2012 sesongen

a/ Norsk suksess i OL /TdF var vel egentlig forventet og kom ikke som noen overraskelse. Det som derimot overrasker er den imponerende fremgangen som engelkskmennene har hatt. Jeg har ikke nærmere kunnskap om dette men når man ser på kjøredisiplinen, teamworket mm så er mitt inntrykk at de må besitte en enorm kompetanse på pedagogikk og treningsmetodikk , kanskje også noe på utstyrsfronten (?). Kan hende har vi en del av det samme her til lands, men jeg tror vi har mye å lære fra England.

b/ Det omfattende antidopingarbeidet har hatt tydelig virkning. Man ser ikke lengre disse crazy enkeltmannsrykkene i fjellene, langspurtene over enhver fornuftig terskel mv. Derfor blir mitt bilde slik at det nå handler om en reell og fair konkurranse mellom rene utøvere.
Prisen er - og det er galt å si det - at det blir litt "kjedeligere" ?

Dette er nok ingen overraskelse. British Cycling og Dave Brailsford har dominert banesyklingen i en årrekke og hatt et imponerende opplegg for rytterne. At de fikk suksess også på veien når de først satset på det er naturlig med tanke på arbeidet bak og den vitenskapelige tilnærmingen til alt på to hjul.



Jeg synes hverken Giroen, Vueltaen eller klassikerne var kjedelige, tvert imot. TdF har vært "kjedelig" i en årrekke, men fortsatt verdt å følge med på.

Wiggins hadde flaks med at Evans var ute av form og at verken Rodriguez eller Contador var med i årets versjon av Tdf.
Så neste år styrer nok Wiggins unna Tdf for å slippe møte de gutta i storform

tja, et organisert dopingprogram vil gi deg nøyaktig samme situasjon : tenk US Postal fjelltoget.
det vi ser som gjør det noe kjedeligere er at rytterne ser ikke på veien men bare SRM-displayet for ikke å gå i den røde sonen.
a/ fordi de er rene.
b/ fordi de vet at mange vil regne seg fram til hva som er mistenkelig ( umulig) power output.

Må si meg enig i at (formodentlig) mindre dop gjør etapperittene mindre underholdende.
Det skjer jo sjeldent noe interessant (for sammenlagsfavorittene) i fellesstartene, og dermed avgjøres alt på noen få tempoetapper, (hvor utfallet er forholdsvis forutsigbart blant de rytterne som ikke er skadet eller syke).
Fordelen av å ligge i felt er jo så enorm at det skal ganske mye PED til, (betydelig bedre og mer systematisk bruk enn de som holder farten i feltet), for at en eller flere supermenn skal kunne sykle fra et felt som virkelig prøver å forhindre at det skjer.

Kanskje noe må gjøres med konkurranseformen.
Jeg hørte rykter om bakketempo i TdF til neste år. Det kan jo være noe som gir utslag?
Men hva kan gjøres på fellesstartene da?
Kanskje legge inn noen flere lange og harde klassikeretapper. Og heller gjøre massespurtetappene litt kortere og enklere.
For de flate etappene der det allikevel blir massespurt er det jo litt unødvendig (fra publikum sitt ståsted) at de først skal sykle en 5-timers tur før det begynner å skje noe.

Sett fra tv-publikumets side kanskje, men oppi det hele gjelder jo også at det er Giro, Tour og Vuelta vi snakker om. De skal legge bak seg over 300 mil landet rundt og alle regioner skal få sitt.

Joda, det har du selvsagt rett i - (og ja, jeg mente egoistisk nok "tv-publikum).
Men hovedtanken min med å forslå korte flate etapper var å utsette rytterne for litt mindre slitasje, slik at de kunne tåle lengre og tøffere etapper andre dager - i terreng som gjør det vanskeligere å holde feltet samlet, slik at sammenlagtfavorittene faktisk må stå på litt, og ikke bare kan kan ligge pakket inn i feltet og spare krefter til tempoetappene.

Av "crazy enkeltmannsrykk" i fjellene har Andy Schleck og Contador kommet med hvert sitt mer eller mindre utrolige bidrag de siste to sesongene, senest med Contadors seier til Fuente Dé i vueltaen. De Gendt på Stelvio i giroen stod heller ikke tilbake for mye.

Kan godt hende at det har blitt renere, men jeg er sterkt uenig i at det har blitt kjedeligere. Sikker på at det ikke er nostalgien som tar overhånd? Alt var jo bedre før.

Er det noen som tror at akkurat disse to herrene er/var rene da
Det blir jo spennende å se om de går i fella til neste år.

kjedeligere er nok ikke det rette ordet - skal vi heller si mindre spennende? Og ja - kan hende er det litt nostalgi inne i bildet også! Men poenget står der likevel -- at noe av det overraksende / ekstraordinære er delvis borte..

Nei, så naive er det nok få som er. Indikerte vel ikke det jeg heller.



Dette blir subjektivt, men jeg er fortsatt uenig. 2012-utgavene av både giroen og vueltaen er de mest spennende jeg har sett, hvilket overskygger det faktum at touren var grisekjedelig. Hesjedal i giroen, Iglinsky i Liege, Vino i OL og Contadors snuopperasjon i vueltaen er overraskelser i noen av de største rittene, som i mine øyne feier vekk enhver påstand om at proffsykling er forutsigbart. Ekstraordinære prestasjoner er ekstraordinære nettopp fordi de ikke forekommer ofte, men hvis jeg skal ta én fra 2012-sesongen: Boonen i Roubaix.