Tiltrukket av kulturmulighetene i byen?

Aftenposten har en artikkel om hvordan utadvendte kreative jenter forlater bygdene og etterlater seg sjenerte og innadvendte gutter. Her på forumet er vel store deler av landet representert, og har en dreining mot folk som trives i naturen.

Ser man bort fra kjønnsaspektet (som nok kun er der for effekt) lurer jeg på: Hvem kjenner seg igjen i dette? Har noen flyttet til(bake) til bygden? Hvordan virker det når man er på besøk?

http://www.aftenposten.no/kultur/--Myten...n-7060417.html

Hilsen en som flyttet 20 km... fra en jordbrukskommune til Tigerstaden, via det store utland.. og som tidligere ikke hadde tenkt på at Cafe kunne staves med en K.

Jeg/vi flytta fra byn til hallingdal for noen år siden. Nå begynner jentene å bli store. Jeg tviler på at de kommer til å bli her veldig lenge. Hovedsakelig pga at det ikke finnes noe annet enn landbruk å "velge" på hvis man skal ta høyere utdannelse. Og jeg tipper at en følge av at de allikevel må flytte ikke kommer til å ønske å komme tilbake før en evt etableringsfase med barn etc. Da vil de møte en stor hindring i form av et lite arbeidsmarked som er preget av maskinføring, butikk og offentlige tjenester. Selv kjenner vi på etter noen år at det blir litt trangt og lavt under taket på bygda og jeg tipper at vi om en 5 års tid har gått for en mellomløsning i et litt større og mer innovativt miljø på sørlandet feks.

Som en kuriositet så kan man jo se hva kulturen har å by på oppi her i kulturmnd desember. Utover dette så er det litt kirkekaffe og besøk på den lokale fretexen for kaffi og kvikaku som gjelder.
Med Hellbillies som det store så er det kanskje ikke så rart at jentene stikker

On 05. Des kl. 17:30 Reisen til julestjernen Veslesalen Alle Kino Kjøp
On 05. Des kl. 18:00 De fem legendene (3D) Storesalen 7 år, ikkje tilrådd unge u. 7 år Kino Kjøp
On 05. Des kl. 19:30 James Bond: Skyfall Veslesalen 15 år Kino Kjøp
On 05. Des kl. 20:00 The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2 Storesalen 11 år Kino Kjøp
To 06. Des kl. 17:30 Reisen til julestjernen Veslesalen Alle Kino Kjøp
To 06. Des kl. 18:00 De fem legendene (3D) Storesalen 7 år, ikkje tilrådd unge u. 7 år Kino Kjøp
To 06. Des kl. 19:30 James Bond: Skyfall Veslesalen 15 år Kino Kjøp
To 06. Des kl. 20:00 The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2 Storesalen 11 år Kino Kjøp
Fr 07. Des kl. 17:30 Reisen til julestjernen Veslesalen Alle Kino Kjøp
Fr 07. Des kl. 18:00 De fem legendene (3D) Storesalen 7 år, ikkje tilrådd unge u. 7 år Kino Kjøp
Fr 07. Des kl. 19:30 The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2 Veslesalen 11 år Kino Kjøp
La 08. Des kl. 13:00 De fem legendene (3D) Veslesalen 7 år, ikkje tilrådd unge u. 7 år Kino Kjøp
Sø 09. Des kl. 17:00 Julekonsert med Ål-koret og gjester Ål kyrkje Konsert Kjøp
Sø 09. Des kl. 17:30 Reisen til julestjernen Veslesalen Alle Kino Kjøp
Sø 09. Des kl. 18:00 De fem legendene (3D) Storesalen 7 år, ikkje tilrådd unge u. 7 år Kino Kjøp
Sø 09. Des kl. 19:30 James Bond: Skyfall Veslesalen 15 år Kino Kjøp
Sø 09. Des kl. 20:00 The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2 Storesalen 11 år Kino Kjøp
On 12. Des kl. 18:00 De fem legendene (3D) Veslesalen 7 år, ikkje tilrådd unge u. 7 år Kino Kjøp
On 12. Des kl. 18:30 Hobbiten: En uventet reise (3D) Storesalen 11 år Kino Kjøp
To 13. Des kl. 18:00 Reisen til julestjernen Veslesalen Alle Kino Kjøp
To 13. Des kl. 18:30 Hobbiten: En uventet reise (3D) Storesalen 11 år Kino Kjøp
Fr 14. Des kl. 18:00 De fem legendene (3D) Veslesalen 7 år, ikkje tilrådd unge u. 7 år Kino Kjøp
Fr 14. Des kl. 18:30 Hobbiten: En uventet reise Storesalen 11 år Kino Kjøp
Fr 14. Des kl. 20:00 De urørlige Veslesalen 7 år, tilrådd ungdom/vaksne Kino Kjøp
La 15. Des kl. 13:00 Reisen til julestjernen Veslesalen Alle Kino Kjøp
Sø 16. Des kl. 18:00 Reisen til julestjernen Veslesalen Alle Kino Kjøp
Sø 16. Des kl. 18:30 Hobbiten: En uventet reise Storesalen 11 år Kino Kjøp
Sø 16. Des kl. 19:30 De urørlige Veslesalen 7 år, tilrådd ungdom/vaksne Kino Kjøp
On 19. Des kl. 18:00 De fem legendene (3D) Veslesalen 7 år, ikkje tilrådd unge u. 7 år Kino Kjøp
On 19. Des kl. 18:30 Hobbiten: En uventet reise Storesalen 11 år Kino Kjøp
On 19. Des kl. 20:00 De urørlige Veslesalen 7 år, tilrådd ungdom/vaksne Kino Kjøp
To 20. Des kl. 18:00 Reisen til julestjernen Veslesalen Alle Kino Kjøp
To 20. Des kl. 18:30 Hobbiten: En uventet reise Storesalen 11 år Kino Kjøp
To 20. Des kl. 20:00 De urørlige Veslesalen 7 år, tilrådd ungdom/vaksne Kino Kjøp
La 19. Jan kl. 18:00 Abrahams barn Storesalen Teater Kjøp
On 30. Jan kl. 19:30 Hellbillies Storesalen Konsert Utselt
Sø 24. Feb kl. 19:00 Søstra mi Storesalen Teater Kjøp
Sø 17. Mar kl. 20:00 Oslo Dance Ensemble: MOVE Storesalen Dans Kjøp
Ty 23. Apr kl. 19:00 Tvillingsjeler Storesalen Teater Kjøp
Ål kulturhus | Telefon: 32 08 51 00 | Telefaks: 32 08 16 44 | Billettelefon: 32 08 51 00

