Bedre til å sykle i flatt terreng.

Hei. Som relativt fersk syklist i konkurranse sammenheng har eg funnet ut at eg må bli betre på å sykle på flater. Har sykla 5 konkuransser totalt nå og syns det er fantastisk morro.

MEN, la oss ta Birken som eksempel.. Oppover til Skramstad funker det veldig bra, bra puls, bra fart og et bra hode. Kommer oppover på flatene etter Djuposet så begynner problemene for meg. Det går bare ikke fort nok. Føler meg pigg, beina er gode men føles som om det går like fort oppover som bortover.

På første mellomtid på Birken hadde eg gj.snitt.fart på 19.9km/t, mens på andre (der det har vert både bratt nedover, gå parti og en del flater er gj.snitt.farten bare 21km/t. Sjølvsagt trekker gåpartiet ned gjn.snitt farten en del, men at det bare er 1.1km/t syns eg er lavt..

Noen her som kan hjelpe meg litt på vei på kva eg burde trene mere på frem mot neste sesong?

T.

Som fersk syklist bruker man en tid på å opparbeide sykkelmusklatur og utnyttelse av ett tilnærmet "rundtråkk".
Så i bunn å grunn er det bare å fortsette å sykle en del...

Det kan være smart å trene på en del lengre intervaller på flatene, så finn noen steder du kan kjøre sletter på rundt 10 min rundt terskelpulsen din. Kjør 3-4 slike intervaller på ei økt, med noen min i mellom.

Styrketråkk har vært mye diskutert effekt av, men jeg mener den funker bra for å finne ut hvordan trykke og dra i tråkket best mulig, samt det vekker sykkelmusklaturen du er på jakt etter.

Men å sykle en god del km, er som nevnt den beste nøkkelen :-)

Det er veldig enkelt. Du må sykle mer og trøkke skikkelig til, ofte.

Enig, sykle mer og hardere. Som nevnt ovenfor - ta noen langdrag. Altså hvor du kjører på/opp mot syregrensen i 10-15 minutters drag.

Jeg har trent veldig mye intervall i oppoverbakker, men jeg har ikke tatt meg tid til å trene intervall på flatmark. personlig tror jeg dette har fått konsekvenser for gjennomsnittshastigheten jeg klarer å holde, både totalt sett og på flatmark. Eksempelvis stivner jeg når jeg kommer opp i 180 i puls på flatmark, mens jeg har hatt 195 i puls i oppoverbakker.

Som de andre skriver tror jeg det derfor vil være lurt å trene mer intervall på flatmark, for å få opp melkesyreterskelen.

Jeg har også et inntrykk av at det kan være lurt å ha litt mindre fart oppover, og ta det igjen bortover. Det viktigste er egentlig å finne ut hvor hardt man kan sykle uten å pådra seg melkesyre. Jeg så på programmet puls her om dagen, og han ene personen som skulle være med i Norseman pådro seg melkesyre allerede ved en puls på 140ish... Vet ikke makspulsen hans, men det syns jeg var veldig lav puls for å pådra seg melkesyre.

Men det gir også en tankevekker om at man bør være oppmerksom på hvor hardt man faktisk kan sykle uten å pådra seg melkesyre. Jeg tror hvertfall jeg har mye mer å hente på å trene mer på relativt flate partier enn i oppoverbakker nå, ettersom jeg allerede har trent så mye intervall oppover, og dermed har en ganske melkesyreterskel oppover.

Er det mulig å ha en annen melkesyreterskel oppover i forhold til bortover? Stemmer det? Vil ikke det i så fall innebære at de terskeltestene man tar på feks melkesyrefabrikken ikke er anvendelig i bakker?

Det er for de fleste lettere å pushe seg oppover enn bortover. Oppover kommer intensiteten delvis av seg selv (er det bratt nok stopper man opp om man ikke tråkker hardt nok), mens man bortover hele tiden må fokusere på å holde et jevnt høyt trøkk om man skal komme like høyt opp i puls.

Nådde min makspuls på en test 10 km tempo for noen uker siden, tilnærmet flatt terreng, kanskje 20 høydemeter på 10km med vending. Det var også første gang jeg gjorde en slik test, og er heller ikke noen ræser.

For min del er det altså fullt mulig å oppnå bra intenstet og høy puls på flata også, litt overraskende. Nå skal det sies at det ikke er lange bakker her i øsfold slik at jeg nok aldri har hatt muligheten til å oppnå maks puls i de. Sammenligningen blir ikke helt riktig men likevel.

Gjelder nok å bare bite tenna sammen å prøve holde trøkket oppe selv om det gjør vondt, titte ofte på fartsmåleren og prøve å holde farta man har bestemt seg for. Er en god del psyke også dette tror jeg.

Er da nok bakker få maks puls i hvis man tar i litt her i Østfold også...Både terreng og landevei.

Jeg kan ikke svare riktig på dette, for akkurat det vet jeg ikke. Men jeg vet at jeg stivner når jeg når 180 i puls bortover, mens oppover kan jeg lett holde 180 i puls i mer enn 10min.

Men, det kan ha noe med watt å gjøre. Men som sagt, jeg kan ikke svare på hvorfor det skjer med meg.

Jeg har også litt forskjellig følelse bortover og oppover.

Jeg har mentalt arkivert det som at oppover vil sykkelen hjelpe til å holde et pedaltrykk, siden jeg ville glidd bakover om jeg ikke gjorde noen innsats selv. Bortover får jeg ikke samme hjelp til å holde intensitet, og det kan være mindre trykk i deler av pedalbevegelsen. Dermed er ikke belastningen på beina helt lik.

Er det riktig? Mulig det, men det er i det minste en helt unøyaktig beskrivelse. Siden konklusjonen er å trene på flater i tillegg til i bakker og dette virker har jeg ikke giddet gå årsakene nøyere etter i sømmene