Jeg har vanligvis gjort stitchinga (sammensyingen) i Autostitch (som er gratis og funker bra), og deretter redigering i Photoshop. Gratisprogrammet Gimp er like bra, hvis du ikke er godt kjent i Photoshop.
Her er et 180-graders panoramabilde jeg lagde i Torino rett før OL i 2006:
http://folk.ntnu.no/anderfo/pics/2006-02-01-Torino-panorama/index.htmDet ligger flere versjoner der av ulik størrelse, inntil 49 megapiksler. Jeg har printet ut bildet i 465 x 30 cm og det ble veldig bra...
Jeg gjorde "alt" feil, dvs jeg brukte ikke stativ, jeg tok alle 20 bildene i landskapsformat, og jeg låste ikke eksponeringen (ettersom jeg ikke hadde RAW-format tilgjengelig). Det er årsaken til at f.eks. detaljene bak treet er borte.
Dersom jeg skulle gjort noe tilsvarende i dag ville jeg altså brukt portrettformat/høydeformat, satt kamera på stativ, brukt RAW-format og bracketing. Da ville etterarbeidet blitt litt mindre. Men etterarbeidet var ikke enormt - det eneste som var enormt var oppløsningen (ihvertfall for min gamle laptop som brukte 45 minutter på å beskjære bildet og flere timer på oppskarping).
PS. Det kan godt hende at bedre "stitche-programmer" har dukket opp siden 2006, men Autostitch funker bra og er svært enkelt i bruk. Tror jeg gjorde kun 3 steg: 1. Velg at bildene skal beholdes i 100% størrelse (framfor 25% som er standardinnstilling). 2. Velg at bildet skal lagres med minimal JPEG-kompresjon (100% "kvalitet", framfor 75% som er standardinnstilling). 3. Finn bildene og kjør programmet. Resten (klipping, maskering, lysjusteringer o.l.) gjorde jeg altså i Photoshop etterpå.