HeHe Når jeg først er i gang. Sjekk denne linken og ordlyden i den lokale avisa når noen finner ut i 2012 at den lokale juletretenninga kan bestå av mer enn det lokale korpset og ordføreren med stikkontakten i hånda. Det blir rene "verdsnyheita"
Kulturskolerektoren som er initiativtaker er (selvfølgelig) ikke halling.

http://hallingdolen.no/article/20121204/ARTIKKLER/121209939/1007

Det kan vel hende folk legger litt ulik betydning i begrepet "bygd". For en innbitt hovedstadsborger kan det vel hende at Røa og Skøyen ansees som "bygd", mens de som bor på Skøyen kanskje mener du må helt til Sandvika før du er på bygda.
Andre igjen har vel en formening om at definisjonen av "bygd" må innebære at der finnes flere kuer/sauer enn mennesker, og at kun pensjonister benytter seg av "k"afetilbudet.

Poenget mitt er at det finnes et ganske stor spenn mellom en ett-roms på Løkka og en hule utenfor allfarvei.
Jeg er sikker på at det finnes mye å velge i innenfor dette spennet, som vil kunne passe de fleste.
Personlig er jeg fra et sted som enkelte vil karakterisere som "bygd", har hatt en studieperiode i en annen by i Norge, og deretter 14 år i hovedstaden, men føler nå at jeg med min livssituasjon godt kan tenke meg å flytte tilbake til der jeg kom fra eller et tilsvarende sted.
Det er mange fordeler med å bo midt i byen, men nå når jeg har kommet inn i småbarnstilværelsen ser jeg at jeg svært sjeldent benytter meg av noen av fordelene(/tilbudene) i byen, og sitter da igjen kun med ulempene; forurensning, rushtrafikk, parkeringsproblemer, kriminalitet og høyere boligpriser.

