Kjærgaard innrømmer endelig doping!

Johann Olav Koss, som tok tre gull og satte tre verdensrekorder under OL på hjemmebane, sa:«Under OL på Lillehammer i 1994 hadde jeg ikke hørt om EPO».Med forbehold om at Koss er riktig sitert, er jeg overrasket over at ingen har grepet fatt i dette. Selv begynte jeg å skrive om EPO her i avisen fem år før OL på Lillehammer, etter at forskere ved Karolinska sjukhuset i Sverige gjennom forsøk hadde påvist at langrennsløpere kunne forbedre seg med to minutter på en 15 kilometer dersom de brukte dette syntetiske bloddopingmiddelet, som altså ikke kunne detekteres i tester.Syklisten Bo André Namtvedt fortalte Aftenposten sist uke at han ble tilbud EPO allerede i 1990.Som idrettsutøver var det helt usannsynlig at Koss ikke visste om legemiddelet EPO. Når vi i tillegg vet at han studerte medisin, faller det på sin egen urimelighet.

http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=10062773

Koss ønsker alle kortene på bordet fra norske utøvere på 90-tallet! Et positivt initiativ

Angående Koss:
Når jeg gikk på krigsskolen i 1994 hadde vi et seminar som omhandlet narko og dop i militærleire. Spennende foredrag og vi fikk sniffe litt på hvordan en god tjall luktet. Det var HELT ukjent for de fleste av oss.

Det som var mest interessant var at denne majoren fra Narko Sør (forsvarets narkopoliti) var ganske klar på at man hadde bevis (BEVIS) for at en av norges beste utøvere under OL på Lillehammer hadde dopet seg. Ettersom det ikke var kriminelt å ta inn doping til landet, så ble det ikke agert på dette.

Han nevnte ikke navn, men jeg var helt klart av den oppfatning at det var Koss det var snakk om.

Jeg understreker følgende:
Jeg beskylder ikke Koss for doping. Jeg gjenforteller noe jeg har opplevd.

Helter er viktig å ha. De blir i mange tilfeller fremstilt med helgenaktige egenskaper. Sannheten er at de er vanlige mennesker med fysiske talenter, og forøvrig så agerer de riktig og galt som folk flest. Fallhøyden er større jo mer populær man er. Trist, men sant.

Jeg blir skuffet av Steffen, men jeg fordømmer han ikke. De av dere som mener at man bør spytte på ham på gaten bør ærlig talt skjerpe dere. Det er noe som skjedde for over 10 år siden!!

Hvis man har dopet seg med viten og vilje, og i tillegg fremstår som en frontfigur for å granske egen og andres fortid - for å fjerne tvil rundt prestasjonene som er oppnådd, ja da er det tidenes karakter selvmord vi er vitne til.

Er det virkelig en gåte?

N) Den norske toppidretten er tuftet på en grunnmur av bredde- og mosjonsidrett med det frivillige vesen som hoveddrivkraft. "Nasjonalidrettene" har vært langrenn, løping og ballspill som i hine og hårde dager i Norge ikke var noe stort levebrød i seg selv men noe man drev ved siden av jobb.

E) Europa og USA har mye lenger tradisjon for profesjonell idrett som underholdning, hvor profesjonelle arrangører hyrer inn profesjonelle utøvere til å lage sirkus (boksing, banesykling, ballspill i profesjonell form, osv)

N) I Norge har statlig støtte til idretten samt statlig støtte til utdanning gjort det mye lettere å ta utdannelse ved siden av idretten, noe som fjerner mye av presset på utøverne.

E) Europeiske land har ikke den rikdom vi er vant til og det er en mye mer "do or die" realitet. De som satser på idretten, har ofte dette som eneste sjanse i livet. Presset er enormt.

N) For å opprettholde støtten i folket og staten og for å holde liv i idretten er det helt kritisk at våre topputøvere, enten det er ballspill eller vintersport, representerer rene, ærlige idoler for den bredden de rekrutterer fra, da særlig langrenn og alpint er nært knyttet til bruk og forvaltning av natur osv osv. Norge har derfor vært veldig tidlig ute med antidpoing-policy fra flere tiår tilbake.

E) Europa har alltid hatt en profesjonell (i økonomisk forstand) tilnærming til toppidrett og det er viktig å vise at det betaler seg å være suksessrik. Vinnerne er ofte mer "superstars" og breiale, da de symboliserer styrke og overlegenhet. Noe vi av en eller annen grunn har begynt å sette pris på at våre utøvere, for eksempel enkelte skiløpere, har begynt å adoptere.

Kort sagt har NIF sin strategi for idrett vært renhet, ærlighet, norsk natur, fjell, fjord og ja vi elsker, mens Europa og USA sin strategi er at toppidrett skal være big business.

Vi er ikke unike når det gjelder dette. Sverige har vel omtrent samme tilnærming som oss.

DERFOR er det mer sannsynlig at en vellykket norsk eller svensk utøver er dopingfri - fordi de kommer fra en kultur som står for renhet og fair play fra bunnen av.

Jeg vil ikke påstå at Europeere er mer umoralske enn oss. På ingen måte. Men for dem, som er oppvokst med flere apotek i gata enn bladkiosker, og hvor bruk av reseptfri medisin mot alt fra kløe i nesa til antibiotikakurer for det meste, så er det kortere vei å trekke på skuldrene og si at hvis disse proffa skal overleve tre uker med ekstrem sykling, så må de for svingende få lov til å bruke preparater som hjelper dem gjennom det... (fritt sitert etter en belgier jeg kjenner)

Forøvrig: Jeg synes deter helt ok at folk stiller spørsmålstegn til norske utøvere. På denne måten holder vi norsk idrett på tåhev. Men man må holde seg for god til å forsøke å "plante sannheter" om utøvere, når man står totalt uten noen form for belegg eller begrunnelse til det. Jeg har mange ganger etterlyst litt normal rettsprinsipp også innen idretten. Man er faktisk uskyldig til det motsatte er bevist i alle andre sammenhenger.

At man legger frem de ryktene man har hørt må være helt greit, når man sier at det er det det er, nemlig rykter.

Det er det ikke.

Vi kan ikke ha det slik at man er doper - til man har bevist uskyld innen idretten. Da får vi heller forbanne jævlene som blir tatt - NÅR de blir tatt.

Ja, men slik er det faktisk blitt. Du må bevise din uskyld.

Hva skal de som det blir kastet tvil rundt si/gjøre for å bli trodd?

Hvis vi slutter å tro på at det eksisterer rene utøvere, ja da er meningen med idrett sporløst borte.

Han har vel nesten fått nok straff allerede og vil vel fortsette å få det resten av livet. Med all den jugingen han har bedrevet er det jo ingen som vil ta i han med ildtang på mange år.