig en ås) i en tråd på TS. Rettelsen ble gjort delvis i irritasjon over at en av byens sykkelklubber bruker en foreldet stavemåte av åsen i sitt egennavn. Vedkommende jeg rettet på sendte meg PM hvor han takket meg for korrigeringen. Han var immigrant som stadig ønsket å forbedre språket sitt. Siden har vi blitt mye bedre kjent, og dette viste seg å være kimen til bekjentskapet.

Den gang var jeg ellers en liten grammatikk-nazi; i diskusjoner på anti-syklist FB-sider tydde jeg ofte til nedsettende kommentarer om at at grammatikkkunnskapen til meningsmotstanderen min bekreftet mistanken om generell ignoranse. Så sluttet jeg med det etter fokus på at slik retting av språk var usaklig og <<under beltestedet>>. I den sammenhengen stemte det kanskje, så jeg la av meg <<uvanen>> for å enklere få igjennom synspunktene mine uten å provosere for mye. (Ikke det at det hjalp.)

Siden den tid har jeg selv forfalt. Tidligere dobbeltsjekket jeg innleggene mine på TS for stavefeil, nå trykker jeg <<send>> straks. For så å oppdage at jeg selv har blandet <<å>> og <<og>>, <<for>> og <<får>>, og så måtte trykke like mange ganger på <<rediger>> som jeg tidligere dobbeltsjekket. Jeg kunne ha skyldt på at jeg ikke brukte briller, at synet har blitt svekket, at skjermen på PC-en var for dunkel. Egen sløvhet var grunnen. Bryr vi oss ikke lenger så er forfallet uunngåelig.

I familieselskap på julaften rettet min snart 80 år gamle far på min noen og seksti år gamle svigermor da hun sa <<når jeg var ung>>. - Det heter <<da>> jeg var ung, sa han innledningsvis i neste setning, uten å dvele videre med det. Ble jeg flau på min fars vegne? Nei, tvert i mot.

At noen retter på feil vi gjør, det opplever jeg som positivt. Selv enkel rettskriving og språkfeil godt språk må vedlikeholdes.

Takk til TS' grammatikk- og språkpoliti, dere vet hvem dere er!

P.S. Kan noen få gjort noe med sportsjournalister som omtaler tredjepalssering i mesterskap konsekvent som <<bronsje>>?

"Que" = ikke bra.

Takk.

Alexander Støckl , er det ikke det han heter, den nye hopptreneren for Norge? Han imponerer virkelig med et aldeles oppegående norsk språk som han har tatt til seg kun i løpet av noen få måneder. Kan ikke huske å ha sett han er inne her på forumet for å bli belært heller.... kan hende har han andre hjelpere. Men imponerende er det uansett, og det handler vel mye om interesse og evner vil jeg anta

Og det er slikt jeg mener man skal forsøke å unngå, intet annet. Det har lett for å bli litt slik som dette, spesielt om man ikke når frem. Da kan man bli lettere oppgitt / irritert. Hvis da mottaker er en som har blitt hakket på i tide og utide gjennom et langt liv så vil denne raskt oppfatte dette som mobbing.

Så det går vel like mye på fremgangsmåten som selve korrigeringen, slik jeg ser det.

For meg personlig er dette uproblematisk, jeg tviler litt på at det er det for alle andre.

Teit om det i et gitt scenario var en rettelse på TS forumet som satte i gang et hevn hellvete på en skole eller noe slikt.

Sannsynlig i lille Norge? Nei.
Helt utenkelig i lille Norge? Nei.

Det sagt så tror jeg neppe noe slikt skjer, men det som er smått og bagatellmessig for deg og meg, trenger ikke være det for alle andre. Greit å ha det med seg - også her på TS.

Rette mine feil? hvis dere gidder, så gjerne for min del. Kan ikke garantere at good old "Send" button ikke blir brukt like hyppig videre av den grunn. Er noe med å lære en gammal hund å sitte.[u][/u]

Det hjelper voldsomt å ha en stående ordre hos de innfødte om å rette feil, dog. Jeg har noen amerikanske venner som tar meg på alvor der og de har plukket av meg ting som mitt ellers svært godt utviklede språkøre kanskje aldri hadde fått med seg.

Tipper at evt nye brukere får bakoversveis av dette forumet ganske fort....
Jeg synes det er helt sløkket når en ser hvilke diskusjonstema som skaper engasjement her inne.
En del brukere burde heller gå over på fjortis.no, eller kverulant.com.