Har bodd hele livet i by (Reykjavik, Longyear, Trondheim, Bergen, Tromsø), og bor nå på femte året svært så landlig til i en bygd vi i utgangspunktet ikke har noen tilknytning til, Lyngen i Nord-Troms. Fruen er for sikkerhets skyld vokst opp i Bangkok.
Jeg hadde lenge drømt om dette, og hadde en lang liste med kriterier som skulle stemme før jeg turte ta skrittet ut i det ukjente. Blandt annet hadde jeg ikke turt/villet flytte på landet som single, nettopp pga av virkeligheten som beskrives i artikkelen. Har ingen dokumenterbar statistikk, men mitt inntrykk er at hvis du har ambisjoner, ønsker utdanning, er single, søker nye perspetiver e.l. så flytter man fra bygda. Gutta har kanskje litt mer som holder de igjen, odel, scooter, sjarken, etc? Så ja, jeg kjenner meg igjen i artikkelen.
Selv hadde jeg derfor med medbrakt, og for oss ble det fullklaff: Livet på landet har gitt oss et mye friere, rikere og lettere liv. Er evig glad jeg hoppa i det.
Dette til tross for ting som:
I Lyngen har vi ikke videregående skole, så straks kidsa er ferdig konfirmert begynner de å planlegge utflyttinga. Få kommer tilbake. Befolkningen har sikkert en nokså lav akademisk kompetanse, lite kulturel innvandring, og høy gjennomsnittlig alder. Faktisk fikk jeg nettopp se en omfattende levekårsundersøkelse der konklusjonen var nokså nedslående: mange røyker, mange mistrives, vi sliter med psykisk helsevern, narkotika, KOLS etc.
Kommunestyret består av 50-60åringer som er født og oppvokst her, men som aldri har brukt naturen her til fritid/moro slik vi gjør (ski/sykkel). I mine øyne er de livstrøtte byråkrater uten særlig perspektiv.
Området er et matfat som har tiltrukket seg folk fra hele Nordkalotten i uår. Vi har all slags sjømat, jakt, kjøttproduksjon, bær, og et nesten unaturlig mildt klima som gjør at vi kan dyrke mye rart her. Mange eldre har fortsatt kunnskaper om foredling av råvarer: de sylter og safter, røyker og tørker, og lager rull og lefser. Desverre er lite av dette tilgjengelig: Det finnes ingen ferskvaredisk på butikken, og likevel finner jeg oppdrettsfiks fra Chile i frysedisken!
Befolkningnen er splittet pga en mangeårig krangel om modernisering i den Læstadianske liturgi. Et vepsebol jeg ikke har rørt i.
Veiene er utrolig dårlige. Dette er ikke noen kampsak for meg, men viktig for mange som bor her. I tillegg til at veikvaliteten er subpar, så stenges veiene stadig pga ras. Sommer som vinter.
Hus og gårder får stå tomme til de forfaller, og færre og færre driver gårdsdrift. Blandingsbruk er det så og si slutt på, så skogene gror igjen, noe som er spesielt irriterende for oss som står mye på ski.
De fleste familier er inngiftet, og alle uttaler seg med sikkerhet om skred og ferdsel i bratt terreng, ikke utifra snøhistologi eller erfaring, men pga storskredet som gikk i 1953, og skremmende historier de fikk høre som barn. De klokeste utsagnene kommer helst i et lys av etterpåklokskap.

Og likvel trives jeg?
Ja, absolutt! I byen visste jeg aldri hva som opptok folk rundt meg. Selv om befolkningen er mindre er jeg mye mer sosial: jeg har plass i huset til å ta imot besøk av slekt og venner, og jeg føler at jeg gjennom jobb, ungdomsarbeid, og min rolle som forelder har fått en rolle i et samfunn som blir sett og verdsatt. Økonomien er betraktelig lettere og mer stabil, både fordi vi er subsidiert til å bo her, men også fordi det ikke finnes så mye å bruke pengene på. Vi lever enkelt, handler brukt, og tenker gjenbruk på en måte som ikke var hensiktsmessig eller gjennomførbar i en liten hybel i byen. Jeg kan måkke snøen hvor jeg vil, og parkere bilen hvor jeg vil, jeg slipper å omringe meg med butikker, kjøpepress, reklame, fulle folk, tiggere, trafikk, rush, upersonlige møter med folk, osv. Vi har gratis frakt fra vinmonopolet.no, kredittkort, nettbutikker og landpostbud som leverer på døra. Jeg kan pisse fra trappa og gå naken forran vinduene. Vi har fått muligheten til å eksperimentere og lære om enkel matproduksjon. Vi har bedre tid, litt objektivt, mye subjektivt. Jeg kan åpne døra og slippe både hunden og barna rett ut. Jeg har plass til sykler, ski, pulk, vogner, skøyter, fiskeutstyr etc til hele familien. Jeg kan bruke alt dette fra døra! Denne nærheten til naturen, og mulighetene til å utforske dette spennende, råe og brutalt vakre området året rundt er kanskje det som gjør at jeg føler at jeg hører til her, og kan utholde nærsagt hva som helst for å få lov til å leve slik. Jeg har en utsikt jeg aldri blir mett på, og jeg er helt bombsikker på at det er bra for helsa å omringe seg med skjønnhet, at sjela har godt av alt som er vakkert! Når jeg ser at ungene har det bra her, og fruen trives, blir det en no-brainer.

Så, er det noe jeg savner fra byen? Nei. På 90min er jeg i Tromsø, på noen timer i Oslo, Bergen eller Trondheim. Der er vi jevnlig, og blir fort mette på bylivet. Ikke er jeg 20 lengre, og ikke er jeg single, så det å gå ut å drikke er liksom ikke så aktuelt lengre. Nå kan jeg heller nyte en god craft beer på verandaen, i fjæra, eller i stua og høre på den musikken jeg vil, så høyt/lavt jeg vil. Shopping? Har aldri vært min greie, men vi har jo nett:-D Som forbruker føler jeg at jeg står sterkere og friere til å få akkurat det produktet jeg vil nå.

P.S Vi ønsker oss flere freshe fruktbare og friluftsinteresserte mennesker her, så har du lyst er det lov å prøve seg som Lyngsværing, bare husk å ta med dama/typen;-)

Det er fordi de sjenerte og innadvendte guttene ikke er selvstendige nok til å klare seg selv i en storby, og syns det er trygt og godt i nærheten av gamle venner og mor og far.
Hadde det ikke vært for dette, så er det nok bedre å være både sjenert og innadvendt i en større by.
Dessuten så er det mye bedre å sykle terreng i større byer, enn det er på små steder som omtrent ikke har stier.

Jeg flytta fra bygda etter videregående. Først studerte jeg i Trondheim, også jobba jeg i Oslo. Jeg var "borte" i nesten ti år. Mens jeg bodde i Oslo fikk jeg meg samboer (fra Østfold) og barn. For to år siden ble vi lei Oslos boligpriser, og begynte innse hvor greit det hadde vært å bo nærmere (barnas) besteforeldre. Ved hjelp av gamle venner fikk jeg et jobbtilbud i min gamle nabobygd det ble vanskelig å si nei til, og samboeren min fikk tilbud i en jobb som passet hennes utdanning i nærheten, så bestemte vi oss for å gi bygda en sjanse. Vi ble enige om å prøve ett år før vi endelig bestemte oss.
Vi flytta til Vågå i februar 2011. Jeg er fra nabobygda Lom. I Vågå skjedde det mye positivt. Vi hadde blant (det vi syns var) en veldig dyktig, karismatisk og handlingskraftig ordfører, og kommunen hadde mål om å skape landets beste skole. Slikt liker småbarnsforeldre. Nå er kanskje bygda mest kjent for saken der ordføreren nå venter på dom i overgrepssaken som preget nyhetene i flere uker i høst.
Til tross for dette har vi aldri angret valget om å flytte hit. Vi trives godt, har kjøpt oss hus (vi hadde fått en liten toroms i Oslo til samme prisen), har fått oss venner og omgangskrets bestående av folk på samme alder, i samme livssituasjon som oss, i lignende jobber og som tidligere har bodd i byen. Dette hadde vi ikke i like stor grad i byen.
Kulturtilbud? Hvor ofte har småbarnsforeldre mulighet til å benytte seg av det uansett egentlig? Nå bor vi så nærme mine foreldre at det i alle fall ikke er noe problem å få barnevakt dersom vi skulle få lyst til noe. Dessuten syns jeg ikke kulturtilbudet er så ille. Vi har feks kino. Forskjellen fra Oslo er at vil du på kino må du gå den dagen i uka det er, og du må se en av de to filmene som går den uka. Helt greit for meg.
Ellers har det blitt mye netthandel etter at vi flytta hit. Og vi har kjøpt oss kaffemaskin.

Men vi ser jo det Aftenposten skriver. Det er veldig få single damer her. Da er det mye flere ungkarer, og de fleste av disse er interessert i enten bil, motorsport, råning og countryfestival eller i fjellsport: klatring, toppturer eller skikjøring.