Ja - det har vel vokst ca 10x siden jeg signet opp første gang, så det er tydelig at det er i særklasse hva bortskremming av nye medlemmer angår.


Evt så kan du gå hit. Her er det gruppeklem og kumbaya 24/7.

Geir – diskusjonsteknikken din er relativt forutsigbar. Kan du ikke roe ned litt? Det virker på meg som om du MÅ ”vinne” alt av meningsutveksling. Denne tråden er ikke den verste, vi har mange eksempler på tråder som sklir ut, og ender i en ubehagelig tone.
Personlig slutter jeg nærmest å følge trådene når du fyrer deg opp. Har liksom en følelse av hva som kommer. Du er sikkert en grei kar IRL, kan du ikke av og til være det her inne også?

Jeg må ikke vinne, men jeg synes diskusjoner er mest lærerike når en konkluderer. Egentlig liker jeg best å "tape" siden jeg da lærer noe, som er mer verdifullt enn å få bekreftet det jeg allerede vet. Det jeg egenlig gjør - er bare å spørre etter mer utdypende informasjon når noen kommer med utsagn som jeg ikke får til å stemme, men siden jeg er ganske utholdende i spørringen min, kan det nok bli litt slitsomt å følge med på. Forutsigbart, ja - you bet!

./Og sånn jeg leser det svaret så tar du æren personlig for den tidoblingen?
Det er viktig med selvtillit, men det når et punkt der for mye gjør vondt værre

Vær så snill, er du snill.

Nei, jeg memte bare at til tross for at jeg stiller oppklarende spørsmål til utsagn som virker rare, så har antall medlemmer økt.

Oppklarende ja, hehe, det er ikke selvinnsikt du er sterkest på hvertfall

Du mener at jeg har liten innsikt i hvordan jeg blir oppfattet av andre? Beklagr at jeg spør, men hvis det utsagnet skal ha noen verid for meg, må jeg ha mere informasjon.

Vet du at verdi ikke skrives verid? Jeg måtte bare spørre ifall du ikke visste det.

Nå er det jeg som har skrevet det, og ikke Dan - så spør heller meg. Hvis du leter, finner du en feil til =)

Jeg synes bare at oppklarende var et artig valg av ord.
Beskriv gjerne sjøl hvordan du tror du blir oppfattet. Men tilbakemeldinger bør jo gi en pekepinn?

Jeg tenkte at du fant ut av det, så jeg orket ikke å rette det opp.

Jeg skal ta tak i dette med "tredjepalssering" osv ovenfor VG og andre så fort jeg har blitt opplyst om hva dette er :-)

Altså, dette gjør jeg bare for å illustrere hva jeg selv oppfatter som unyttig pirk, som bare er med på å lage en tråd lenger samtidig som det ofte ender med å sette folk i "watch dog" modus. Ja litt sånn, ok, så det er på dette nivået det ligger - nå skal jeg jaggu svare med samme mynt, og ta igjen.
Blir ikke spesielt lærerikt eller hyggelig tone av slikt.
Er ingen tvil om at jeg og alle andre forstod at det var snakk om tredjeplasser og ikke et nytt ord - altså "tredjepalssering"

Jeg forstår heller ikke poenget enkelte har med å sette et aggressivt søkelys eller modus på alt som skrives. Det enkleste her i livet er å vise til, eller påpeke feil.

Enkelte går såpass langt at man til og med skjuler deler av egne meninger nettopp for å starte en langtekkelig diskusjon som aller helst skal ende opp med at man får lokket en motpart inn i en liten "felle" og således ender opp med å få motpart til å fremstå som i beste fall klønete eller dum.

Er det ikke rett og slett litt enklere om man forsøker å legge godviljen til og forsøker å forstå den andre part?

Alle er vi ikke like språkdyktige. Spesielt skriftlig.

Ser man gjennom denne tråden, så ser man enkelt hva jeg mener, hvis vi skal være "språkpoliti" hele gjengen, vel så har vi litt av en jobb fremfor oss. I denne tråden er det vel i tillegg gjort en liten ekstra innsats rundt å unngå tastefeil osv. Hvis dette da skal bli malen for andre tråder - vel, da blir det fort kjedelig lesning.

Bare en mening - ikke en påstand. Det er visst utrolig viktig å få frem det også.