Tja, høna eller egget. Jeg tror traktoregg nevner det viktigste, relevant og spennende jobb er utslagsgivende for hvor man bosetter seg permanent. Om man ikke får en relevant og greit betalt jobb gidder ikke de høyt utdannede å flytte, så enkelt er det.

At stedene mangler trendy kaféer og sære butikker tror jeg ikke er særlig viktig og slike ting dukker opp når etterspørselen er der. Problemet er at etterspørselen aldri dukker opp fordi de potensielle kundene ikke er tiltrukket av jobb i kommunen eller den ene hjørnesteinsbedriften i bygda.

I overgangsfasen vil nok alltid unge mennesker med et snev av ambisjoner se til større steder, vi kan f.eks. ikke ha universiteter på alle tuster og tuer her i landet (selv om noen prøver å få til nettopp det). Utfordringen er å snappe opp folk i det de skal etablere seg, men om en trygg oppvekst og nærhet til naturen innebærer en kjip jobb flytter ikke folk tilbake. Kulturtilbudet tror jeg er sekundært, men hva vet vel jeg som er fra Oslo?

Samme her. Tilsammen brukte vi ca 1500kr på kaffi i måneden i byen, helt bevisstløst. Noe av det første vi investerte i da vi flytta var derfor en real kaffimaskin, og anser den som nedbetalt for lengst. Å lære mer om kaffi, og ha tilgang på god kaffi har også vært med på å gjøre et helt greit liv enda litt rikere, og jeg er jammen ikke sikker på om dette behovet hadde dukket opp om vi hadde blitt værende i byen der en dobbel cortado aldri er lengre unna enn 37kr.
Når det gjelder kulturtilbud er det svært magert her. Nå har jeg aldri vært noen storforbruker av gallerier og museer, så det er heller ikke noe savn. Nå og da får jeg likevel med meg en konsert eller kinofilm, så det behovet føler jeg blir dekt. Gjennom internett, og særlig her, får jeg også mettet min kulturelle hunger. Vi har et oppegående bibliotek, og i jobben som hjemmesykepleier i distriktet får jeg hørt en del radio og lydbøker. Det gjelder å anpasse seg, og bruke det man har.
Om det er noe jeg savner så må det være flere innflyttere; flere folk i samme båt så og si; litt input fra utsiden; folk med litt perspektiv, og en gnist; ambisiøse mennesker som ser plassen med nye øyne. Det, også en videregående skole som kan holde på bygdas unge, og kanskje til og med tiltrekke seg unge fra resten av landet? Potensialet er stort innen fag/utdanninger som sport, helse, havbruk og friluftsliv. Universitet og høgskuler er jeg enig i at vi kan reise til byen eller utlandet for å finne.

Ingenting. Din byklædd

Jeg tror også traktoregg har truffet spikeren. Selv har jeg tatt valget å flytte til hovedstaden for relevant og spennende jobb (til tider spennende ihvertfall..). At det blir den permanente løsningen er derimot ikke så sikkert

Selvfølgelig. Folk vil jo gjøre det de er gode på, og de fleste ønsker å tjene mest mulig. Selv er jeg sykepleier, og fruen er lærer, så vi får holde på som før, bare at vi tjener mer, betaler mindre skatt og jobber mindre.
I framtiden forøvrig, tror jeg mange jobber kan gjøres fra hvorsomhelst, og man kan ta med seg jobben dit man vil bo. Med billigere, kjappere og mer pålitelig transport, kombinert med alskens nymotens duppedingser som er koblet på nett, så kan man finne på mye teknisk moro på landet også.
Her i Lyngen feks har vi en nyoppstartet bedrift som driver med mashup 3D-printing: http://www.youtube.com/watch?v=o8C2lxlpRRA Jeg er på ingen måte ekspert i faget, men ser for meg at kunde, produsent og leverandør ikke nødvendigvis trenger å befinne seg på samme sted, og slett ikke i en by.
Ser forresten at de søker prosjektleder: http://www.inteklyngen.no/component/cont...tleder-3d-print

Dette var vel kanskje det vi var mest spente på. Kom vi til å møte noen vi følte vi hadde noe til felles med? Kom vi til å møte folk som hadde andre erfaringer enn å bo her? Å møte spennende mennesker er jo kanskje mer kulturelt enn en konsert?

Helt enig. Vi får jo en megadose i mars-mai, da vi blir nedrent av skiturister fra hele den industrielle verden. En høytid!

Jeg har urbanisert fra bøgda (Maura, nannestad kommune) til oslo - kun p.g.a arbe.
Kjenner at detta kun er for en periode. Pris er nesten ikke et argument lengre da prisene stiger som F overallt, men makan tell stygg by Oslo er.

Skal bli deilig når jeg får (forhåpentligvis) muligheten til og jobbe som regionssjef i distrikt norge

For nå er du sjef i Oslo?

Jeg tror faktisk lønn ikke er det viktigste, gitt samme stilling er ikke forskjellene så store at du ikke henter det inn på drastisk lavere bokostnader. Problemet er at jeg evt. må gå fra en meget spennende og faglig relevant jobb til noe som er totalt på siden av hva jeg har studert.

Jokerutdannelsene er lærer og helsefag, som dere har skjønt. Ellers er jeg enig i at mye kan endre seg når flere får muligheten til å jobbe hjemmefra i lengre perioder, men dette er nok begrenset til folk som jobber mye selvstendig på lengre prosjekter. Om alle i en bedrift har hjemmekontor og man har små og kjappe prosjekter med mye samarbeid tror jeg det fort stopper opp.

Til syvende og sist tror jeg veldig små utkantkommuner skal slite hardt med å holde på høyt utdannede mennesker. De er rett og slett ikke store nok til å tiltrekke seg de rette arbeidsgiverne. I regionene rundt storbyene vil nok hybridløsninger med hjemmekontor og pendling bli svært vanlig, men det er jo akkurat det vi ser. Ergo, Østfold teller ikke som bygda, Anders

På 80 og 90 tallet på valle hovin så hadde klanen en fleip gående om at de skulle på trondheim, på sarpsborg, fredrikstad osv osv det var kun et sted i norge som kunne bruke perposisjonen i for by og det var seff oslo resten var på landet

Ikke enda
Tenker bare en dæsj år fram i tid Målbevisst vet du.
Det var bare at forskjellen på jobbtilbud fra bøgda til byen sprika med så mye at jeg gikk fra deltidsansatt på bøgda til avdelingssjef i by´n med fulltidsstilling.

Hva sånne som meg og kona gjør etterhvert er jo ikke så interessant for småbygdene. Det er som nevnt den single dama i 20 åra som er den de vil ha. Jeg tror som nevnt at småsteder som jeg bor feks ikke vil kunne tilfredsstille denne målgruppen, men tror det har lite med kulturtilbud i form av teater museer etc å gjøre. Jeg tror mangelen på shoppingtilbud, trendy steder med folk (gutter) av riktige sorten og en generell "eventyrlyst" er større faktorer. Hvis vi ser oss rundt, minus nord norge, så trenger byen ikke være så innmari stor for at den skal føles stor nok, men småbygder med 3 4 tusen innbyggere føles nok for lite for nevnte målgruppe uansett. Her oppe er Hemsedal et unntak, men de evner ikke å utnytte at det hele tiden dukker opp en masse jenter i 20 åra som kanskje (helt sikkert. jeg har sjekka) kunne tenke seg å bli. Hovedgrunnen er manglende evne/strategi på å lage helårsarbeidsplasser.

Ikke umulig, men jeg er skeptisk til at dette er medfører mer folk i distriktene. Heller det motsatte faktisk.

Jeg har flytta fra bygda, dog i rimelig avstand fra Oslo, til byen. Årsaken er hovedsaklig karriermuligheter, og sekundært at de fleste vennene tenker det samme og dermed også bor i Oslo. Kulturtilbudet er ikke relevant i vurderingen.

Jeg skulle gjerne bodd mer landlig, selv om vi har Nordmarka som nærmeste nabo her på Voksenkollen. Bygdestedene jeg kjenner til er imidlertid lite fristende. Jeg savner flere "suburbane" kvalitetsbygder. Det som ligner mest på idealbygda er steder som Asker og Bærum med ensartet befolkning og et relativt godt servicetilbud og akseptabel nærhet til en storby. Det som mangler er f.eks effektive motorveier som gjør at man kan bo 4-5 mil fra en stor by og pendle inn. Evnt tog for de som er fan av det.

Jeg tror fremtiden består av enda større forskjeller enn i dag;
De akterutseilte bygdene blir mer akterutseilt
De hippe bydelene blir enda hippere (spør ikke meg hvordan)
De stygge bydelene blir styggere
Konsentrasjonen av ensartede innbyggere blir større overalt, de med sosiale problemer hoper seg opp i Groruddalen, mens de med høy utdanning og godt betalte jobber samles enda mer i Oslo vest og Bærum.